Romerbrevet 7:13
Ble da det gode døden for meg? Langt ifra. Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket døden i meg ved det gode; for at synden med budet skulle bli overstrømmende syndig.
Ble da det gode døden for meg? Langt ifra. Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket døden i meg ved det gode; for at synden med budet skulle bli overstrømmende syndig.
Er da det som er godt blitt meg til død? Slett ikke! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg ved det som er godt, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Ble det gode da til død for meg? Nei, slett ikke! Det var synden, for at synden skulle vise seg som synd, idet den virket døden i meg ved det gode; slik skulle synden bli over all måte syndig ved budet.
Ble da det som er godt, til død for meg? Slett ikke! Men det var synden – for at den skulle vise seg som synd – som ved det gode virket død i meg, for at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Har da det gode ført til min død? Langt ifra. Men synden, for at den skulle bli åpenbart som synd, skapte død ved hjelp av det gode for å påføre meg død, så synden skulle bli overmåte syndig gjennom budet.
Blev da det gode gjort til død for meg? Gud forby! Men for at synden skulle vise seg å være synd, arbeidet døden i meg ved det gode; så synden ble meget syndig ved budet.
Har det gode dermed blitt til død for meg? Slett ikke! Men synden ble synlig som synd ved å forårsake død gjennom det gode, slik at synden skulle bli overmåte syndig ved budet.
Ble så det gode meg til død? Gud forby. Men synden måtte bli synlig som synd for at den som er mektig synder ved budet, måtte bli overmåte syndig.
Har da det gode blitt til død for meg? Slett ikke! Snarere var det synden, for at den kunne bli kjent som synd ved å bringe død gjennom det gode, slik at synden kunne bli overmåte syndig gjennom budet.
Ble da det som er godt, til død for meg? Slett ikke! Men synden, for at den skulle bli avslørt som synd, virket død i meg gjennom det som er godt, slik at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Ble da det gode til min død? Nei, Gud forby. Men synden, for å kunne vise seg som synd, virket med det som er godt og framkalte død i meg, slik at synden ved budet ble overveldende syndig.
Er det da slik at det gode ble til død for meg? På ingen måte! Men det var synden, for at den klart skulle vise seg som synd, som virket død i meg gjennom det gode, slik at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Er det da slik at det gode ble til død for meg? På ingen måte! Men det var synden, for at den klart skulle vise seg som synd, som virket død i meg gjennom det gode, slik at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
Har da det gode blitt til død for meg? Slett ikke! Men synden, for at den skulle vise seg å være synd, virket død i meg gjennom det gode, så synden kunne bli ufattelig syndig gjennom budet.
Did what is good then become death to me? Certainly not! But sin, in order to be recognized as sin, used what is good to bring about my death, so that sin might become utterly sinful through the commandment.
Er da det gode blitt til død for meg? Langt derifra! Men synden, for at den skulle vise seg som synd, virket død i meg ved det gode, slik at synden skulle bli overmåte syndig ved budet.
Er da det, som er godt, blevet mig (til) Død? Det være langt fra! men Synden (er bleven det), for at den skulde kjendes som Synd, da den formedelst det Gode bevirkede mig Døden, paa det at Synden formedelst Budet skulde vorde overmaade syndig.
Was then that which is good made death unto me? God forbid. But sin, that it might appear sin, working death in me by that which is good; that sin by the commandment might become exceeding sinful.
Ble da det som er godt til død for meg? Slett ikke. Men synden, for at den skulle vises å være synd, som skaper død i meg ved det som er godt; slik at synden ved budet skulle bli uttalt syndig.
Was then that which is good made death unto me? Certainly not. But sin, that it might appear sin, was producing death in me through what is good; that sin through the commandment might become exceedingly sinful.
Ble da det gode til død for meg? På ingen måte! Men synden, for at den skulle bli åpenbart som synd, virket død i meg gjennom det som er godt, slik at synden gjennom budet kunne vise seg å være overmåte syndig.
