Lukas 8:24
Og de kom til ham og vekket ham og sa, Mester, Mester, vi går under. Da sto han opp og irettesatte vinden og vannets raserianfall: og de stilnet, og det ble ro.
Tilleggsressurser
Andre oversettelser
Norsk KJV Aug 2025
De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.
Norsk lingvistic Aug 2025
Da gikk de bort og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; de la seg, og det ble stille.
Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)
De gikk bort og vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene; da la det seg, og det ble blikk stille.
NT, oversatt fra gresk
De gikk til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under! Men han reiste seg og talte strengt til vinden og til bølgene, og de stilnet, og det ble ro.
Norsk King James
Og de kom til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under. Da stod han opp og irettesatte vinden og vannets raseri; og det opphørte, og det ble stille.
Modernisert Norsk Bibel 1866
De gikk til ham, vekket ham og sa: Mester, Mester, vi går under! Da reiste han seg og befalte vinden og bølgene, og det ble stille.
KJV/Textus Receptus til norsk
De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi omkommer. Da reiste han seg og truet vinden og bølgene; og de la seg, og det ble blikk stille.
Den norske oversettelsen av Det Nye Testamente
De gikk da bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går til grunne. Han sto opp og befalte vinden og vannets bølger, og de roet seg, og det ble stille.
Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611
De gikk bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under. Da reiste han seg og truet vinden og vannets flodbølge, og de stilnet, og alt ble rolig.
o3-mini KJV Norsk
Disiplene gikk til ham og vekket ham: «Mester, mester, vi går til grunne!» Han reiste seg, gjenklaget vinden og bølgene, og straks stilnet de, slik at det ble rolig.
gpt4.5-preview
De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.
En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)
De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.
Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst
De gikk til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.
Linguistic Bible Translation from Source Texts
The disciples went to Him and woke Him up, saying, "Master, Master, we’re going to drown!" He got up, rebuked the wind and the raging waters, and they subsided, and it became calm.
NT, oversatt fra gresk Aug2024
De gikk bort og vekket ham og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han reiste seg og truet vinden og stormen; de la seg, og det ble stille.
Original Norsk Bibel 1866
Da traadte de til ham, og vakte ham op og sagde: Mester! Mester! vi forgaae. Men han stod op og truede Vinden og Vandets Bølger; og de lagde sig, og det blev blikstille.
King James Version 1769 (Standard Version)
And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.
KJV 1769 norsk
Og de kom til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Da sto han opp og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.
KJV1611 – Modern English
And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.
Norsk oversettelse av Webster
De kom til ham og vekket ham, og sa: "Mester, mester, vi går under!" Han våknet, bød vinden og vannets bølger å roe seg, og de stilnet, og det ble stillhet.
Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation
Og de gikk til ham og vekket ham, og sa, 'Mester, mester, vi går under;' men han reiste seg, trøstet vinden og vanns bølger, og det ble stille.
Norsk oversettelse av ASV1901
De gikk da bort og vekket han opp og sa: Mester, mester, vi omkommer! Han reiste seg, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.
Norsk oversettelse av BBE
Da kom de til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han våknet og truet vinden og bølgene, og stormen la seg, og det ble stille.
American Standard Version with Strong's Numbers
And{G1161} they came to him,{G4334} and awoke{G1326} him,{G846} saying,{G3004} Master,{G1988} master,{G1988} we perish.{G622} And{G1161} he awoke,{G1453} and rebuked{G2008} the wind{G417} and{G2532} the raging{G2830} of the water:{G5204} and{G2532} they ceased,{G3973} and{G2532} there was{G1096} a calm.{G1055}
King James Version with Strong's Numbers
And{G1161} they came to him{G4334}{(G5631)}, and awoke{G1326}{(G5656)} him{G846}, saying{G3004}{(G5723)}, Master{G1988}, master{G1988}, we perish{G622}{(G5731)}. Then{G1161} he arose{G1453}{(G5685)}, and rebuked{G2008}{(G5656)} the wind{G417} and{G2532} the raging{G2830} of the water{G5204}: and{G2532} they ceased{G3973}{(G5668)}, and{G2532} there was{G1096}{(G5633)} a calm{G1055}.
Tyndale Bible (1526/1534)
And they went to him and awoke him sayinge: Master Master we are loost. Then he arose and rebuked the wynde and the tempest of water and they ceased and it wexed calme.
Coverdale Bible (1535)
Then wete they vnto him, and waked him vp, & sayde: Master master, we perishe. Then he arose, and rebuked the wynde, and the tepest of water, and they ceassed, and it waxed calme.
Geneva Bible (1560)
Then they went to him, and awoke him, saying, Master, Master, we perish; he arose, and rebuked the winde, and the waues of water: and they ceased, and it was calme.
Bishops' Bible (1568)
And they came to hym, and awoke hym, saying: Maister, Maister, we are lost. Then he arose, and rebuked the wynde, & the tempest of water, and they ceassed, and it waxed calme.
Authorized King James Version (1611)
And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. Then he arose, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.
Webster's Bible (1833)
They came to him, and awoke him, saying, "Master, master, we are dying!" He awoke, and rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and it was calm.
Young's Literal Translation (1862/1898)
And having come near, they awoke him, saying, `Master, master, we perish;' and he, having arisen, rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and there came a calm,
American Standard Version (1901)
And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. And he awoke, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.
American Standard Version (1901)
And they came to him, and awoke him, saying, Master, master, we perish. And he awoke, and rebuked the wind and the raging of the water: and they ceased, and there was a calm.
Bible in Basic English (1941)
Then they came to him and, awaking him out of his sleep, said, Master, Master, destruction is near. And he, when he was awake, gave orders to the wind and the rolling waves, and the storm came to an end, and all was calm.
