Johannes 14:8
Filip sa til ham: Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss.
Filip sa til ham: Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss.
Filip sier til ham: Herre, vis oss Far, så er det nok for oss.
Filip sier til ham: Herre, vis oss Far, så er det nok for oss.
Filip sier til ham: Herre, vis oss Far, så er det nok for oss.
Filippus sier til ham: Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.
Filip sa til ham: Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss.
Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, det er nok for oss.
Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss.
Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss.
Filip sa til ham: Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.
Filip sier til ham: 'Herre, vis oss Faderen, så skal det være nok for oss.'
Filip sier til ham: «Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.»
Filip sier til ham: «Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.»
Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss.
Philip said to him, 'Lord, show us the Father, and that will be enough for us.'
Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss.
Philippus siger til ham: Herre! viis os Faderen, og det er os nok.
Philip saith unto him, Lord, shew us the Father, and it sufficeth us.
Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.
Philip said to him, Lord, show us the Father, and it is enough for us.
Filip sier til ham: "Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss."
Filip sa til ham: «Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss.»
Filip sier til ham: Herre, vis oss Faderen, så er det nok for oss.
Filip sa til ham: Herre, la oss få se Faderen, så er vi fornøyd.
Philip sayd vnto him: Lorde shew vs the father and it suffiseth vs.
Philippe sayde vnto him: LORDE, shewe vs the father, and it sufficeth vs.
Philippe sayd vnto him, Lord, shewe vs thy Father, and it sufficeth vs.
Philip sayth vnto hym: Lorde, shewe vs the father, and it suffiseth vs.
Philip saith unto him, Lord, shew us the Father, and it sufficeth us.
Philip said to him, "Lord, show us the Father, and that will be enough for us."
Philip saith to him, `Sir, shew to us the Father, and it is enough for us;'
Philip saith unto him, Lord, show us the Father, and it sufficeth us.
Philip saith unto him, Lord, show us the Father, and it sufficeth us.
Philip said to him, Lord, let us see the Father, and we have need of nothing more.
Philip said to him, "Lord, show us the Father, and that will be enough for us."
Philip said,“Lord, show us the Father, and we will be content.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Jesus svarte: Har jeg vært så lenge sammen med dere, og allikevel kjenner du meg ikke, Filip? Den som har sett meg, har sett Faderen; hvordan kan du så si: Vis oss Faderen?
10Tror du ikke at jeg er i Faderen, og Faderen er i meg? De ordene jeg sier til dere, taler jeg ikke av meg selv; men Faderen som bor i meg, han gjør gjerningene.
11Tro meg at jeg er i Faderen, og Faderen er i meg; eller tro meg for selve gjerningene.
4Og hvor jeg går, vet dere, og veien vet dere.
5Thomas sa til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går; hvordan kan vi da vite veien?
6Jesus sa til ham: Jeg er veien, sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.
7Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far; fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.
46Ikke at noen har sett Faderen, unntatt han som er fra Gud; han har sett Faderen.
21Disse kom derfor til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og ifra ham ba de og sa: Vi ønsker å se Jesus.
22Filip gikk og fortalte Andreas; og igjen sa Andreas og Filip til Jesus.
19Da sa de til ham: Hvor er din Far? Jesus svarte: Dere kjenner hverken meg eller min Far; hvis dere kjente meg, ville dere også kjent min Far.
20Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og dere i meg, og jeg i dere.
21Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg; og den som elsker meg, skal bli elsket av min Far, og jeg vil elske ham og åpenbare meg for ham.
22Judas, ikke Iskariot, sa til ham: Herre, hvordan er det at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden?
23Jesus svarte og sa til ham: Den som elsker meg, vil holde mitt ord; og min Far vil elske ham, og vi vil komme til ham og gjøre vår bolig hos ham.
25Disse ting har jeg talt til dere i lignelser; men tiden kommer da jeg ikke lenger vil tale til dere i lignelser, men jeg skal åpenbare dere tydelig om Faderen.
5Da Jesus løftet opp sine øyne og så en stor mengde komme til ham, sa han til Filip: "Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan spise?"
6Og dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre.
