2 Korinterne 7:8
Selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet mitt, angrer jeg det ikke: selv om jeg en tid angret (for jeg ser at brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en tid),
Selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet mitt, angrer jeg det ikke: selv om jeg en tid angret (for jeg ser at brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en tid),
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med et brev, angrer jeg ikke, selv om jeg først angret; for jeg ser at det samme brevet gjorde dere bedrøvet, om så bare for en tid.
For selv om jeg gjorde dere sorg med brevet, angrer jeg ikke. Om jeg også har angret – jeg ser at brevet, om så bare for en tid, gjorde dere sorg –
For om jeg enn gjorde dere sorg med brevet, angrer jeg ikke, selv om jeg en tid angret; jeg ser jo at det brevet gjorde dere sorg, om enn bare for en stund.
For selv om jeg gjorde dere sorg med et brev, angrer jeg ikke, selv om jeg gjorde det; for jeg ser at det samme brevet førte til sorg for dere, selv om det var bare for en stund.
Selv om jeg har gjort dere triste med brevet mitt, angrer jeg ikke; jeg ser at dette brevet, selv om det bare var for en tid, førte til tristhet hos dere.
For selv om jeg gjorde dere triste med et brev, angrer jeg ikke på det; selv om jeg først gjorde det, merker jeg at brevet har gjort dere triste, om enn bare for en tid.
For selv om jeg gjorde dere triste med brevet mitt, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret det en stund; for jeg ser at brevet gjorde dere triste, men bare for en stund.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret det: For jeg ser at det samme brev gjorde dere bedrøvet, selv om det bare var en tid.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med mitt brev, angrer jeg det ikke. Selv om jeg før hadde angret, ser jeg at brevet, om enn bare for en tid, gjorde dere bedrøvet.
For selv om jeg gjorde dere sorgfulle med et brev, angrer jeg det ikke, selv om jeg først angret det: for jeg ser at det samme brevet har gjort dere sorgfulle, om så bare for en tid.
For selv om jeg gjorde dere lei med et brev, angrer jeg ikke – selv om det kunne ha virket slik; for jeg ser at brevet, om enn bare for en kort stund, gjorde dere lei.
For om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret tidligere; for jeg ser at brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en kort tid.
For om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret tidligere; for jeg ser at brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en kort tid.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med mitt brev, angrer jeg ikke, selv om jeg angret; jeg ser nemlig at brevet gjorde dere bedrøvet, om enn bare for en stund.
For even if I caused you sorrow by my letter, I do not regret it. Though I did regret it at first, I see that this letter grieved you, though only for a while.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret det først. For jeg ser at brevet, om det bare var for en stund, gjorde dere bedrøvet.
Thi om jeg og bedrøvede eder med hiint Brev, fortryder det mig ikke, om det end haver fortrudt mig; thi jeg seer, at Brevet bedrøvede eder, om og kun til en Tid.
For though I made you sorry with a letter, I do not repent, though I did repent: for I perceive that the same epistle hath made you sorry, though it were but for a season.
For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med et brev, angrer jeg ikke, selv om jeg angret; for jeg ser at det samme brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en tid.
For though I made you sorry with a letter, I do not repent, though I did repent: for I perceive that the same epistle made you sorry, though it was only for a season.
For though I made you sorry with a letter, I do not repent, though I did repent: for I perceive that the same epistle hath made you sorry, though it were but for a season.
For om jeg gjorde dere sorgfulle med mitt brev, angrer jeg ikke, selv om jeg angret. For jeg ser at mitt brev gjorde dere sorgfulle, men bare for en stund.
For selv om jeg gjorde dere sørgmodige med brevet, angrer jeg ikke - selv om jeg en stund angret på det - for jeg ser at brevet i en stund gjorde dere sorg.
For selv om brevet mitt ga dere smerte, angrer jeg ikke nå, selv om jeg gjorde det før; for jeg ser at brevet ga dere smerte, men bare for en tid.