World English Bible (2000)
They came to him, and awoke him, saying, "Master, master, we are dying!" He awoke, and rebuked the wind and the raging of the water, and they ceased, and it was calm.
NET Bible® (New English Translation)
They came and woke him, saying,“Master, Master, we are about to die!” So he got up and rebuked the wind and the raging waves; they died down, and it was calm.
Henviste vers
- Luk 4:39 : 39 Og han sto over henne og talte til feberen; og den forlot henne; og straks reiste hun seg opp og tjente dem.
- 2 Kor 1:9-9 : 9 Men vi hadde dommen over døden i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppreiser de døde: 10 Som reddet oss fra så stor en død, og redder oss; i ham har vi håpet om at han også fremdeles vil frelse oss;
- Matt 14:30 : 30 Men da han så vinden blase, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!»
- Luk 5:5 : 5 Simon svarte og sa til ham: Mester, vi har arbeidet hele natten og ikke fått noe; men på ditt ord vil jeg slippe ned nettet.
- Joh 2:2-6 : 2 Både Jesus og hans disipler var innbudt til bryllupet. 3 Og da de manglet vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin. 4 Jesus sa til henne: Kvinne, hva har jeg med deg å gjøre? Min time er ennå ikke kommet. 5 Hans mor sa til tjenerne: Hva han sier til dere, det skal dere gjøre. 6 Der stod det seks steinkrukker, til jødenes renselse, hver med rom til to eller tre måter.
Lignende vers (AI)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
- Matt 8:23-275 vers90%
23 Og da han gikk om bord i et skip, fulgte disiplene hans ham.
24 Og se, det oppstod en stor storm på havet, så skipet ble dekket av bølgene; men han sov.
25 Og disiplene kom til ham og vekket ham og sa, Herre, frels oss; vi går under.
26 Og han sa til dem, Hvorfor er dere redde, dere med liten tro? Så reiste han seg og irettesatte vindene og havet; og det ble stor stillhet.
27 Men mennene undret seg og sa, Hva slags mann er dette, at selv vindene og havet adlyder ham?
- Mark 4:35-417 vers90%
35 Og samme dag, da kvelden var kommet, sa han til dem, La oss krysse over til den andre siden.
36 Og da de hadde sendt bort mengden, tok de ham slik som han var i båten. Og det var også med ham andre små båter.
37 Og det oppsto et stort vindkast, og bølgene slo inn i båten, slik at den nå var fullt av vann.
38 Og han var i akterskipet, sovende på en pute; og de vekket ham, og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?
39 Og han sto opp, og irettesatte vinden, og sa til havet, Vær stille, vær stille. Og vinden stilnet, og det ble stor fred.
40 Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?
41 Og de fryktet stort, og sa til hverandre, Hvem er dette, som til og med vinden og havet adlyder?
- Luk 8:22-232 vers88%
22 Og det skjedde en dag at han gikk om bord i et skip med disiplene sine; og han sa til dem, La oss seile over til den andre siden av sjøen. Og de la ut.
23 Men mens de seilte, falt han i søvn: og det kom en storm av vind på sjøen; og de ble fylt med vann, og var i fare.
- Luk 8:25-262 vers88%
25 Og han sa til dem, Hvor er deres tro? Og de ble redde og undret seg og sa til hverandre, Hvilken slags menneske er dette! for han befaler både vinden og vannet, og de adlyder ham.
26 Og de kom til Gadarenes land, som ligger overfor Galilea.
- Matt 14:24-3411 vers84%
24 Men båten var allerede midt i sjøen, plaget av bølger; for vinden var imot.
25 Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26 Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de urolige og sa: «Det er et spøkelse!» Og av frykt ropte de.
27 Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redd!»
28 Og Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, befall meg å komme til deg på vannet.»
29 Og han sa: «Kom!» Og da Peter var steget ned av båten, gikk han på vannet for å komme til Jesus.
30 Men da han så vinden blase, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han og sa: «Herre, frels meg!»
31 Og straks rakte Jesus ut hånden, greip ham og sa til ham: «Du Lite troende, hvorfor tvilte du?»
32 Og da de var kommet opp i båten, stilnet vinden.
33 Da de som var i båten, kom og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
34 Og da de hadde krysset over, kom de til landet Gennesaret.
- Mark 6:47-515 vers81%
47 Og da kvelden kom, var båten midt i sjøen, og han alene på land.
48 Og han så dem slite med å ro; for vinden var mot dem; og omtrent ved fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende over sjøen, og ville gå forbi dem.
49 Men da de så ham gående på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og skrek.
50 For de så ham alle og ble urolige. Og straks talte han til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde."
51 Og han gikk opp til dem i båten, og vinden stilnet; og de ble meget forundret i seg selv, og undret seg.
- Joh 6:17-215 vers80%
17 Og de gikk om bord i en båt og dro over sjøen mot Kapernaum. Og det var allerede mørkt, og Jesus hadde ikke kommet til dem.
18 Og sjøen reiste seg på grunn av en stor vind som blåste.
19 Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten; og de ble redde.
20 Men han sa til dem: "Jeg er; vær ikke redde."
21 Da ville de gjerne ta ham inn i båten, og straks ble båten ved land dit de skulle.
- 73%
7 Og Jesus kom og berørte dem og sa: Stå opp, og vær ikke redde.
- 72%
41 Og da defalt de på et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forsiden satt fast, og ble stående ubevegelig, men akterenden ble brutt opp av bølgene.
- 72%
14 Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en kraftig vind, kalt Euroklidon.
- 72%
7 Og de signaliserte til sine partnere i den andre båten om å komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.
- 72%
13 Og han forlot dem og gikk igjen ombord i båten og dro til den andre siden.