1 Samuel 20:17

Norsk oversettelse av ASV1901

Og Jonatan fikk David til å sverge igjen på grunn av sin kjærlighet til ham; for han elsket ham som sin egen sjel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 18:1 : 1 Og det skjedde da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.
  • 1 Sam 18:3 : 3 Da inngikk Jonathan og David en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.
  • 2 Sam 1:26 : 26 Jeg er bedrøvet over deg, min bror Jonatan. Dyrebar har du vært for meg. Din kjærlighet var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.
  • Ordsp 18:24 : 24 Den som får mange venner, kan bringe seg selv i nød, men det finnes en venn som er nærmere enn en bror.
  • 5 Mos 13:6 : 6 Hvis din bror, din mors sønn, eller din sønn, eller din datter, eller din kjære kone, eller din venn, som er som ditt eget liv, lokker deg i hemmelighet og sier: La oss gå og tjene andre guder, som du ikke har kjent, verken du eller dine fedre,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    1 Og det skjedde da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

    2 Og Saul tok ham den dagen og lot ham ikke lenger gå hjem til sin fars hus.

    3 Da inngikk Jonathan og David en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

    4 Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på, og ga den til David, og også sine klær, til og med sitt sverd, sin bue og belte.

  • 81%

    8 Vis derfor godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt i Herrens navn med din tjener. Men hvis det er noen misgjerning hos meg, så drep meg du. Hvorfor skulle du gi meg til din far?

    9 Jonatan sa: Det kommer ikke på tale; hvis jeg får vite at min far har bestemt noe ondt mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?

    10 David spurte Jonatan: Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?

    11 Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken. De gikk begge ut på marken.

    12 Jonatan sa til David: Herren, Israels Gud, være vitne: Når jeg har utforsket min far om dette på denne tid i morgen, eller tredje dag, og hvis det er godt for David, skal jeg da ikke sende bud til deg og åpenbare det for deg?

    13 Må Herren gjøre det mot Jonatan og mer, hvis det er min fars ønske å gjøre deg ondt, og jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred. Herren være med deg, som han har vært med min far.

    14 Ikke bare mens jeg lever skal du vise meg Herrens kjærlighet, så jeg ikke dør,

    15 men også skal du ikke kutte av din godhet mot mitt hus for all tid, ikke heller når Herren har utryddet Davids fiender hver eneste en fra jordens overflate.

    16 Så inngikk Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Må Herren kreve det fra Davids fiender.

  • 78%

    1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonatan. Han sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd mot din far, siden han søker mitt liv?

    2 Jonatan svarte ham: Det er ikke slik; du skal ikke dø. Min far gjør ikke noe stort eller lite uten å fortelle det til meg; hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke slik.

    3 David sverget og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: Ikke la Jonatan få vite dette, for da vil han bli bedrøvet. Men så sant Herren lever og du lever, det er bare et skritt mellom meg og døden.

    4 Jonatan sa til David: Hva du enn måtte ønske, vil jeg gjøre for deg.

    5 David sa til Jonatan: I morgen er det nymåne, og jeg skal jo sitte sammen med kongen ved bordet. La meg gå, så jeg kan skjule meg på marken til i overmorgen kveld.

  • 77%

    41 Straks som gutten var gått, reiste David seg fra sør, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til David gråt høyt.

    42 Jonatan sa til David: Gå i fred, for vi har båret ed foran Herren, og sagt: Herren skal være mellom meg og deg, mellom min ætt og din ætt, for evig. Så reiste han seg og dro bort; og Jonatan gikk inn i byen.

  • 75%

    16 Og Jonatan, Sauls sønn, sto opp og gikk til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.

    17 Og han sa til ham: «Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, skal ikke finne deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; det vet også min far, Saul.»

    18 De to inngikk en pakt for Herrens åsyn; så ble David værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.

  • 75%

    1 Saul snakket med Jonathan, sin sønn, og med alle tjenerne sine, om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, var svært glad i David.

    2 Jonathan fortalte David: "Saul, min far, prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, finn deg et hemmelig sted og gjem deg.

    3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av faren min på marken der du er. Jeg vil snakke med ham om deg, og hvis jeg får høre noe, skal jeg fortelle deg det."

    4 Jonathan talte godt om David til sin far Saul og sa: "La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Det han har gjort, har vært til stor nytte for deg.

    5 Han risikerte livet sitt og slo filisteren, og Herren gav Israel en stor seier. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?"

    6 Saul lyttet til Jonathans ord og sverget: "Så sant Herren lever, han skal ikke drepes."

    7 Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.

  • 74%

    25 Hvordan er de mektige falt i kampens midte! Jonatan er slått ned på dine høyder.

    26 Jeg er bedrøvet over deg, min bror Jonatan. Dyrebar har du vært for meg. Din kjærlighet var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.

  • 17 David holdt denne klagesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.

  • 18 Så sa Jonatan til ham: I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for din plass vil være tom.

  • 71%

    32 Jonatan svarte sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han bli drept? Hva har han gjort?

    33 Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham. Så visste Jonatan at hans far hadde bestemt å drepe David.

    34 Så reiste Jonatan seg i brennende sinne fra bordet og spiste ikke på den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi hans far hadde gjort ham skam.

    35 Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den avtalte tiden med David, og en liten gutt var med ham.

  • 70%

    44 Saul sa: Gud gjøre så og mer også, for du skal sikkert dø, Jonatan.

    45 Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø? Han som har brakt denne store frelsen i Israel? Det være langt fra det! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for han har virket med Gud i dag. Folket fridde Jonatan, så han ikke døde.

  • 69%

    27 Men neste dag etter nymånen, den andre dagen, var Davids plass fortsatt tom. Da sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?

    28 Jonatan svarte Saul: David ba meg om lov til å dra til Betlehem.

  • 21 David kom til Saul og trådte fram for ham. Han ble meget glad i ham og gjorde ham til sin våpenbærer.

  • 7 Men kongen sparte Mefibosjet, sønnen til Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.

  • 16 Men hele Israel og Juda elsket David, for han gikk ut og inn foran dem.

  • 39 For, så sant Herren lever, han som frelser Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, skal han dø. Men blant folket var det ingen som svarte ham.

  • 22 David sverget til Saul. Og Saul dro hjem igjen; men David og hans menn dro opp til festningen.

  • 39 Men gutten visste ikke noe om saken, bare Jonatan og David visste.

  • 22 Og Saul befalte sine tjenere og sa: Snakk med David i det skjulte og si: Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå kongens svigersønn.

  • 28 Og Saul så og visste at Herren var med David; og Mikal, Sauls datter, elsket ham.