For{G1487} though{G2532} I made{G3076} you{G5209} sorry with{G1722} my epistle,{G1992} I do{G3338} not{G3756} regret{G3338} it: though{G1487} {G2532} I did regret{G3338} [it] (for{G1063} I see{G991} that{G3754} that{G1565} epistle{G1992} made{G3076} you{G5209} sorry,{G3076} though{G1487} but{G2532} for{G4314} a season),{G5610}
For{G3754} though{G1499} I made{G3076} you{G5209} sorry{G3076}{(G5656)} with{G1722} a letter{G1992}, I do{G3338} not{G3756} repent{G3338}{(G5736)}, though{G1499} I did repent{G3338}{(G5711)}: for{G1063} I perceive{G991}{(G5719)} that{G3754} the same{G1565} epistle{G1992} hath made{G3076} you{G5209} sorry{G3076}{(G5656)}, though it were but{G1499} for{G4314} a season{G5610}.
Wherfore though I made you sory with a letter I repent not: though I did repent. For I perceave that ye same pistle made you sory though it were but for a ceason.
For where as I made you sory by the letter, it repenteth me not, though I dyd repete. For I se, that the same epistle made you sory (though it were but for a ceason).
For though I made you sorie with a letter, I repent not, though I did repent: for I perceiue that the same epistle made you sorie, though it were but for a season.
For though I made you sorie with a letter, I repent not, though I dyd repent. For I perceaue, that the same epistle made you sorie, though it were but for a season.
For though I made you sorry with a letter, I do not repent, though I did repent: for I perceive that the same epistle hath made you sorry, though [it were] but for a season.
For though I made you sorry with my letter, I do not regret it, though I did regret it. For I see that my letter made you sorry, though just for a while.
because even if I made you sorry in the letter, I do not repent -- if even I did repent -- for I perceive that the letter, even if for an hour, did make you sorry.
For though I made you sorry with my epistle, I do not regret it: though I did regret [it] (for I see that that epistle made you sorry, though but for a season),
For though my letter gave you pain, I have no regret for it now, though I had before; for I see that the letter gave you pain, but only for a time.
For though I made you sorry with my letter, I do not regret it, though I did regret it. For I see that my letter made you sorry, though just for a while.
For even if I made you sad by my letter, I do not regret having written it(even though I did regret it, for I see that my letter made you sad, though only for a short time).
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 gleder jeg meg nå, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi bedrøvelsen førte til omvendelse; for dere ble bedrøvet etter Guds vilje, slik at dere ikke led noen skade på grunn av oss.
10 For bedrøvelse etter Guds vilje virker omvendelse til frelse, som man ikke angrer: men verdens bedrøvelse fører til død.
11 For se, det samme at dere ble bedrøvet etter Guds vilje, hvilken iver det virket i dere, ja, hvilken renvaskelse av dere selv, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken lengsel, ja, hvilken iver, ja, hvilken gjengjeldelse! I alt viste dere at dere var rene i saken.
12 Så selv om jeg skrev til dere, skrev jeg ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for at dere kunne åpenbare deres iver for oss for Guds åsyn.
13 Derfor er vi blitt trøstet: Og i vår trøst gledet vi oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd er blitt oppfrisket av dere alle.
14 For hvis jeg har rost ham i noe på deres vegne, ble jeg ikke til skamme; men slik vi har talt alt til dere i sannhet, slik ble vår ros til Titius også bekreftet som sannhet.
1 Men jeg bestemte meg for dette, at jeg ikke ville komme til dere igjen med sorg.
2 For hvis jeg gjør dere bedrøvet, hvem er da den som gjør meg glad, annet enn den som er bedrøvet av meg?
3 Og jeg skrev dette for at jeg ikke skulle ha sorg fra dem jeg burde glede meg over når jeg kom; fordi jeg har tillit til dere alle, at min glede er deres alle sin glede.
4 For ut fra stor nød og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer; ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle vite hvor stor kjærlighet jeg har til dere.
5 Men om noen har forårsaket sorg, har han bare delvis gitt meg sorg, for ikke å legge for mye på dere alle.
6 Den straffen som mange har gitt ham, er tilstrekkelig for ham.
7 Så dere bør heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal bli overveldet av for mye sorg.
8 Derfor ber jeg dere om å bekrefte deres kjærlighet mot ham.
9 For dette skrev jeg også for å vite hvordan dere besto prøven, om dere er lydige i alle ting.
7 og ikke bare ved at han kom, men også ved den trøst han fikk hos dere, da han fortalte oss om deres lengsel, sorg og iver for meg; så jeg gledet meg enda mer.