Er det da det gode som er blitt til død for meg? Slett ikke! Men det var synden, for at den skulle fremstå som synd, idet den gjennom det gode virket død for meg, slik at synden fremsto som overmåte syndig ved budet.
Har da det som var godt, blitt død for meg? På ingen måte. Men synden gjorde dette, slik at den kunne bli åpenbart som synd ved å forvolde meg død gjennom det som var godt; slik at synden kunne bli overmåte syndig ved budet.
Var det da det gode som førte til død for meg? På ingen måte. Men synden som skulle bli synlig som synd, arbeidet død i meg gjennom det gode; for at synden ved budet skulle fremstå som langt mer ond.
Was that then which is good made deeth vnto me? God forbyd. Naye synne was deeth vnto me that it myght appere how that synne by the meanes of that which is good had wrought deeth in me: that synne which is vnder the commandemet myght be out of measure synfull.
Is that then which is good, become death vnto me? God forbyd. But synne, that it mighte appeare how yt it is synne, hath wroughte me death thorow good: that synne mighte be out of measure synfull by the commaundement.
Was that then which is good, made death vnto me? God forbid: but sinne, that it might appeare sinne, wrought death in me by that which is good, that sinne might be out of measure sinfull by the commandement.
Was that then which was good, made death vnto me? God forbyd. But sinne, that sinne myght appeare, by that which was good to worke death in me: that sinne by ye commaundement, myght be out of measure sinfull.
Was then that which is good made death unto me? God forbid. But sin, that it might appear sin, working death in me by that which is good; that sin by the commandment might become exceeding sinful.
Did then that which is good become death to me? May it never be! But sin, that it might be shown to be sin, by working death to me through that which is good; that through the commandment sin might become exceeding sinful.
That which is good then, to me hath it become death? let it not be! but the sin, that it might appear sin, through the good, working death to me, that the sin might become exceeding sinful through the command,
Did then that which is good become death unto me? God forbid. But sin, that it might be shown to be sin, by working death to me through that which is good; --that through the commandment sin might become exceeding sinful.
Did then that which is good become death unto me? God forbid. But sin, that it might be shown to be sin, by working death to me through that which is good;--that through the commandment sin might become exceeding sinful.
Was then that which is good, death to me? In no way. But the purpose was that sin might be seen to be sin by working death to me through that which is good; so that through the orders of the law sin might seem much more evil.
Did then that which is good become death to me? May it never be! But sin, that it might be shown to be sin, by working death to me through that which is good; that through the commandment sin might become exceeding sinful.
Did that which is good, then, become death to me? Absolutely not! But sin, so that it would be shown to be sin, produced death in me through what is good, so that through the commandment sin would become utterly sinful.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For da vi var i kjødet, virket synder som stammer fra loven i våre lemmer for å bære frukt til døden.
6Men nå er vi løst fra loven, idet vi er døde i det vi var underlagt; så vi skal tjene i en nyhets ånd, og ikke i det gamle bokstavens bok.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Langt ifra. Nei, jeg kjente ikke synd, men ved loven; for jeg hadde ikke kjent begjær, med mindre loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8Men synden, som fikk anledning ved budet, virket i meg all slags begjær. For uten loven var synden død.
9For jeg levde uten loven en gang; men da budet kom, fikk synden liv, og jeg døde.
10Og budet, som var gitt for liv, fant jeg være til døden.
11For synden, som fikk anledning ved budet, bedrog meg, og ved det drepte meg.
12Derfor er loven hellig, og budet hellig, og rettferdig, og godt.
14For vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjød, solgt under synd.
15For det jeg gjør, vet jeg ikke; for det jeg vil, det gjør jeg ikke; men det jeg hater, det gjør jeg.
16Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg til loven at den er god.
17Nå er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18For jeg vet at i meg (det vil si, i mitt kjøtt) bor ingen god ting; for å ville er nærværende med meg; men hvordan jeg skal utføre det gode, finner jeg ikke.
