1 Korinterbrev 7:15
Men hvis den ikke-troende forlater, la ham forlate; en bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller: Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende forlater, la ham forlate; en bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller: Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende vil gå, så la ham gå. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller; Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la det skje. I slike tilfeller er broren eller søsteren ikke bundet; Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfeller er broren eller søsteren ikke bundet; Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende skiller seg, la ham skille seg. En bror eller søster er ikke underbundet i slike saker; men Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende ønsker å skille seg, la ham gå. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller; for Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende forlater, la ham gå. En bror eller en søster er ikke under tvang i slike tilfeller: men Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende skiller seg, så la det skje. En bror eller søster er ikke bundet i slike tilfeller, for Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den vantro vil skilles, la ham skille seg. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller; men Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke troende parten ønsker å skilles, la det skje. En troende bror eller søster er ikke bundet i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den vantro vil forlate, så la ham dra. En bror eller søster er ikke bundet i slike tilfeller, men Gud har kalt oss til å leve i fred.
Men om den ikke-troende skiller seg, la han skille seg. En bror eller søster er da ikke bundet, for Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke troende skiller seg, så la ham gå. En bror eller søster blir ikke bundet i slike tilfeller; men Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke troende skiller seg, så la ham gå. En bror eller søster blir ikke bundet i slike tilfeller; men Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende forlater, la ham eller henne gå. Broren eller søsteren er ikke under slaveri i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred.
But if the unbeliever departs, let them do so. A brother or sister is not bound in such circumstances. God has called us to live in peace.
Men hvis den vantro skiller seg, så la det være slik. Den troende mann eller kvinne er ikke bundet i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred.
Men fraskiller den Vantro sig, da fraskille han sig; der er ikke nogen Broder eller Søster gjort til Træl i saadanne Ting; men Gud haver kaldet os til Fred.
But if the unbelieving depart, let him depart. A brother or a sister is not under bondage in such cases: but God hath called us to peace.
Men hvis den ikke-troende vil skilles, la ham skille seg. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller; Gud har kalt oss til fred.
But if the unbeliever departs, let them depart; a brother or a sister is not under bondage in such cases. But God has called us to peace.
But if the unbelieving depart, let him depart. A brother or a sister is not under bondage in such cases: but God hath called us to peace.
Men om den vantro drar bort, la det bli en separasjon. Broren eller søsteren er ikke bundet i slike tilfeller, men Gud har kalt oss til fred.
Men om den ikke-troende skilles, la ham skilles: En bror eller søster er ikke bundet i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende ønsker å gå bort, la det skje: broren eller søsteren er da ikke bundet. Gud vil at vi skal ha fred med hverandre.
But and yf the vnbelevynge departe let him departe. A brother or a sister is not in subiection to soche. God hath called vs in peace.
But yf the vnbeleuynge departe, let him departe. A brother or a sister is not boude in soch cases, but God hath called vs in peace.
But if the vnbeleeuing depart, let him depart: a brother or a sister is not in subiection in such things: but God hath called vs in peace.
But if the vnbeleuing depart, let hym depart: A brother or a sister is not in subiection in such thinges: But God hath called vs in peace.
But if the unbelieving depart, let him depart. A brother or a sister is not under bondage in such [cases]: but God hath called us to peace.
Yet if the unbeliever departs, let there be separation. The brother or the sister is not under bondage in such cases, but God has called us in peace.
And, if the unbelieving doth separate himself -- let him separate himself: the brother or the sister is not under servitude in such `cases', and in peace hath God called us;
Yet if the unbelieving departeth, let him depart: the brother or the sister is not under bondage in such [cases] : but God hath called us in peace.
But if the one who is not a Christian has a desire to go away, let it be so: the brother or the sister in such a position is not forced to do one thing or the other: but it is God's pleasure that we may be at peace with one another.
Yet if the unbeliever departs, let there be separation. The brother or the sister is not under bondage in such cases, but God has called us in peace.
But if the unbeliever wants a divorce, let it take place. In these circumstances the brother or sister is not bound. God has called you in peace.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Men til de ugifte og enker sier jeg: Det er godt for dem om de forblir som jeg.
9Men hvis de ikke kan være avholdne, la dem gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10Men til de gifte befaler jeg, ikke jeg, men Herren, at en kone ikke skal forlate sin mann,
11(men hvis hun forlater ham, la henne forbli ugift, eller la henne bli forsonet med sin mann); og at mannen ikke skal forlate sin kone.
12Men til de andre sier jeg, ikke Herren: Om en bror har en ikke-troende kone, og hun er villig til å bo med ham, skal han ikke forlate henne.
13Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han er villig til å bo med henne, skal ikke forlate mannen sin.
14For den ikke-troende mannen er helliget ved kona, og den ikke-troende kona er helliget ved mannen; ellers ville deres barn være urene, men nå er de hellige.
16For hvordan vet du, kone, om du vil redde mannen din? Eller hvordan vet du, mann, om du vil redde kona di?
