2 Korinterne 5:4
For mens vi er i dette teltet, stønner vi under byrder, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For mens vi er i dette teltet, stønner vi under byrder, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som er i dette teltet, sukker under byrden; ikke fordi vi vil bli avkledd, men fordi vi vil bli påkledd, så det dødelige blir oppslukt av livet.
For også vi som er i teltet, sukker og er tynget; vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.
For vi som er i teltet sukker, tynget; vi vil jo ikke bli kledd av, men bli kledd på, så det dødelige blir oppslukt av livet.
For vi som er i dette tabernaklet sukker, belastet; ikke fordi vi ønsker å bli avkledde, men kledde med det, slik at dødelighet kan bli oppslukt av livet.
For vi som er i dette teltet sukker, ikke fordi vi ønsker å bli kvitt det, men fordi vi lengter etter å bli kledd i det, slik at dødeligheten kan bli oppslukt av det evige.
For vi som er i dette teltet sukker, belastet: ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men fordi vi ønsker å bli iført, så dødelighet kan bli oppslukt av livet.
Så lenge vi er i dette teltet, sukker vi under byrdene, fordi vi ønsker ikke å bli avkledd, men å bli ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For også vi som er i denne tabernakel sukker, tynget; ikke fordi vi vil bli avkledd, men påkledd, så at dødeligheten kan bli oppslukt av livet.
For mens vi er i dette teltet, stønner vi, tynget; ikke fordi vi ønsker å kle av oss, men å ikle oss, for at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som bor i dette teltet sukker og er tynget, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli kledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som befinner oss i dette teltet, stønner under byrdene – ikke fordi vi ønsker å være ubeskyttet, men fordi vi lengter etter å bli ikledd et annet hus, slik at dødeligheten kan bli oppslukt av liv.
For vi som er i dette teltet sukker i vår byrde. Det er ikke slik at vi ønsker å bli avkledd, men heller å bli videre ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For vi som er i dette teltet sukker i vår byrde. Det er ikke slik at vi ønsker å bli avkledd, men heller å bli videre ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
Vi som er i dette teltet, sukker og er nedtynget. For vi vil ikke kles av, men ikles, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For while we are in this tent, we groan and are burdened, because we do not wish to be unclothed but to be clothed instead with our heavenly dwelling, so that what is mortal may be swallowed up by life.
For mens vi er i dette teltet, sukker vi og føler oss tynget; ikke fordi vi vil bli avkledd, men ikledd, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
Thi saalænge vi ere i denne Hytte, sukke vi og under Byrden, efterdi vi ikke ville afklædes, men overklædes, saa at det Dødelige kunde blive opslugt af Livet.
For we that are in this tabernacle do groan, being burdened: not for that we would be unclothed, but clothed upon, that mortality might be swallowed up of life.
For vi som fortsatt er i dette teltet, stønner under byrdene: ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli kledd på, slik at det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For we who are in this tabernacle groan, being burdened, not because we want to be unclothed, but to be clothed, so that mortality might be swallowed up by life.
For we that are in this tabernacle do groan, being burdened: not for that we would be unclothed, but clothed upon, that mortality might be swallowed up of life.
For vi som er i dette teltet stønner og er tynget; ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men fordi vi ønsker å bli ikledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet.
For vi som fortsatt er i dette teltet sukker og føler oss tynget, fordi vi ikke ønsker å bli avkledd, men å bli påkledd, slik at det dødelige blir oppslukt av livet.
For vi som er i denne teltboligen sukker og er tynget, ikke fordi vi ønsker å bli avkledd, men å bli ikledd, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
For{G1063} indeed{G2532} we that are{G5607} in{G1722} this tabernacle{G4636} do groan,{G4727} being burdened;{G916} not{G2309} for{G1894} that{G3756} we would{G1562} be unclothed,{G235} but{G1902} that we would be clothed{G2443} upon, that{G2666} what is mortal{G5259} may be swallowed up{G2222} of life.{G2222}
For{G2532}{G1063} we that are{G5607}{(G5752)} in{G1722} this tabernacle{G4636} do groan{G4727}{(G5719)}, being burdened{G916}{(G5746)}: not{G3756} for that{G1894} we would{G2309}{(G5719)} be unclothed{G1562}{(G5670)}, but{G235} clothed upon{G1902}{(G5670)}, that{G2443} mortality{G2349} might be swallowed up{G2666}{(G5686)} of{G5259} life{G2222}.
For as longe as we are in this tabernacle we sigh and are greved for we wold not be vnclothed but wolde be clothed apon that mortalite myght be swalowed vp of lyfe.
For as longe as we are in this tabernacle, we sighe and are greued, for we had rather not be vnclothed, but to be clothed vpon, that mortalite might be swalowed vp of life.
For in deede we that are in this tabernacle, sigh and are burdened, because we would not be vnclothed, but would be clothed vpon, that mortalitie might be swalowed vp of life.
For we that are in this tabernacle sigh, & being burdened because we would not be vnclothed, but would be clothed vpo, that mortalitie might be swalowed vp of lyfe.
For we that are in [this] tabernacle do groan, being burdened: not for that we would be unclothed, but clothed upon, that mortality might be swallowed up of life.
For indeed we who are in this tent do groan, being burdened; not that we desire to be unclothed, but that we desire to be clothed, that what is mortal may be swallowed up by life.
for we also who are in the tabernacle do groan, being burdened, seeing we wish not to unclothe ourselves, but to clothe ourselves, that the mortal may be swallowed up of the life.
For indeed we that are in this tabernacle do groan, being burdened; not for that we would be unclothed, but that we would be clothed upon, that what is mortal may be swallowed up of life.
For truly, we who are in this tent do give out cries of weariness, for the weight of care which is on us; not because we are desiring to be free from the body, but so that we may have our new body, and death may be overcome by life.
