1 Samuelsbok 1:15
Hanna svarte: Nei, min herre, jeg er en kvinne med en sorgfull ånd. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.
Hanna svarte: Nei, min herre, jeg er en kvinne med en sorgfull ånd. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.
Men Hanna svarte: Nei, min herre, jeg er en kvinne som bærer tung sorg. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.
Men Hanna svarte: Nei, min herre! Jeg er en kvinne med sorgfull ånd; vin og sterk drikk har jeg ikke drukket. Jeg har øst ut min sjel for Herren.
Hanna svarte: Nei, herre! Jeg er en kvinne med en sorgtynget ånd. Vin og sterk drikk har jeg ikke drukket; jeg har bare tømt ut min sjel for Herrens ansikt.
Men Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne som lider. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.'
Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne med tung sorg; jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men utøst min sjel for Herren.'
Hannah svarte og sa: "Nei, min herre, jeg er en kvinne med en sorgfull sjel; jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst sjelen min foran HERREN."
Hanna svarte: "Nei, min herre; jeg er en dypt ulykkelig kvinne. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst mitt hjerte for Herren.
Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne med dypt sorg. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.'
Hanna svarte: "Nei, min herre, jeg er en kvinne som er full av sorg. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men har utøst min sjel for Herren.
Hannah svarte: «Nei, min herre, jeg er en kvinne med et sorgfullt sinn. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikke, men har utøst min sjel for HERREN.»
Hanna svarte: "Nei, min herre, jeg er en kvinne som er full av sorg. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men har utøst min sjel for Herren.
Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne med en tung ånd. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg utøste min sjel for Herrens åsyn.'
Hannah answered, 'No, my lord. I am a woman deeply troubled. I have not been drinking wine or strong drink, but I have been pouring out my soul before the LORD.'
Hanna svarte: «Nei, min herre! Jeg er en dypt ulykkelig kvinne, og jeg har ikke drukket vin eller annen sterk drikk, men jeg har øst ut min sjel for Herren.»
Og Hanna svarede og sagde: (Det er) ikke (saa), min Herre; jeg er en Qvinde, som er hart (bedrøvet) i Aanden, og jeg har ikke drukket Viin eller stærk Drik, men jeg haver udøst mit Hjerte for Herrens Ansigt.
And Hannah answered and said, No, my lord, I am a woman of a sorrowful spirit: I have drunk neither wine nor strong drink, but have poured out my soul before the LORD.
Men Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne med sorg i hjertet; jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har øst ut min sjel for Herren.
And Hannah answered and said, No, my lord, I am a woman of a sorrowful spirit: I have drunk neither wine nor strong drink, but have poured out my soul before the LORD.
And Hannah answered and said, No, my lord, I am a woman of a sorrowful spirit: I have drunk neither wine nor strong drink, but have poured out my soul before the LORD.
Hanna svarte: Nei, min herre, jeg er en kvinne som har en bedrøvet ånd. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.
Hanna svarte: "Nei, min herre, jeg er en kvinne i dyp sorg; jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg utøser min sjel for Herren.
Hanna svarte ham: «Nei, min herre, jeg er en kvinne med en knust ånd; jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst mitt hjerte for Herren.»
Neuertheles Anna answered and sayde: No my lorde, I am a soroufull woman, wyne and stronge drynke haue I not dronken but haue poured out my hert before ye LORDE.
Then Hannah answered and sayd, Nay my lord, but I am a woman troubled in spirit: I haue drunke neither wine nor strong drinke, but haue powred out my soule before the Lord.
Hanna aunswered, and sayde, Not so my Lord: I am a woman of a sorowful hearte, I haue drunke neither wine nor strong drincke, but haue powred out my soule before the Lorde:
And Hannah answered and said, No, my lord, I [am] a woman of a sorrowful spirit: I have drunk neither wine nor strong drink, but have poured out my soul before the LORD.
Hannah answered, No, my lord, I am a woman of a sorrowful spirit: I have drunk neither wine nor strong drink, but I poured out my soul before Yahweh.
And Hannah answereth and saith, `No, my lord, A woman sharply pained in spirit I `am', and wine and strong drink I have not drunk, and I pour out my soul before Jehovah;
And Hannah answered and said, No, my lord, I am a woman of a sorrowful spirit: I have drunk neither wine nor strong drink, but I poured out my soul before Jehovah.
And Hannah, answering him, said, No, my lord, I am a woman whose spirit is broken with sorrow: I have not taken wine or strong drink, but I have been opening my heart before the Lord.
Hannah answered, "No, my lord, I am a woman of a sorrowful spirit. I have drunk neither wine nor strong drink, but I poured out my soul before Yahweh.
But Hannah replied,“Not so, my lord! I am a woman under a great deal of stress. I haven’t drunk wine or beer. But I have poured out my soul before the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Regn ikke din tjenestekvinne for en ugudelig kvinne; for av stor klage og sorg har jeg talt hittil.
17Da sa Eli: Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.
18Hun sa: Måtte din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, og hun spiste, og hennes ansikt var ikke lenger trist.
19De sto opp tidlig om morgenen, bøyde seg ned for Herren og vendte tilbake til huset sitt i Rama. Elkana kjente Hannas sin kone, og Herren husket henne.
