2 Korinterne 11:21
Jeg taler til min egen skade, som om vi hadde vært svake. Men der noen er dristige (jeg taler i dårskap), er jeg også dristig.
Jeg taler til min egen skade, som om vi hadde vært svake. Men der noen er dristige (jeg taler i dårskap), er jeg også dristig.
Til skam sier jeg det, som om vi hadde vært svake. Men hva enn noen drister seg til — jeg taler dåraktig — det drister også jeg meg til.
Til skam for meg sier jeg det: vi var svake. Men i det som noen våger—jeg taler i dårskap—våger også jeg.
Til skam for oss sier jeg: Vi har vært svake. Men det noen våger (jeg sier det i dårskap), det våger også jeg.
Jeg taler når det gjelder skam, som om vi har vært svake. Men uansett hvor noen er modig, (jeg taler dumt,) er jeg modig også.
Til min skam sier jeg dette, som om vi har vært svake. Men i det som noen våger, (uten at jeg mener det alvorlig,) det våger også jeg.
Jeg snakker i forbindelse med skam, som om vi har vært svake. Men hvor som helst noen er modig (jeg snakker tåpelig), er jeg også modig.
Til skam sier jeg dette, at vi sto svakt der; men det som noen er dristig av — jeg taler i tåpelighet — det er jeg også dristig av.
Jeg taler etter vanære, som om vi hadde vært svake. Men hvor andre er dristige (jeg taler i dårskap), der er jeg også dristig.
Jeg sier dette med skam, som om vi skulle ha vært svake. Men det noen våger å skryte av — i dumhet snakker jeg nå — det våger også jeg.
Jeg taler om dette til vanære, som om vi var svake. Men hva noen enn våger seg på (jeg taler som i dårskap), det tør jeg også.
Jeg taler om den kritikk og forakt vi har møtt, som om vi var svake; men der noen er dristige (jeg taler kanskje tåpelig), er jeg også dristig.
Til min skam må jeg si at vi var svake til å gjøre slike ting. Men om noen andre våger å rose seg av noe (jeg snakker nå i dårskap), våger også jeg.
Til min skam må jeg si at vi var svake til å gjøre slike ting. Men om noen andre våger å rose seg av noe (jeg snakker nå i dårskap), våger også jeg.
Det sier jeg til min skam, som om vi var svake. Men det enhver våger å gjøre (jeg sier det i dårskap), det våger jeg også.
To my shame, I must admit that we were too weak for that! Yet whatever anyone else dares to boast about—I am speaking like a fool—I also dare to boast.
Til vanære sier jeg, som om vi var svake. Men hvor noen er frimodige (jeg taler i dårskap), der er jeg også frimodig.
Til Skam siger jeg dette, at vi (deri) vare svage; men det hvoraf Nogen er dristig, — jeg taler i Daarlighed — er og jeg dristig af.
I speak as concerning reproach, as though we had been weak. Howbeit whereinsoever any is bold, (I speak foolishly,) I am bold also.
Jeg taler om tilkortkommenhet, som om vi har vært svake. Men der andre våger, (jeg taler dåraktig,) våger jeg også.
I speak concerning reproach, as though we were weak. But in whatever anyone is bold—I speak foolishly—I am bold also.
I speak as concerning reproach, as though we had been weak. Howbeit whereinsoever any is bold, (I speak foolishly,) I am bold also.
Som en form for nedsettelse sier jeg at vi har vært svake. Men hva noen enn måtte være djerv i (jeg taler i tåpelighet), så er jeg også djerv.
For å nedverdige meg selv sier jeg dette, som om vi var svake. Men hva enn noen er modig i, sier jeg i dumskap: også jeg er det.
Jeg sier dette for å skamme oss, som om vi hadde vært svake. Men hvis noen opphøyer seg (jeg snakker som en tåpelig person), vil jeg gjøre det samme.
