Romerne 11:20
Vel; de ble brutt av på grunn av vantro, men du står ved tro. Vær ikke høylytt, men frykt!
Vel; de ble brutt av på grunn av vantro, men du står ved tro. Vær ikke høylytt, men frykt!
Rett nok. På grunn av vantro ble de brukket av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt.
Rett er det. Ved vantro ble de brukket av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt!
Det er rett; ved vantro ble de brukket av, men du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt.
Rett; de ble brutt av på grunn av deres vantro, men du står i troen. Vær ikke hovmodig, men frykt:
Rett nok; fordi de ikke trodde, ble de brutt av, men du står ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Vel! De ble brutt av på grunn av vantro, men du står ved troen; vær ikke høy på deg selv, men frykt!
Vel: ved vantro ble de brutt av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt:
Riktig sagt; på grunn av deres vantro ble de brutt av, og du står ved troen. Vær ikke overmodig, men frykt.
Vel, på grunn av vantro ble de brutt av, og du står ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Vel, på grunn av deres vantro ble de brutt av, mens du holder fast ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt.
Vel, på grunn av vantro ble de avbrukket, og du står ved tro. Bli ikke hovmodig, men frykt!
Vel, på grunn av vantro ble de avbrukket, og du står ved tro. Bli ikke hovmodig, men frykt!
Godt! På grunn av vantro ble de brukket av, men du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt!
That is true. They were broken off because of their unbelief, but you stand by faith. Do not be arrogant, but be afraid.
Det er riktig. På grunn av vantro blev de brutt av, og du står fast ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Vel! de ere afbrudte ved Vantro, men du staaer ved Troen; vær ikke hovmodig, men frygt!
Well; because of unbelief they were bken off, and thou standest by faith. Be not highminded, but fear:
Vel, det var på grunn av vantro at de ble brutt av, og du står ved tro. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Well said. Because of unbelief they were broken off, and you stand by faith. Do not be haughty, but fear.
Det er sant; de ble brutt av på grunn av sin vantro, men du står ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt;
av vantro ble de brutt av, og du står ved troen; vær ikke hovmodig, men frykt;
Riktig nok; ved deres vantro ble de brukket av, og ved tro står du. Vær ikke hovmodig, men frykt!
Riktig, på grunn av vantro ble de brutt av, og du står ved troen. Vær ikke stolt, men frykt;
Well;{G2573} by their unbelief{G570} they were broken off,{G1575} and{G1161} thou{G4771} standest{G2476} by thy faith.{G4102} Be{G5309} not{G3361} highminded,{G5309} but{G235} fear:{G5399}
Well{G2573}; because of unbelief{G570} they were broken off{G1575}{(G5681)}, and{G1161} thou{G4771} standest{G2476}{(G5758)} by faith{G4102}. Be{G5309} not{G3361} highminded{G5309}{(G5720)}, but{G235} fear{G5399}{(G5737)}:
Thou sayest well: because of vnbeleve they are broken of and thou stondest stedfast in fayth.
Thou sayest well. They are broken of because off their vnbeleue, but thou stondest thorow beleue
Well: through vnbeliefe they are broken off, and thou standest by faith: bee not hie minded, but feare.
Well: because of vnbeliefe, they were broken of, and thou stodest stedfast in fayth. Be not hye mynded, but feare.
Well; because of unbelief they were broken off, and thou standest by faith. Be not highminded, but fear:
True; by their unbelief they were broken off, and you stand by your faith. Don't be conceited, but fear;
by unbelief they were broken off, and thou hast stood by faith; be not high-minded, but be fearing;
Well; by their unbelief they were broken off, and thou standest by thy faith. Be not highminded, but fear:
Well; by their unbelief they were broken off, and thou standest by thy faith. Be not highminded, but fear:
Truly, because they had no faith they were broken off, and you have your place by reason of your faith. Do not be lifted up in pride, but have fear;
True; by their unbelief they were broken off, and you stand by your faith. Don't be conceited, but fear;
Granted! They were broken off because of their unbelief, but you stand by faith. Do not be arrogant, but fear!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 For hvis deres forkastelse er verdens forsoning, hva skal da deres mottakelse være, om ikke liv fra de døde?
16 For hvis førstefrukten er hellig, så er hele deigen også hellig; og hvis roten er hellig, så er greinene også det.
17 Og hvis noen av greinene ble brutt av, og du, som er et vill oliventre, ble innpodet blant dem og fikk del i roten og fedme fra oliven treet,
18 Skal du ikke skryte mot greinene. Men hvis du skryter, så bærer ikke du roten, men roten bærer deg.
19 Du vil si da: Greinene ble brutt av, så jeg kunne bli innpodet.
21 For hvis Gud ikke skonte de naturlige greinene, så ta deg i vare så han også ikke skonte deg.
22 Se derfor på Guds godhet og straff: På dem som falt, straff; men mot deg, godhet, hvis du fortsetter i hans godhet; ellers vil også du bli avskåret.
