2 Korinterne 12:6
For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være vettløs; for jeg ville tale sannhet. Men jeg avstår, for at ingen skal tillegge meg mer enn det han ser i meg eller hører av meg.
For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være vettløs; for jeg ville tale sannhet. Men jeg avstår, for at ingen skal tillegge meg mer enn det han ser i meg eller hører av meg.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser hos meg eller hører om meg.
For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke om meg mer enn det han ser meg være eller hører fra meg.
For om jeg skulle ville rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke mer om meg enn det han ser hos meg eller hører av meg.
For selv om jeg ville ønske å skryte, ville jeg ikke være en dåraktig: for jeg vil si sannheten; men nå avstår jeg, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser meg være, eller hører om meg.
For hvis jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke vært en tosk; jeg sier sannheten: men jeg holder meg tilbake, så folk ikke skal vurdere meg mer enn det de ser eller hører fra meg.
For selv om jeg ønsker å rose meg, vil jeg ikke være tåpelig; jeg vil si sannheten: men nå avstår jeg, så ingen skal tenke mer om meg enn det de ser eller hører.
For hvis jeg valgte å skryte, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville snakke sannheten; men jeg avstår fra det, så ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser og hører av meg.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg vil si sannheten. Men nå avstår jeg, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser meg være eller hører av meg.
Om jeg ønsket å rose meg, ville jeg ikke være uforstandig, for jeg ville tale sannhet. Men jeg holder igjen, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser i meg eller hører fra meg.
For om jeg også skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal tro om meg mer enn det han ser meg være eller det han hører av meg.
For selv om jeg kunne ønske å skryte, ville jeg ikke være en tåpe, for jeg sier sannheten. Men nå avholder jeg meg, for at ingen skal tro om meg at jeg er mer enn de ser eller hører.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal få høyere tanker om meg enn det han ser hos meg eller hører fra meg.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal få høyere tanker om meg enn det han ser hos meg eller hører fra meg.
For hvis jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke være tåpelig, for jeg vil tale sannhet. Men jeg avstår, slik at ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser eller hører fra meg.
For if I desire to boast, I would not be a fool, because I would be speaking the truth. But I refrain, lest anyone think more of me than what they see in me or hear from me.
For hvis jeg ville skryte, ville jeg ikke være uforstandig; for jeg ville tale sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn hva de ser i meg eller hører fra meg.
Thi dersom jeg end vilde rose mig, blev jeg ikke en Daare, thi jeg vilde sige Sandhed; men jeg undlader det, for at ikke Nogen skal tænke høiere om mig, end det, han seer mig at være, eller det, han hører af mig.
For though I would desire to glory, I shall not be a fool; for I will say the truth: but now I forbear, lest any man should think of me above that which he seeth me to be, or that he heareth of me.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en tosk, for jeg vil si sannheten. Men nå avstår jeg, for at ingen skal tenke høyere om meg enn hva de ser eller hører fra meg.
For though I would desire to boast, I shall not be a fool; for I will speak the truth. But now I refrain, lest anyone should think of me above that which he sees me to be, or that he hears of me.
For though I would desire to glory, I shall not be a fool; for I will say the truth: but now I forbear, lest any man should think of me above that which he seeth me to be, or that he heareth of me.
For om jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke være tåpelig; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår, slik at ingen skal tenke om meg mer enn det de ser i meg eller hører fra meg.
For om jeg ville skryte, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten; men jeg holder tilbake, for at ingen skal tenke noe høyere om meg enn det han ser eller hører av meg.
For om jeg ønsket å ta ære til meg selv, ville det ikke være tåpelig, for jeg ville si sannheten: men jeg vil ikke, fordi jeg frykter at noen skal se på meg som mer enn det han ser, eller hører fra meg at jeg er.