I speak{G3004} by way{G2596} of disparagement,{G819} as{G5613} though{G3754} we{G2249} had been weak.{G770} Yet{G1161} {G1722} whereinsoever{G3739} {G302} any{G5100} is bold{G5111} (I speak{G3004} in{G1722} foolishness),{G877} I{G2504} am bold{G5111} also.{G2504}
I speak{G3004}{(G5719)} as concerning{G2596} reproach{G819}, as{G5613} though{G3754} we{G2249} had been weak{G770}{(G5656)}. Howbeit{G1161} whereinsoever{G1722}{G3739}{G302} any{G5100} is bold{G5111}{(G5725)},(I speak{G3004}{(G5719)} foolishly{G1722}{G877},) I am bold{G5111}{(G5719)} also{G2504}.
I speake as concernynge rebuke as though we had bene weake. How be it wherin soever eny man dare be bolde (I speake folisshly) I dare be bolde als
I speake concernynge rebuke, as though we were weake.Wherin so euer now eny man darre be bolde (I speake folishly) therin darre I be bolde also.
I speake as concerning the reproche: as though that we had bene weake: but wherein any ma is bold (I speake foolishly) I am bold also.
I speake concernyng reproche, as though we had ben weake: Howbeit, wherin soeuer any man is bolde, (I speake foolishly) I am bolde also.
I speak as concerning reproach, as though we had been weak. Howbeit whereinsoever any is bold, (I speak foolishly,) I am bold also.
I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet however any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.
in reference to dishonour I speak, how that we were weak, and in whatever any one is bold -- in foolishness I say `it' -- I also am bold.
I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet whereinsoever any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.
I say this by way of shaming ourselves, as if we had been feeble. But if anyone puts himself forward (I am talking like a foolish person), I will do the same.
I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet however any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.
(To my disgrace I must say that we were too weak for that!) But whatever anyone else dares to boast about(I am speaking foolishly), I also dare to boast about the same thing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams ætt? Det er jeg også.
23 Er de Kristi tjenere? (Jeg taler som en gal) Jeg er det enda mer; i arbeid overmåte mye, i fengsler mye oftere, i slag helt ut av mål, i dødsfarer ofte.
16 Jeg sier igjen, la ingen tro at jeg er tåpelig; men om dere gjør det, ta imot meg som tåpelig, slik at jeg også kan rose meg litt.
17 Det jeg taler, taler jeg ikke etter Herrens, men som i dårskap, i denne tillit til å rose meg.
18 Siden mange roser seg etter kjødet, vil jeg også rose meg.
19 For dere tåler villig de tåpelige, som kloke som dere er.
20 For dere tåler det om noen gjør dere til treller, om noen fortærer dere, om noen tar dere til fange, om noen opphøyer seg, om noen slår dere i ansiktet.
10 Derfor gleder jeg meg i svakheter, i fornærmelser, i nødsituasjoner, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11 Jeg har blitt en tosk; dere tvang meg, for jeg burde ha blitt hyllet av dere. For i ingenting er jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
5 For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for de fremste apostlene.
6 Og selv om jeg er ubehjelpelig i tale, er jeg ikke det i kunnskap; nei, på alle måter har vi gjort dette klart for dere i alle ting.
7 Eller gjorde jeg en synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte Guds evangelium gratis til dere?
10 Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er vise i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærefulle, men vi er vanærte.
11 Helt til denne stund både sultet og tørstet vi, var nakne og ble mishandlet, og vi har ikke noe fast bosted.
1 Nå formaner jeg, Paulus, dere ved Kristi mildhet og ydmykhet, jeg som i deres nærvær er ydmyk blant dere, men når jeg er fraværende, er jeg modig mot dere.
2 Ja, jeg ber om at jeg ikke trenger å vise mot når jeg er til stede, med den tilliten jeg har til å være dristig mot noen som mener at vi lever etter kjødet.
29 Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem får en felle satt for seg, og jeg brenner ikke?
30 Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av de ting som angår min svakhet.