7Filip svarte ham: "To hundre denarer med brød er ikke tilstrekkelig for dem, slik at hver av dem kan få litt."
26Ja, Far; for slik syntes det godt i dine øyne.
27Alle ting er overgitt meg av min Far, og ingen kjenner Sønnen uten Faderen; heller ikke kjenner noen Faderen, unntatt Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare ham for.
29Hans disipler sa til ham, Se, nå taler du åpent, og sier ikke lenger noen lignelse.
30Nå vet vi at du vet alt, og trenger ikke at noen spør deg; på dette tror vi at du er kommet fra Gud.
8Vær derfor ikke lik dem, for deres Far vet hva dere trenger før dere ber ham.
37Og Jesus sa til ham: Du har både sett ham, og det er han som taler til deg.
45Og den som ser meg, ser ham som sendte meg.
31Men for at verden skal vite at jeg elsker Faderen, og slik som Faderen har befalt meg, slik gjør jeg. Stå opp, la oss gå herfra.
43Dagen etter ville Jesus dra ut til Galilea, og fant Filip, og sa til ham: «Følg meg.»
23Jeg i dem, og du i meg, for at de må være fullkomne til ett; og for at verden skal kjenne at du har sendt meg, og har elsket dem, som du har elsket meg.
24Far, jeg vil at de også, som du har gitt meg, skal være med meg der jeg er; for at de kan se min herlighet, som du har gitt meg; for du har elsket meg før verdens grunnvoll la.
25O rettferdige Far, verden har ikke kjent deg; men jeg har kjent deg, og disse har kjent at du har sendt meg.
18Ingen har sett Gud noen gang; den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklart ham.
38Og de sa: Herre, se, her er to sverd. Han sa til dem: Det er nok.
28Da sa Jesus til dem: Når dere har hevet opp Menneskesønnen, da skal dere vite at jeg er den jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv; men som min Far har lært meg, taler jeg disse tingene.
15Alt det Faderen har, er mitt; derfor sa jeg, at han skal ta av mitt og forkynne det for dere.
16En liten stund, så ser dere meg ikke: og igjen, en liten stund, så skal dere se meg, fordi jeg går til Faderen.
28Dere har hørt at jeg sa til dere: Jeg går bort, og kommer igjen til dere. Hvis dere hadde elsket meg, ville dere ha gledet dere over at jeg sa: Jeg går til Faderen, for min Far er større enn jeg.
30Jeg og min Far er ett.
28Og Thomas svarte og sa til ham: "Min Herre og min Gud."
30Og Filip løp dit til ham, og hørte ham lese profeten Jesaja, og sa: "Forstår du det du leser?"
31Og han sa: "Hvordan kan jeg, dersom ikke noen veileder meg?" Og han ba Filip at han måtte komme opp og sitte med ham.
4Da svarte Peter og sa til Jesus: Herre, det er godt for oss å være her; hvis du vil, la oss lage tre hytter her: en for deg, en for Moses, og en for Elias.
55Likevel har dere ikke kjent ham; men jeg kjenner ham; og hvis jeg skulle si at jeg ikke kjenner ham, ville jeg være en løgner som dere; men jeg kjenner ham og holder hans ord.
56Deres far Abraham gledet seg over å se min dag; og han så den og ble glad.
38Jeg taler det jeg har sett hos min Far; og dere gjør det dere har sett hos deres far.
22Alle ting er overgitt meg av min Far, og ingen kjenner hvem Sønnen er, uten Faderen; og hvem Faderen er, uten Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare ham for.
35Så åpnet Filip sin munn og begynte fra den samme skrift og forkynte for ham Jesus.
19Nå visste Jesus at de ønsket å spørre ham, og han sa til dem, Søker dere blant dere selv om det jeg sa, En liten stund, så ser dere meg ikke: og igjen, en liten stund, så skal dere se meg?
8Jesus svarte: Jeg har sagt dere at jeg er han. Dersom dere leter etter meg, så la disse gå.
21For at de alle må være ett; slik som du, Far, er i meg, og jeg i deg, at de også må være ett i oss: for at verden kan tro at du har sendt meg.