17Som Herren har tildelt hver, som Gud har kalt hver, slik skal han vandre. Og slik bestemmer jeg i alle menighetene.
18Var noen kalt mens han var omskåret? La ham ikke oppheve det. Ble noen kalt i uomskjærelse? La ham ikke bli omskåret.
24Brødre, la hver mann, hvor han ble kalt, forbli der hos Gud.
25Når det gjelder jomfruer, har jeg ingen befaling fra Herren; men jeg gir min mening, som en som har fått barmhjertighet fra Herren til å være pålitelig.
27Er du bundet til en kone? Søk ikke å bli fri. Er du fri fra en kone? Søk ikke en kone.
28Men dersom du gifter deg, har du ikke syndet; og hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Men slike vil ha trengsler i kjødet, og jeg vil spare dere.
29Men dette sier jeg, brødre, at tiden er kort: at de som har koner skal være som om de ikke hadde noen,
2For en kvinne som har en ektemann, er bundet av loven til mannen så lenge han lever; men hvis mannen dør, er hun løst fra ektemannens lov.
3Så hvis hun blir med en annen mann mens mannen lever, kalles hun en ekteskapsbryterinne. Men hvis mannen dør, er hun fri fra loven, slik at hun ikke er en ekteskapsbryterinne selv om hun blir med en annen mann.
38Den som derfor gir sin jomfrudatter i ekteskap, gjør godt; og den som ikke gir henne i ekteskap, gjør bedre.
39En kone er bundet så lenge hennes mann lever; men hvis mannen er død, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
40Men hun er lykkeligere hvis hun forblir som hun er, etter min mening; og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
14Bli ikke ulikt sammensluttet med vantro, for hvilket fellesskap har rettferdighet med urett? Eller hvilket fellesskap har lys med mørke?
15Og hvilken enhet har Kristus med Belial? Eller hvilken del har en troende med en vantro?
32Men jeg vil at dere skal være fri fra bekymringer. Den som er ugift, tenker på det som hører Herren til, hvordan han kan behage Herren;
1Når det gjelder de tingene dere skrev om: Det er godt for en mann ikke å røre en kvinne.
2Men, på grunn av utukt, la hver mann ha sin egen kone, og hver kvinne sin egen mann.
4Kona har ikke myndighet over sin egen kropp, men mannen; og på samme måte har mannen ikke myndighet over sin egen kropp, men kona.
5Dere skal ikke unndra dere hverandre, unntatt ved samtykke for en tid, så dere kan vie dere til bønn, og så være sammen igjen, så ikke Satan frister dere på grunn av deres manglende selvkontroll.
6Men dette sier jeg som en tillatelse, ikke som en befaling.
34og er delt. Likeså er den ugifte kvinne og jomfruen opptatt av det som hører Herren til, at hun kan være hellig både i kropp og ånd; men hun som er gift, tenker på det som hører verden til, hvordan hun kan behage sin mann.
35Og dette sier jeg for deres eget beste; ikke for å fange dere i snare, men for det som er sømmelig, og at dere kan tjene Herren uten distraksjon.
36Men hvis noen mener at han oppfører seg usømmelig mot sin jomfrudatter, hvis hun er i ferd med å bli for gammel, og behovet krever det, la ham gjøre som han vil; han synder ikke; la dem gifte seg.
6Men i stedet går bror til domstol mot bror, og det foran vantro?
7Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin kone;
1Når en mann gifter seg med en kvinne, og hun ikke finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe anstøtelig hos henne, skal han skrive et skilsmissebrev, gi det til henne og sende henne bort fra sitt hus.
2Når hun har forlatt hans hus, kan hun gifte seg med en annen mann.
17Derfor, kom ut fra dem og vær adskilt, sier Herren, og rør ikke noe urent; og jeg vil motta dere,
5Har vi ikke rett til å ta med en troende hustru, slik som de andre apostlene og Herrens brødre og Kefas?
15Men regn ham ikke som en fiende, men advar ham som en bror.
15Kanskje var det derfor han ble skilt fra deg for en kort stund, for at du skulle ha ham for alltid,
20La hver mann forbli i den kalling han ble kalt.
31Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal bli ett kjød.
31Det er også sagt: Den som skiller seg fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev.
6Så de er ikke lenger to, men ett kjød. Det Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.
25Nå var det hos oss syv brødre: den første giftet seg og døde, og etterlot ingen barn, og hans kone ble gift med broren.
6Nå ber vi dere, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn, at dere trekker dere unna enhver bror som lever uordentlig og ikke etter den tradisjonen de har mottatt fra oss.
3Kommer han alene inn, skal han gå ut alene. Hvis han er gift, skal hans kone gå ut med ham.
10Hans disipler sa til ham: Hvis saken står slik mellom mann og hustru, er det ikke tilrådelig å gifte seg.
1Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under et trelldommens åk.
7For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse.
11Til slutt, brødre, vær vel! Bli fullkomne, bli oppmuntret, vær enige, lev i fred! Og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere.