2 Korinterne 11:29
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem får en felle satt for seg, og jeg brenner ikke?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem får en felle satt for seg, og jeg brenner ikke?
Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir brakt til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem blir støtt, og jeg brenner ikke?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem faller, og jeg brenne ikke?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? hvem er fornærmet, og jeg brenner ikke?
Hvem er svak uten at jeg også er svak? Hvem faller fra uten at det brenner i meg?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem blir støtt, og jeg brenner ikke?
Hvem er svak uten at jeg føler meg svak? Hvem blir forledet uten at jeg blir brennende opprørt?
Hvem er svak, uten at jeg også er svak? Hvem snubler, uten at jeg brenner av iver?
Hvem er svak, om jeg ikke er svak? Hvem blir såret, om jeg ikke blir opprørt?
Hvem er svak uten at også jeg er svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak uten at også jeg er svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem faller fra, og jeg brenner ikke?
Who is weak, and I am not weak? Who is made to stumble, and I do not burn with indignation?
Hvem er svak uten at jeg føler meg svak? Hvem faller i synd uten at jeg brenner?
Hvo er skrøbelig, uden at jeg og er skrøbelig? hvo bliver forarget, uden at det brænder i mig?
Who is weak, and I am not weak? who is offended, and I burn not?
Hvem er svak uten at jeg føler det? Hvem snubler uten at det brenner i meg?
Who is weak, and I am not weak? Who is made to stumble, and I do not burn with indignation?
Who is weak, and I am not weak? who is offended, and I burn not?
Hvem er svak, uten at jeg er svak? Hvem blir til anstøt, uten at jeg brenner av harme?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem snubler, og jeg blir ikke opprørt?
Hvem er svak uten at jeg føler det? Hvem blir ledet til fall uten at jeg brenner av harme?
Who{G5101} is weak,{G770} and{G2532} I am{G770} not{G3756} weak?{G770} who{G5101} is caused to stumble,{G4624} and{G2532} I{G1473} burn{G4448} not?{G3756}
Who{G5101} is weak{G770}{(G5719)}, and{G2532} I am{G770} not{G3756} weak{G770}{(G5719)}? who{G5101} is offended{G4624}{(G5743)}, and{G2532} I{G1473} burn{G4448}{(G5743)} not{G3756}?
Who is sicke and I am not sicke? Who is hurte in the fayth and my hert burneth not?
Who is weake, and I be not weake? Who is offended, & I burne not?
Who is weake, and I am not weake? who is offended, and I burne not?
Who is weake, and I am not weake? who is offended, and I burne not?
Who is weak, and I am not weak? who is offended, and I burn not?
Who is weak, and I am not weak? Who is caused to stumble, and I don't burn with indignation?
Who is infirm, and I am not infirm? who is stumbled, and I am not fired;
Who is weak, and I am not weak? who is caused to stumble, and I burn not?
Who is feeble and I am not feeble? who is in danger of falling, and I am not angry?
Who is weak, and I am not weak? Who is caused to stumble, and I don't burn with indignation?
Who is weak, and I am not weak? Who is led into sin, and I do not burn with indignation?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av de ting som angår min svakhet.
9 Han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
10 Derfor gleder jeg meg i svakheter, i fornærmelser, i nødsituasjoner, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11 Jeg har blitt en tosk; dere tvang meg, for jeg burde ha blitt hyllet av dere. For i ingenting er jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
27 i slit og anstrengelser, i nattevåk ofte, i sult og tørst, i faste ofte, i kulde og nakenhet.
28 Utenom alt annet, det som daglig presser meg, min bekymring for alle menighetene.
5 På vegne av en slik vil jeg rose meg; men på egne vegne vil jeg ikke rose meg, unntatt av min svakhet.
6 For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være vettløs; for jeg ville tale sannhet. Men jeg avstår, for at ingen skal tillegge meg mer enn det han ser i meg eller hører av meg.
7 Og på grunn av de overveldende åpenbaringene, for at jeg ikke skal bli hovmodig, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans budbringer, for at den skal slå meg, så jeg ikke blir hovmodig.
20 For dere tåler det om noen gjør dere til treller, om noen fortærer dere, om noen tar dere til fange, om noen opphøyer seg, om noen slår dere i ansiktet.
21 Jeg taler til min egen skade, som om vi hadde vært svake. Men der noen er dristige (jeg taler i dårskap), er jeg også dristig.
22 Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams ætt? Det er jeg også.