7 Dere ser bare det som er rett foran dere. Hvis noen er trygg på at han tilhører Kristus, la ham da tenke over igjen at, slik han tilhører Kristus, gjør også vi det.
8 For selv om jeg skulle rose meg rikelig av den autoritet som Herren har gitt oss for å bygge dere opp og ikke for å rive dere ned, skal jeg ikke bli satt til skamme.
9 Jeg vil ikke virke som om jeg ønsker å skremme dere med brevene mine.
10 For det sies: Hans brev er tunge og sterke, men hans fysiske nærvær er svakt og talen hans intet verd.
11 La en slik en vite, at det vi er i ord ved brevene når vi er fraværende, det er vi også i handling når vi er til stede.
12 For vi våger ikke å legge oss selv til i rekken eller sammenlikne oss med noen av dem som roser seg selv. Men de, som måler seg med seg selv og sammenlikner seg med seg selv, er uten forståelse.
5 På vegne av en slik vil jeg rose meg; men på egne vegne vil jeg ikke rose meg, unntatt av min svakhet.
6 For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være vettløs; for jeg ville tale sannhet. Men jeg avstår, for at ingen skal tillegge meg mer enn det han ser i meg eller hører av meg.
1 Jeg skulle ønske dere kunne tåle litt tåpelighet fra meg: men faktisk tåler dere det.
8 Derfor, selv om jeg har full frimodighet i Kristus til å pålegge deg det som sømmer seg,
12 Men det jeg gjør, det vil jeg fortsette med, for å avskjære anledning fra dem som ønsker en anledning; slik at de, i det de roser seg, også kan bli funnet å være som vi er.
4 Selv om jeg kunne sette min lit til det kjødelige: Hvis noen annen mener å ha grunn til å sette sin lit til det kjødelige, har jeg mer.
2 Selv etter å ha lidd og blitt dårlig behandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi likevel mot i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere midt i mye motstand.
11 Om det nå er jeg eller de, så forkynner vi, og så trodde dere.
14 og de fleste av brødrene i Herren, som har fått tillit ved mine lenker, taler Guds ord med enda større frimodighet uten frykt.
4 Stor er min frimodighet mot dere, stor er min ros om dere: jeg er fylt med trøst, jeg flyter over av glede i all vår trengsel.
14 For hvis jeg har rost ham i noe på deres vegne, ble jeg ikke til skamme; men slik vi har talt alt til dere i sannhet, slik ble vår ros til Titius også bekreftet som sannhet.
10 Slik Kristi sannhet er i meg, skal ingen i Akaias områder ta denne ros fra meg.
20 for hvis skyld jeg er en ambassadør i lenker, at jeg i det må tale modig, som jeg bør tale.
11 Jeg frykter for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves for dere.
12 Jeg ber dere, brødre, bli som meg, for jeg er blitt som dere. Dere har ikke gjort meg noe ondt.
3 siden dere søker et bevis på at Kristus taler i meg. Han er ikke svak overfor dere, men er mektig blant dere.
4 for at vi ikke, hvis noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, skal bli gjort til skamme i vår tillit - for ikke å si, dere.
20 etter min ivrige forventning og håp om at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus nå som alltid skal bli opphøyet i mitt legeme, enten ved liv eller ved død.
22 For de svake ble jeg svak, for å vinne de svake; jeg har blitt alt for alle, så jeg ved alle midler kan redde noen.
15 Jeg taler til kloke mennesker; døm selv hva jeg sier.
15 Men jeg har delvis skrevet djervt til dere for å påminne dere, på grunn av den nåde Gud har gitt meg,
13 For på hvilken måte har dere blitt mindre enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært en byrde for dere? Tilgi meg dette feilgrepet.
13 Jeg taler til dere hedninger. Så sant jeg er hedningenes apostel, ærer jeg min tjeneste,
12 Vi anbefaler ikke oss selv igjen til dere, men gir dere anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre, og ikke av hjertet.
13 For om vi er i ekstase, er det for Gud, og om vi er sindige, er det for dere.
25 For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.