1 Korinterne 7:13
Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han er villig til å bo med henne, skal ikke forlate mannen sin.
Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han er villig til å bo med henne, skal ikke forlate mannen sin.
Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han ønsker å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han er villig til å bo sammen med henne, skal ikke skille seg fra ham.
Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han samtykker i å bo sammen med henne, skal ikke skille seg fra ham.
Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og hvis han er villig til å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han vil bo med henne, skal hun ikke skille seg fra ham.
Og kvinnen som har en mann som ikke tror, og hvis han er glad for å bo hos henne, la henne ikke forlate ham.
Og hvis en kvinne har en ikke-troende mann, og han er innstilt på å bli boende hos henne, skal hun ikke skille seg fra ham.
Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og han er villig til å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han ønsker å bli hos henne, skal hun ikke forlate ham.
Og om en kvinne har en mann som ikke tror, og han vil leve sammen med henne, la henne ikke forlate ham.
Og kvinnen med en troende ektemann, dersom han er villig til å bo sammen med henne, skal heller ikke forlate ham.
Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og han er villig til å bo med henne, skal hun ikke forlate ham.
Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og han er villig til å bo med henne, skal hun ikke forlate ham.
Og hvis en kvinne har en ikke-troende mann, og han er villig til å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
And if a woman has a husband who is an unbeliever and he is willing to live with her, she must not divorce him.
Og hvis en kvinne har en vantro mann, og han er villig til å bo sammen med henne, skal hun ikke skille seg fra ham.
Og en Qvinde, som haver en vantro Mand, og det behager ham at boe hos hende, hun forlade ham ikke.
And the woman which hath an husband that believeth not, and if he be pleased to dwell with her, let her not leave him.
Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han er villig til å bo med henne, la henne ikke forlate ham.
And a woman who has a husband who does not believe, and he is willing to live with her, let her not leave him.
And the woman which hath an husband that believeth not, and if he be pleased to dwell with her, let her not leave him.
Og kvinnene som har en vantro mann, og han er tilfreds med å bo sammen med henne, la henne ikke forlate sin mann.
Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og han aksepterer å leve med henne, la henne ikke sende ham bort.
Og hvis en kvinne har en mann som ikke er kristen, og han ønsker å bli hos henne, skal hun ikke skille seg fra mannen.
And{G2532} the woman{G1135} that{G3748} hath{G2192} an unbelieving{G571} husband,{G435} and{G2532} he{G846} is content{G4909} to dwell{G3611} with{G3326} her,{G846} let her{G863} not{G3361} leave{G863} her husband.{G846}
And{G2532} the woman{G1135} which{G3748} hath{G2192}{(G5719)} an husband{G435} that believeth not{G571}, and{G2532} if he{G846} be pleased{G4909}{(G5719)} to dwell{G3611}{(G5721)} with{G3326} her{G846}, let her{G863} not{G3361} leave{G863}{(G5720)} him{G846}.
And ye woma which hath to her husbande an infidell yf he consent to dwell with her let her not put him awaye.
And yf a woman haue an vnbeleuynge hussbande, and he is content to dwell with her, let her not put him awaye.
And the woman which hath an husbande that beleeueth not, if he be content to dwell with her, let her not forsake him.
And the woman which hath to her husbande an infidell, and he consent to dwel with her, let her not put him away.
And the woman which hath an husband that believeth not, and if he be pleased to dwell with her, let her not leave him.
The woman who has an unbelieving husband, and he is content to live with her, let her not leave her husband.
and a woman who hath a husband unbelieving, and he is pleased to dwell with her, let her not send him away;
And the woman that hath an unbelieving husband, and he is content to dwell with her, let her not leave her husband.
And if a woman has a husband who is not a Christian, and it is his desire to go on living with her, let her not go away from her husband.
The woman who has an unbelieving husband, and he is content to live with her, let her not leave her husband.
And if a woman has a husband who is not a believer and he is happy to live with her, she should not divorce him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Men til de ugifte og enker sier jeg: Det er godt for dem om de forblir som jeg.
9 Men hvis de ikke kan være avholdne, la dem gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10 Men til de gifte befaler jeg, ikke jeg, men Herren, at en kone ikke skal forlate sin mann,
11 (men hvis hun forlater ham, la henne forbli ugift, eller la henne bli forsonet med sin mann); og at mannen ikke skal forlate sin kone.
12 Men til de andre sier jeg, ikke Herren: Om en bror har en ikke-troende kone, og hun er villig til å bo med ham, skal han ikke forlate henne.
14 For den ikke-troende mannen er helliget ved kona, og den ikke-troende kona er helliget ved mannen; ellers ville deres barn være urene, men nå er de hellige.
15 Men hvis den ikke-troende forlater, la ham forlate; en bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller: Gud har kalt oss til fred.
16 For hvordan vet du, kone, om du vil redde mannen din? Eller hvordan vet du, mann, om du vil redde kona di?
2 For en kvinne som har en ektemann, er bundet av loven til mannen så lenge han lever; men hvis mannen dør, er hun løst fra ektemannens lov.
3 Så hvis hun blir med en annen mann mens mannen lever, kalles hun en ekteskapsbryterinne. Men hvis mannen dør, er hun fri fra loven, slik at hun ikke er en ekteskapsbryterinne selv om hun blir med en annen mann.