5 For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for de fremste apostlene.
13 For på hvilken måte har dere blitt mindre enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært en byrde for dere? Tilgi meg dette feilgrepet.
1 Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke bare tenke på oss selv.
9 og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke til byrde for noen; for brødrene fra Makedonia skaffet det jeg trengte; og i alt har jeg holdt meg fra å være til byrde for dere, og det vil jeg fortsette å gjøre.
10 Slik Kristi sannhet er i meg, skal ingen i Akaias områder ta denne ros fra meg.
11 Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet.
12 Men det jeg gjør, det vil jeg fortsette med, for å avskjære anledning fra dem som ønsker en anledning; slik at de, i det de roser seg, også kan bli funnet å være som vi er.
22 For de svake ble jeg svak, for å vinne de svake; jeg har blitt alt for alle, så jeg ved alle midler kan redde noen.
18 Siden mange roser seg etter kjødet, vil jeg også rose meg.
15 Men jeg har ikke brukt noen av disse tingene, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg; for det ville være bedre for meg å dø enn at noen skulle gjøre min ros til ingenting.
9 For jeg er den minste av apostlene, jeg som ikke er verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
13 Derfor, hvis mat får min bror til å snuble, skal jeg aldri spise kjøtt igjen, for ikke å få min bror til å snuble.
7 Eller gjorde jeg en synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte Guds evangelium gratis til dere?
11 Men jeg, brødre, hvis jeg fortsatt forkynner omskjærelse, hvorfor blir jeg da fortsatt forfulgt? Da er anstøtstenen ved korset fjernet.
3 siden dere søker et bevis på at Kristus taler i meg. Han er ikke svak overfor dere, men er mektig blant dere.
22 Eller vil vi utfordre Herren til sjalusi? Er vi sterkere enn han?
9 Men pass på at denne friheten ikke blir til anstøt for dem som er svake.
27 Men jeg behersker kroppen min og holder den i trelldom, for at jeg ikke selv skal bli forkastet når jeg har forkynt for andre.
12 Jeg ber dere, brødre, bli som meg, for jeg er blitt som dere. Dere har ikke gjort meg noe ondt.
13 Dere vet at det var på grunn av en svakhet i kjødet at jeg første gang forkynte evangeliet for dere.
16 Jeg sier igjen, la ingen tro at jeg er tåpelig; men om dere gjør det, ta imot meg som tåpelig, slik at jeg også kan rose meg litt.
30 idet dere har samme kamp som dere så i meg og nå hører er i meg.
2 at jeg har stor sorg og uopphørlig smerte i mitt hjerte.
3 Og jeg var hos dere i svakhet, i frykt og i meget skjelving.
4 Stor er min frimodighet mot dere, stor er min ros om dere: jeg er fylt med trøst, jeg flyter over av glede i all vår trengsel.
9 Jeg vil ikke virke som om jeg ønsker å skremme dere med brevene mine.
11 Om det nå er jeg eller de, så forkynner vi, og så trodde dere.
2 Ja, jeg ber om at jeg ikke trenger å vise mot når jeg er til stede, med den tilliten jeg har til å være dristig mot noen som mener at vi lever etter kjødet.
9 Vi gleder oss når vi er svake, men dere er sterke. Dette ber vi også om: at dere skal bli fullkomne.
10 Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, så jeg ikke skal trenge å handle strengt når jeg er hos dere, i henhold til den autoriteten Herren har gitt meg til å bygge opp og ikke rive ned.
1 Jeg må nødvendigvis rose meg, selv om det ikke er til nytte; men jeg skal komme til visjoner og åpenbaringer fra Herren.
5 Men om noen har forårsaket sorg, har han bare delvis gitt meg sorg, for ikke å legge for mye på dere alle.
3 Dette er mitt forsvar til dem som stiller spørsmål ved meg.
11 forfølgelser, lidelser. Hva som skjedde meg i Antiokia, i Ikonium, i Lystra; hvilke forfølgelser jeg utholdt. Men fra dem alle befridde Herren meg.
17 men de andre forkynner Kristus av rivalisering, uten oppriktighet, i håp om å bringe til meg trengsel i mine lenker.
1 Er ikke jeg fri? Er ikke jeg en apostel? Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
1 Jeg skulle ønske dere kunne tåle litt tåpelighet fra meg: men faktisk tåler dere det.
13 Jeg sier ikke dette for at andre skal ha lettvint og dere ha byrder,