23 Og de også, hvis de ikke fortsetter i vantro, skal bli innpodet; for Gud er i stand til å innpodet dem på ny.
24 For hvis du ble kuttet ut av det vill oliventre etter naturen, og ble innpodet mot naturen i et godt oliventre; hvor mye mer skal disse, som er naturlige greiner, bli innpodet i sitt eget oliventre?
25 For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være ignorante om dette mysterium, for at dere ikke skal være kloke i deres egne tanker; at delvis blindhet har skjedd med Israel, inntil hedningenes fylde har kommet inn.
10 La deres øyne bli mørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg.
11 Jeg sier da: Har de snublet for at de skulle falle? Det må være umulig! Men heller ved deres fall har frelsen kommet til hedningene, for å vekke dem til jalousi.
12 Hvis deres fall er verdens rikdom, og deres tap rikdom for hedningene; hvor mye mer deres fylde?
28 Når det gjelder evangeliet, så er de fiender for deres skyld; men når det gjelder utvelgelsen, så er de elsket for fedrenes skyld.
29 For Guds gaver og kall er uten anger.
30 For slik dere i gamle dager ikke trodde på Gud, men nå har fått nåde gjennom deres vantro;
31 Slik har også disse nå ikke trodd, for at de gjennom deres nåde også skal få nåde.
32 For Gud har sammenfattet dem alle i vantro, for at han kunne vise nåde mot alle.
3 For hva om noen ikke trodde? Skal deres vantro gjøre Guds tro uten kraft?
32 Hvorfor? Fordi de ikke søkte den av tro, men som om det var ved lovgjerning. For de snublet over den snublesteinen;
33 Så som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublestein og en klippe til fall; og den som tror på ham, skal ikke bli til skam.
1 Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Det må være umulig! For jeg er også en israelitt, av Abrahams sæd, av Benjamin.
2 Gud har ikke forkastet sitt folk som han på forhånd kjente. Vet dere ikke hva skriften sier om Elias? Hvordan han gjør bønn for Gud mot Israel og sier,
12 Så den som mener han står, se til at han ikke faller.
5 Slik er det også i denne tiden: Det finnes en rest ifølge nådevalg.
6 Og hvis det er ved nåde, er det ikke mer av gjerninger, ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke mer nåde, ellers er gjerningen ikke mer gjerning.
7 Hva så? Israel har ikke oppnådd det de søkte etter; men utvelgelsen har oppnådd det, og resten ble forblindet.
8 (Som skrevet står: Gud har gitt dem en sløvhetens ånd, øyne så de ikke kan se, og ører så de ikke kan høre, inntil denne dag.)
6 Hvis noen ikke forblir i meg, blir han kastet ut som en gren og tørker; og menneskene samler dem og kaster dem i ilden, og de brennes.
12 Se til, brødre, at det ikke finnes i noen av dere et ondt hjerte av vantro, i det å falle fra den levende Gud.
19 Så vi ser at de kunne ikke komme inn på grunn av vantro.
40 For Gud har beredt noe bedre for oss, slik at de ikke uten oss skulle bli fullkomne.
40 Se derfor opp, så ikke det skjer med dere som er talt om i profetene;
6 Ikke som om Guds ord har falt bort. For de er ikke alle Israel, som er av Israel:
30 Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, selv rettferdigheten av tro.
20 Han vaklet ikke ved Guds løfte gjennom vantro; men var sterk i troen, og ga Gud ære.
17 Så kommer troen av å høre, og høre av Guds ord.
11 La oss derfor strebe etter å komme inn i den hvilen, så ingen av oss skal falle på samme eksempel på vantro.
11 For Skriften sier: Den som tror på ham skal ikke bli til skamme.
15 og se til at ingen faller fra Guds nåde; at ingen bitterhetsrot vokser opp og forstyrrer, og mange blir besmittet av den.
19 Men jeg sier: Kjenner ikke Israel? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere misunnelige på et folk som ikke er et folk, og på et tåpelig nasjon vil jeg vekke deres vrede.
19 Og holder ikke fast ved Hodet, av hvilket hele legemet, ved ledd og bånd, blir gitt næring og sammenføyd, og vokser med Guds vekst.
1 La oss derfor frykte, lest et løfte om å komme inn i hans hvile skulle stå igjen, så noen av dere skulle virke som om dere kom til kort.
31 Det er en fryktelig ting å falle i hendene på den levende Gud.