2 at jeg har stor sorg og uopphørlig smerte i mitt hjerte.
13 For på hvilken måte har dere blitt mindre enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært en byrde for dere? Tilgi meg dette feilgrepet.
2 Åpne hjertene deres for oss: vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke utnyttet noen.
3 Jeg sier det ikke for å fordømme dere; for jeg har tidligere sagt at dere er i våre hjerter til å dø sammen og leve sammen.
4 Stor er min frimodighet mot dere, stor er min ros om dere: jeg er fylt med trøst, jeg flyter over av glede i all vår trengsel.
26 For han lengtet etter dere alle, og var urolig fordi dere hadde hørt at han var syk.
27 For han var virkelig syk, nær døden. Men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
28 Derfor har jeg sendt ham mer ivrig, slik at dere kan glede dere ved å se ham igjen, og jeg kan være mindre bekymret.
7 For jeg har hatt stor glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
8 Derfor, selv om jeg har full frimodighet i Kristus til å pålegge deg det som sømmer seg,
22 Omvend deg derfor fra din ondskap, og be til Herren om kanskje ditt hjertes tanke kan få tilgivelse.
23 For jeg ser at du er i bitterhetens galle og i urettferdighetens lenker.
8 For selv om jeg skulle rose meg rikelig av den autoritet som Herren har gitt oss for å bygge dere opp og ikke for å rive dere ned, skal jeg ikke bli satt til skamme.
9 Jeg vil ikke virke som om jeg ønsker å skremme dere med brevene mine.
16 Jeg gleder meg over at jeg i alle ting har god mot til å stole på dere.
21 Jeg frykter at når jeg igjen kommer, vil min Gud ydmyke meg blant dere, og at jeg skal sørge over mange som tidligere har syndet og ikke har omvendt seg fra urenhet og utukt og løsaktighet som de har drevet.
18 Og slik skal også dere glede dere og fryde dere sammen med meg.
8 Jeg sier ikke dette som en befaling, men for å prøve hvor oppriktig deres kjærlighet er ved andre ildsjels eksempel.
7 Eller gjorde jeg en synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte Guds evangelium gratis til dere?
13 Jeg sier ikke dette for at andre skal ha lettvint og dere ha byrder,
16 Men det være så, jeg belastet dere ikke selv; men vær smart, jeg fanget dere med list.
17 Har jeg utnyttet dere ved noen av dem jeg har sendt til dere?
6 I denne gleder dere dere i høy grad, selv om dere nå en liten stund, om så må være, har sørget i mange prøvelser,
32 For selv om han volder sorg, vil han ha medfølelse i samsvar med sin store kjærlighet.
14 For slik sier Herren, hærskarenes Gud: Som jeg tenkte å gjøre ondt mot dere da deres fedre vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg omvendte meg ikke,
6 Om vi blir tynget av prøvelser, er det for deres trøst og frelse; om vi blir trøstet, er det for deres trøst, som gir tålmodighet til å tåle de samme lidelsene som vi også lider:
7 Og vårt håp for dere er fast; fordi vi vet at som dere er deltakere i lidelsene, så også i trøsten.
2 Jeg har sagt det tidligere, og sier det igjen, som da jeg var hos dere for andre gang. Nå, når jeg ikke er hos dere, sier jeg til dem som har syndet tidligere, og til alle andre: Hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne noen;
10 Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte, så jeg ikke skal trenge å handle strengt når jeg er hos dere, i henhold til den autoriteten Herren har gitt meg til å bygge opp og ikke rive ned.
14 Jeg skriver ikke dette for å skamme dere, men for å formane dere som mine kjære barn.
15 Kanskje var det derfor han ble skilt fra deg for en kort stund, for at du skulle ha ham for alltid,
6 Men dette sier jeg som en tillatelse, ikke som en befaling.
1 Jeg skulle ønske dere kunne tåle litt tåpelighet fra meg: men faktisk tåler dere det.
23 Men jeg kaller Gud som vitne over min sjel, at jeg sparte dere ved å ikke komme til Korint.