For indeed we who are in this tent do groan, being burdened; not that we desire to be unclothed, but that we desire to be clothed, that what is mortal may be swallowed up by life.
For we groan while we are in this tent, since we are weighed down, because we do not want to be unclothed, but clothed, so that what is mortal may be swallowed up by life.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 For vi vet at om vårt jordiske telt legges ned, har vi en bygning fra Gud, et hus ikke laget av menneskehender, evig i himmelen.
2 For i denne stønner vi, og lengter etter å bli ikledd vår bolig som er fra himmelen.
3 om vi da blir funnet ikledd, og ikke nakne.
49 Og som vi har båret det jordiske bildet, skal vi også bære det himmelske bildet.
50 Nå sier jeg dette, brødre, at kjøtt og blod ikke kan arve Guds rike; ei heller arver forgjengelighet uforgjengelighet.
51 Se, jeg forteller dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sove, men vi skal alle bli forvandlet,
52 på et øyeblikk, på et blunk, ved den siste basun: for basunen skal lyde, og de døde skal oppstå uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.
53 For dette forgjengelige må ikle seg uforgjengelighet, og dette dødelige må ikle seg udødelighet.
54 Men når dette forgjengelige har blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige har blitt ikledd udødelighet, da skal det komme til å skje det ord som er skrevet: Døden er oppslukt til seier.
5 Han som har skapt oss for dette, er Gud, som har gitt oss Åndens pant.
6 Derfor er vi alltid ved godt mot, samtidig som vi vet at så lenge vi er hjemme i kroppen, er vi borte fra Herren.
7 For vi vandrer i tro, ikke i syn.
8 Vi er ved godt mot og ønsker heller å være borte fra kroppen og være hjemme hos Herren.
9 Det er derfor vi setter vår ære i, enten vi er hjemme eller borte, å være til behag for ham.
9 Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt.
10 Vi bærer alltid i kroppen den død Jesus led, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i våre kropper.
11 For vi som lever, blir alltid overgitt til døden for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal bli åpenbart i vårt dødelige kjød.
12 Så døden virker i oss, men livet i dere.
16 Derfor mister vi ikke motet, men selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
17 For vår letthet av trengsel, som er for et øyeblikk, virker for oss i overmål en evig tyngde av herlighet.
18 Vi har ikke blikket festet på de synlige ting, men på de usynlige; for de synlige ting er midlertidige, men de usynlige er evige.
14 for jeg vet at jeg snart skal legge av dette legemet, slik vår Herre Jesus Kristus har varslet meg.
22 For vi vet at hele skapningen stønner og sukker sammen helt til nå.
23 Og ikke bare den, men også vi selv, som har fått Åndens førstegrøde, sukker i vårt indre mens vi venter på barnekår, vår kropps forløsning.
11 Helt til denne stund både sultet og tørstet vi, var nakne og ble mishandlet, og vi har ikke noe fast bosted.
20 Men vårt borgerskap er i himmelen, hvorfra vi også venter Frelseren, Herren Jesus Kristus,
21 han som skal forvandle vårt fornedrelseslegeme, så det blir likt hans herlighetslegeme, ved den kraft som gjør ham i stand til å underlegge seg alt.
4 Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal også dere åpenbares med ham i herlighet.
7 Men vi har denne skatten i leirkar, for at den overveldende kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv.
1 Siden Kristus led i kjødet, skal også dere væpne dere med den samme sinnstilstand; for den som har lidt i kjødet, har sluttet med synden.
2 så dere ikke lenger skal leve tiden dere har igjen i kjødet, etter menneskers begjær, men etter Guds vilje.
8 Vi vil nemlig ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel i Asia, hvordan vi ble så overveldet utover vår egen krefter, at vi mistet livsmotet:
9 Ja, vi hadde selv dødsdommen i oss, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde:
44 det er sådd en naturlig kropp; det er oppreist en åndelig kropp. Hvis det finnes en naturlig kropp, finnes det også en åndelig kropp.
7 for vi brakte ikke noe inn i verden, og vi kan ikke ta noe med oss ut;
8 men har vi mat og klær, skal vi være fornøyd med det.
17 Deretter skal vi som lever og er igjen, sammen med dem bli rykket opp i skyene for å møte Herren i luften, og slik skal vi alltid være med Herren.
18 Trøst derfor hverandre med disse ordene.
9 som ukjente, men likevel kjente; som døende, og se, vi lever; som refsede, men ikke drept;
18 Men vi alle, med utilslørt ansikt, ser som i et speil Herrens herlighet, blir forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet, akkurat som ved Herrens Ånd.
14 Men ikle dere Herren Jesus Kristus, og sørg ikke for kjøttet, så det vekker lyster.
15 For dette sier vi dere ved Herrens ord, at vi som lever og blir igjen til Herrens komme, skal på ingen måte gå forut for dem som har sovnet inn.
11 Men hvis hans Ånd, som oppreiste Jesus fra de døde, bor i dere, skal han som oppreiste Kristus Jesus fra de døde, også levende gjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd som bor i dere.
12 Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe så vi skulle leve etter kjødet.
4 Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi leve et nytt liv.
5 For hvis vi er blitt forent med ham i likheten med hans død, skal vi også være det i likheten med hans oppstandelse.
10 Han som døde for oss, for at vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham.
19 Hvis vi bare har hatt håp til Kristus i dette livet, er vi av alle mennesker mest ynkelige.
18 For jeg er overbevist om at lidelsene i den nåværende tid ikke er verd å sammenliknes med den herlighet som skal bli åpenbart på oss.
2 Elskede, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han blir åpenbart, skal vi bli lik ham; for vi skal se ham slik han er.