For{G1063} if{G1437} I should desire{G2309} to glory,{G2744} I shall{G2071} not{G3756} be{G2071} foolish;{G878} for{G1063} I shall speak{G2046} the truth:{G225} but{G1161} I forbear,{G5339} lest{G3361} any man{G5100} should account{G3049} of{G1519} me{G1691} above{G5228} that which{G3739} he seeth{G991} me{G3165} [to be], or{G2228} heareth{G191} {G5100} from{G1537} me.{G1700}
For{G1063} though{G1437} I would desire{G2309}{(G5661)} to glory{G2744}{(G5664)}, I shall{G2071} not{G3756} be{G2071}{(G5704)} a fool{G878}; for{G1063} I will say{G2046}{(G5692)} the truth{G225}: but{G1161} now I forbear{G5339}{(G5736)}, lest{G3361} any man{G5100} should think{G3049}{(G5667)} of{G1519} me{G1691} above{G5228} that which{G3739} he seeth{G991}{(G5719)} me{G3165} to be, or{G2228} that he heareth{G191}{(G5719)} of{G5100}{G1537} me{G1700}.
And yet though I wolde reioyce I shuld not be a fole: for I wolde saye the trouthe. Neverthe lesse I spare lest eny man shuld thynke of me above that he seith me to be or heareth of me.
And though I wolde boast my selfe, I dyd not foolishly, for I wolde saye the trueth. But I refrayne my selfe, lest eny ma shulde thinke of me aboue yt he seyth in me, or heareth of me.
For though I woulde reioyce, I should not be a foole, for I will say the trueth: but I refraine, lest any man should thinke of me aboue that hee seeth in me, or that he heareth of me.
For though I woulde desire to glorie, I shall not be a foole, for I wyll say the trueth: but I nowe refrayne, lest any man shoulde thynke of me, aboue that which he seeth me to be, or yt he heareth of me.
For though I would desire to glory, I shall not be a fool; for I will say the truth: but [now] I forbear, lest any man should think of me above that which he seeth me [to be], or [that] he heareth of me.
For if I would desire to boast, I will not be foolish; for I will speak the truth. But I forbear, so that no man may account of me above that which he sees in me, or hears from me.
for if I may wish to boast, I shall not be a fool, for truth I will say; but I forebear, lest any one in regard to me may think anything above what he doth see me, or doth hear anything of me;
For if I should desire to glory, I shall not be foolish; for I shall speak the truth: but I forbear, lest any man should account of me above that which he seeth me [to be], or heareth from me.
For if I had a desire to take credit to myself, it would not be foolish, for I would be saying what is true: but I will not, for fear that I might seem to any man more than he sees me to be, or has word from me that I am.
For if I would desire to boast, I will not be foolish; for I will speak the truth. But I refrain, so that no man may think more of me than that which he sees in me, or hears from me.
For even if I wish to boast, I will not be a fool, for I would be telling the truth, but I refrain from this so that no one may regard me beyond what he sees in me or what he hears from me,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Jeg må nødvendigvis rose meg, selv om det ikke er til nytte; men jeg skal komme til visjoner og åpenbaringer fra Herren.
2 Jeg kjenner en mann i Kristus, som for fjorten år siden (om det var i legemet eller utenfor legemet vet jeg ikke; Gud vet), ble rykket opp til den tredje himmel.
3 Og jeg vet at denne mannen (om det var i legemet eller utenfor legemet vet jeg ikke; Gud vet),
4 ble rykket opp til Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for et menneske å uttale.
5 På vegne av en slik vil jeg rose meg; men på egne vegne vil jeg ikke rose meg, unntatt av min svakhet.
16 Jeg sier igjen, la ingen tro at jeg er tåpelig; men om dere gjør det, ta imot meg som tåpelig, slik at jeg også kan rose meg litt.
17 Det jeg taler, taler jeg ikke etter Herrens, men som i dårskap, i denne tillit til å rose meg.
18 Siden mange roser seg etter kjødet, vil jeg også rose meg.
30 Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av de ting som angår min svakhet.
7 Og på grunn av de overveldende åpenbaringene, for at jeg ikke skal bli hovmodig, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans budbringer, for at den skal slå meg, så jeg ikke blir hovmodig.
8 Når det gjelder dette, ba jeg Herren tre ganger om at det måtte fjernes fra meg.
9 Han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
10 Derfor gleder jeg meg i svakheter, i fornærmelser, i nødsituasjoner, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11 Jeg har blitt en tosk; dere tvang meg, for jeg burde ha blitt hyllet av dere. For i ingenting er jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
9 og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke til byrde for noen; for brødrene fra Makedonia skaffet det jeg trengte; og i alt har jeg holdt meg fra å være til byrde for dere, og det vil jeg fortsette å gjøre.