19For det gode jeg vil, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20Nå, hvis jeg gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21Jeg finner da en lov, at når jeg vil gjøre godt, er det onde nærværende med meg.
22For jeg gleder meg i Guds lov etter den indre menneske:
23Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn, og tar meg til fange under syndens lov som er i mine lemmer.
24Å, elendige menneske som jeg er! Hvem skal redde meg fra denne dødens kropp?
25Jeg takker Gud ved Jesus Kristus, vår Herre. Så derfor, med sinnet tjener jeg Guds lov; men med kjødet loven om synd.
17Men hvis vi, mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, selv også blir funnet å være syndere, er da Kristus en syndtjener? Det må aldri skje.
2For loven om livets Ånd i Kristus Jesus har gjort meg fri fra syndens og dødens lov.
3For det loven ikke kunne gjøre, fordi den var svak på grunn av kjødet, sendte Gud sin egen Sønn i likhet med syndig kjøtt, og for synd, og dømte synden i kjøttet:
1Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde, så nåden kan bli større?
2Langt ifra. Hvordan kan vi som er døde for synden, leve lenger i den?
20Dessuten kom loven inn for at overtredelsen skulle bli mer fremtredende. Men der hvor synden ble mer, ble nåden enda mer overflødig.
21Slik som synden har regjerte til døden, skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv gjennom Jesus Kristus, vår Herre.
14For synden skal ikke herske over dere; for dere er ikke under loven, men under nåden.
15Hva så? Skal vi synde fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Langt ifra.
6Gud forby! For hvordan skal da Gud dømme verden?
7For hvis Guds sannhet har mer overvunnet gjennom mitt løgn for hans ære, hvorfor blir jeg da også dømt som synder?
8Og ikke heller, (som vi blir baktalt, og som noen bekrefter at vi sier,) La oss gjøre ondt, så godt kan komme? Deres dom er rettferdig.
9Hva så? Er vi bedre enn dem? Nei, slett ikke; for vi har allerede bevist at både jøder og hedninger er alle under synd;
12Derfor, som gjennom én mann kom synden inn i verden, og døden gjennom synden; slik døden spredte seg til alle mennesker fordi alle har syndet.
13For inntil loven var synd i verden; men synd blir ikke tilregnet der det ikke er noen lov.
56Brodden til døden er synd; og styrken til synd er loven.
19For jeg har gjennom loven dødd for loven, for at jeg kan leve for Gud.
21Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! For hvis en lov hadde vært gitt som kunne gi liv, ville rettferdigheten virkelig ha vært av loven.
23For syndens lønn er død; men Guds gave er evig liv gjennom Jesus Kristus, vår Herre.
10For i den han døde, døde han for synden én gang; men i den han lever, lever han for Gud.
11Slik skal også dere regne dere selv for døde for synden, men levende for Gud, gjennom Jesus Kristus vår Herre.
12La derfor ikke synden herske i deres dødelige kropp, så dere må adlyde dens lyster.
20Derfor skal ingen kjøtt bli rettferdiggjort for hans ansikt ved lovens gjerninger; for ved loven er kunnskap om synd.
21Hvilken frukt hadde dere da i de ting dere nå skammer dere over? For slutten av disse ting er død.
7For den som er død, er frigjort fra synden.
15Når lysten har unnfanget, føder den synd; og synden, når den er fullbyrdet, føder død.
17All urettferdighet er synd; og det er en synd som ikke er til døden.
12For så mange som har syndet uten lov, skal også gå til grunne uten lov; og så mange som har syndet under loven, skal dømmes ved loven;
4Den som synder bryter også loven, for synd er lovbrudd.
9og vet dette, at loven ikke er gitt for den rettferdige mannen, men for de lovløse og ulydige, for de ugudelige og syndere, for de uhellige og vanhellige, for fadermordere og morderne av mødre, for drapsmenn,