20Da tiden var inne, ble Hanna gravid og fødte en sønn, som hun kalte Samuel, for hun sa: Jeg har bedt Herren om ham.
21Elkana dro opp, sammen med hele sitt hus, for å ofre den årlige offergaven til Herren og sitt løfte.
22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: Jeg drar ikke før barnet er avvent; da vil jeg ta ham dit, så han kan vise seg for Herren og bli der for alltid.
23Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som synes godt for deg; bli til du avvenner ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord! Så ble kvinnen hjemme og gav sin sønn bryst til hun avvent ham.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, en efa mel og en flaske vin, og hun brakte ham til Herrens hus i Sjilo. Barnet var lite.
4Når dagen kom for Elkana til å ofre, ga han gaver til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
5Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes livmor.
6Hennes rival, Peninna, provoserte henne hardt for å få henne til å føle seg ille, fordi Herren hadde lukket hennes livmor.
7Slik gjorde hun fra år til år, hver gang når de dro opp til Herrens hus; derfor gråt Hanna og spiste ikke.
8Og Elkana, hennes mann, sa til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er hjertet ditt bedrøvet? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?
9Da reiste Hanna seg etter å ha spist og drukket i Sjilo. Presten Eli satt på stolen ved dørstolpen til Herrens tempel.
10Hun var dypt bedrøvet og ba til Herren mens hun gråt bittert.
11Hun avla et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud, hvis du ser din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans livsdager, og det skal ikke komme barberkniv over hans hode.
12Mens hun holdt frem med å be til Herren, la Eli merke til munnen hennes.
13Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hennes hørtes ikke. Derfor tenkte Eli at hun var full.
14Eli sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Bli kvitt vinen din.
26Hun sa: Å, min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som stod her ved deg og ba til Herren.
27For dette barnet ba jeg, og Herren har gitt meg min bønn som jeg bad ham om.
1Og Hanna ba og sa: Mitt hjerte jubler i Herren; mitt horn er løftet i Herren; min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.
14Hun må ikke spise noe som kommer fra vintreet, og ikke drikke vin eller sterk drikk, og ikke spise noe urent. Hun må holde alt jeg har befalt henne.»
4Vær forsiktig nå, drikk ikke vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent.
18Hun sa: Drikk, herre. Og hun senket raskt krukken til hånden sin og ga ham å drikke.
7Men han sa til meg: Se, du skal bli gravid og føde en sønn. Nå må du ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke spise noe urent, for barnet skal være en nasireer for Gud fra mors liv til sin død.»
15Derfor er jeg kommet for å tale dette ord til min herre kongen, fordi folket har skremt meg, og din tjenestekvinne tenkte: 'Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre sin tjenestekvinne til lags.'
2Jeg utøser min klage foran ham; jeg legger fram min nød for ham.
6Gi sterk drikke til den som er i ferd med å gå til grunne, og vin til dem som er bitre i sjelen.
21Derfor hør nå dette, du plaget, og drukken, men ikke av vin:
2Sannelig, jeg har roet og stilnet min sjel; Som et avvent barn hos sin mor, som et avvent barn er min sjel i meg.
2Han hadde to koner; den ene het Hanna, og den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen.
36Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg i henhold til det som har gått ut av din munn, ettersom Herren har hevnet deg på dine fiender, ammonittenes barn.
37Hun sa til sin far: La meg få denne ting; la meg være alene to måneder, så jeg kan dra ned på fjellene og sørge over min jomfrudom, jeg og mine venninner.
15Han har fylt meg med bitterhet, han har mettet meg med malurt.
13ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da holde dere tilbake fra å gifte dere? Nei, mine døtre, for det piner meg meget for deres skyld, at Herrens hånd har rammet meg.
15For han skal være stor for Herren; han skal ikke drikke vin eller sterk drikk, og han skal være fylt med Den Hellige Ånd helt fra mors liv.
20Hun sa til dem: Ikke kall meg Noomi, kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet meget bittert for meg.
21Jeg dro bort i overflod, men Herren har ført meg hjem igjen tom. Hvorfor kaller dere meg Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og Den Allmektige har plaget meg?
20Og Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen, for bønnen som ble bedt til Herren. Og de dro hjem igjen.
21Og Herren besøkte Hanna, og hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Og gutten Samuel vokste opp for Herren.
5Våkn opp, dere drankere, og gråt; og klag, alle dere vinelskere, på grunn av den søte vinen, for den er tatt fra deres munn.
9Matofrene og drikkofrene er tatt bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
5Kongen sa til henne: «Hva er i veien med deg?» Hun svarte: «Sannelig, jeg er en enke, og min mann er død.
11All hennes folk sukker, de søker brød; De har gitt sine verdifulle ting for mat til å styrke sjelen: Se, Herre, og behold; for jeg er blitt elendig.
12Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få si et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal.»
5Samuel sa: «Samle hele Israel til Mispa, så vil jeg be for dere til Herren.»
9Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er i nød; Mitt øye sløses bort av sorg, ja, min sjel og min kropp.
15Herren har kastet alle mine sterke menn i min midte; Han har kalt en høytidelig forsamling mot meg for å knuse mine unge menn: Herren har tråkket som i en vinpresse den jomfruelige datteren av Juda.