10 Slik Kristi sannhet er i meg, skal ingen i Akaias områder ta denne ros fra meg.
8 For selv om jeg skulle rose meg rikelig av den autoritet som Herren har gitt oss for å bygge dere opp og ikke for å rive dere ned, skal jeg ikke bli satt til skamme.
9 Jeg vil ikke virke som om jeg ønsker å skremme dere med brevene mine.
15 Men jeg har ikke brukt noen av disse tingene, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg; for det ville være bedre for meg å dø enn at noen skulle gjøre min ros til ingenting.
12 Men det jeg gjør, det vil jeg fortsette med, for å avskjære anledning fra dem som ønsker en anledning; slik at de, i det de roser seg, også kan bli funnet å være som vi er.
5 For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for de fremste apostlene.
6 Og selv om jeg er ubehjelpelig i tale, er jeg ikke det i kunnskap; nei, på alle måter har vi gjort dette klart for dere i alle ting.
12 Vi anbefaler ikke oss selv igjen til dere, men gir dere anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre, og ikke av hjertet.
6 Alt dette, brødre, har jeg anvendt på meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere skal lære i oss å ikke gå utover det som er skrevet, så ingen av dere blir hovmodige for den ene mot den andre.
17 Jeg har derfor grunn til å rose meg i Kristus Jesus for det som angår Gud.
18 Jeg våger ikke å nevne noe annet enn det Kristus har utført gjennom meg, for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning,
12 De som ønsker å ta seg godt ut i det ytre, prøver å tvinge dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
13 For selv de som er omskåret holder ikke loven, men de vil at dere skal bli omskåret for å kunne rose seg av deres kjøtt.
14 Men jeg vil aldri rose meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors, hvor verden er blitt korsfestet for meg og jeg for verden.
13 For på hvilken måte har dere blitt mindre enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært en byrde for dere? Tilgi meg dette feilgrepet.
14 For hvis jeg har rost ham i noe på deres vegne, ble jeg ikke til skamme; men slik vi har talt alt til dere i sannhet, slik ble vår ros til Titius også bekreftet som sannhet.
16 slik at vi kan forkynne evangeliet også bortom dere, og ikke rose oss i andres områder for ting som allerede er gjort.
17 Men den som roser seg, la ham rose seg i Herren.
3 For hvis noen tror han er noe når han ingenting er, da bedrar han seg selv.
7 Men hvis Guds sannhet har overflod gjennom min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som synder?
6 Vi søkte ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller andre, selv om vi som Kristi apostler kunne ha krevd autoritet.
2 Ja, jeg ber om at jeg ikke trenger å vise mot når jeg er til stede, med den tilliten jeg har til å være dristig mot noen som mener at vi lever etter kjødet.
12 For vi våger ikke å legge oss selv til i rekken eller sammenlikne oss med noen av dem som roser seg selv. Men de, som måler seg med seg selv og sammenlikner seg med seg selv, er uten forståelse.
13 Men vi vil ikke rose oss utover vår målestokk, men i overensstemmelse med målestokken av det området som Gud har tildelt oss, for å nå også til dere.
21 Jeg taler til min egen skade, som om vi hadde vært svake. Men der noen er dristige (jeg taler i dårskap), er jeg også dristig.
1 Jeg skulle ønske dere kunne tåle litt tåpelighet fra meg: men faktisk tåler dere det.
3 Men jeg har sendt brødrene, for at vår ros av dere ikke skal bli gjort til skamme i denne sammenheng; at dere, slik jeg sa, kan være forberedt:
4 for at vi ikke, hvis noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, skal bli gjort til skamme i vår tillit - for ikke å si, dere.
4 Selv om jeg kunne sette min lit til det kjødelige: Hvis noen annen mener å ha grunn til å sette sin lit til det kjødelige, har jeg mer.
13 Derfor ber jeg om at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for dere, som er deres herlighet.
3 La oss ikke gi noen grunn til anstøt i noe, så vår tjeneste ikke blir klandret.
3 Men for meg betyr det veldig lite om jeg blir dømt av dere eller av menneskers bedømmelse; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
1 Jeg taler sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vitner med meg i Den Hellige Ånd,
31 for at, som skrevet står: Den som roser seg, la ham rose seg i Herren.
12 Jeg ber dere, brødre, bli som meg, for jeg er blitt som dere. Dere har ikke gjort meg noe ondt.