32 Men jeg vil at dere skal være fri fra bekymringer. Den som er ugift, tenker på det som hører Herren til, hvordan han kan behage Herren;
33 men den som er gift, tenker på det som hører verden til, hvordan han kan behage sin kone,
34 og er delt. Likeså er den ugifte kvinne og jomfruen opptatt av det som hører Herren til, at hun kan være hellig både i kropp og ånd; men hun som er gift, tenker på det som hører verden til, hvordan hun kan behage sin mann.
35 Og dette sier jeg for deres eget beste; ikke for å fange dere i snare, men for det som er sømmelig, og at dere kan tjene Herren uten distraksjon.
36 Men hvis noen mener at han oppfører seg usømmelig mot sin jomfrudatter, hvis hun er i ferd med å bli for gammel, og behovet krever det, la ham gjøre som han vil; han synder ikke; la dem gifte seg.
37 Men den som står fast i sitt hjerte, har ingen nødvendighet, men har makt over sin egen vilje, og har bestemt i sitt hjerte å bevare sin jomfrudatter, han gjør godt.
38 Den som derfor gir sin jomfrudatter i ekteskap, gjør godt; og den som ikke gir henne i ekteskap, gjør bedre.
39 En kone er bundet så lenge hennes mann lever; men hvis mannen er død, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
40 Men hun er lykkeligere hvis hun forblir som hun er, etter min mening; og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
1 Når det gjelder de tingene dere skrev om: Det er godt for en mann ikke å røre en kvinne.
2 Men, på grunn av utukt, la hver mann ha sin egen kone, og hver kvinne sin egen mann.
3 Mannen skal gi sin kone det som tilkommer henne, og på samme måte skal kona gi mannen det som tilkommer ham.
4 Kona har ikke myndighet over sin egen kropp, men mannen; og på samme måte har mannen ikke myndighet over sin egen kropp, men kona.
5 Dere skal ikke unndra dere hverandre, unntatt ved samtykke for en tid, så dere kan vie dere til bønn, og så være sammen igjen, så ikke Satan frister dere på grunn av deres manglende selvkontroll.
27 Er du bundet til en kone? Søk ikke å bli fri. Er du fri fra en kone? Søk ikke en kone.
28 Men dersom du gifter deg, har du ikke syndet; og hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Men slike vil ha trengsler i kjødet, og jeg vil spare dere.
29 Men dette sier jeg, brødre, at tiden er kort: at de som har koner skal være som om de ikke hadde noen,
11 og hennes mann hørte det og tier om det og ikke avviser det, da skal alle hennes løfter stå fast og hvert bånd hun har bundet sin sjel med stå fast.
12 Men hvis hennes mann gjorde dem ugyldige den dagen han hørte dem, da skal hva som enn kom fra hennes lepper angående hennes løfter eller båndet av hennes sjel ikke stå fast: hennes mann har gjort dem ugyldige, og Herren vil tilgi henne.
13 Hvert løfte og hver bindende ed til å plage sjelen kan hennes mann stadfeste eller gjøre ugyldig.
14 Men hvis hennes mann holder fred med henne dag etter dag, da stadfester han alle hennes løfter eller bånd som er over henne: han har stadfestet dem fordi han holdt fred med henne den dagen han hørte dem.
7 Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin kone;
6 Og hvis hun blir gift med en mann mens hennes løfter er over henne, eller det hastige ordet fra hennes lepper som hun har bundet sin sjel med,
7 og hennes mann hører det og tier om det den dagen han hører det, da skal hennes løfter stå fast og hennes bånd som hun har bundet sin sjel med stå fast.
8 Men hvis hennes mann avviser det den dagen han hører det, skal han gjøre hennes løfte som er over henne, og det hastige ordet fra hennes lepper som hun har bundet sin sjel med, ugyldig. Herren vil tilgi henne.
7 På samme måte, dere menn, lev sammen med deres kvinner med forståelse og vis dem ære som et svakere kar, og som medarvinger til livets nåde, så deres bønner ikke blir hindret.
1 Når en mann gifter seg med en kvinne, og hun ikke finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe anstøtelig hos henne, skal han skrive et skilsmissebrev, gi det til henne og sende henne bort fra sitt hus.
2 Når hun har forlatt hans hus, kan hun gifte seg med en annen mann.
1 På samme måte, dere kvinner, underordne dere deres egne ektemenn, så selv om noen ikke adlyder ordet, kan de bli vunnet uten ord ved deres kvinnners atferd.
24 Brødre, la hver mann, hvor han ble kalt, forbli der hos Gud.
22 Hustruer, underordne dere under deres egne menn, som under Herren.
18 Hustruer, underordne dere deres ektefeller, som det sømmer seg i Herren.
19 Ektefeller, elsk deres hustruer, og vær ikke bitre mot dem.
7 Er det noen som har forlovet seg med en kvinne og ikke tatt henne til hustru? La ham gå hjem igjen, så han ikke dør i krigen, og en annen tar henne til hustru.
12 Og hvis hun selv skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.
14 Bli ikke ulikt sammensluttet med vantro, for hvilket fellesskap har rettferdighet med urett? Eller hvilket fellesskap har lys med mørke?
15 Og hvilken enhet har Kristus med Belial? Eller hvilken del har en troende med en vantro?
33 Men la også dere elske hver sin hustru som seg selv, og kvinnen respektere sin mann.
25 Nå var det hos oss syv brødre: den første giftet seg og døde, og etterlot ingen barn, og hans kone ble gift med broren.
24 Men som menigheten er underordnet Kristus, slik skal også kvinnene være underordnet sine menn i alt.