2 Korinterbrev 7:9
gleder jeg meg nå, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi bedrøvelsen førte til omvendelse; for dere ble bedrøvet etter Guds vilje, slik at dere ikke led noen skade på grunn av oss.
gleder jeg meg nå, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi bedrøvelsen førte til omvendelse; for dere ble bedrøvet etter Guds vilje, slik at dere ikke led noen skade på grunn av oss.
Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi bedrøvelsen førte til omvendelse. For dere ble bedrøvet etter Guds vilje, så dere ikke led noe tap på grunn av oss.
så gleder jeg meg nå, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For dere ble bedrøvet etter Guds vilje, for at dere i ingenting skulle lide skade av oss.
Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse; for dere ble bedrøvet etter Guds vilje, for at dere ikke skulle lide noe tap på grunn av oss.
Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble sorgfulle, men fordi dere ble sorgfulle til omvendelse; for dere ble sorgfulle på en guddommelig måte, så dere ikke led noe tap ved oss.
Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble triste, men fordi deres sorg førte til omvendelse; dere ble triste slik Gud ønsket, så dere ikke skal lide tap av noe på vår konto.
Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble triste, men fordi dere sorget på en guddommelig måte: for dere ble triste til omvendelse, slik at dere ikke fikk skade av oss.
Nå gleder jeg meg, ikke over at dere ble triste, men over at dere ble triste til omvendelse; for dere ble triste etter Guds vilje, slik at dere ikke har blitt skadet på noen måte av oss.
Nå gleder jeg meg, ikke over at dere var bedrøvet, men over at dere ble bedrøvet til omvendelse: for dere ble bedrøvet på gudelig vis, for at dere ikke skulle lide skade ved oss i noe.
Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For dere ble bedrøvet etter Guds vilje, så dere ikke skulle lide noen skade fra oss.
Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi deres sorg førte til omvendelse: for dere ble bedrøvet etter Guds vilje, for at dere ikke skulle lide noen skade fra oss.
Nå gleder jeg meg, ikke over at dere ble lei, men over at deres sorg førte til omvendelse; for dere sørget på en gudfryktig måte, slik at vi ikke skal ha fått noe skade med oss.
Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi deres bedrøvelse førte til omvendelse; for dere ble bedrøvet etter Guds sinn, slik at dere ikke skulle lide noen skade på grunn av oss.
Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi deres bedrøvelse førte til omvendelse; for dere ble bedrøvet etter Guds sinn, slik at dere ikke skulle lide noen skade på grunn av oss.
Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For dere ble bedrøvet på en måte som behaget Gud, så dere ikke led skade på grunn av oss.
Now I rejoice, not because you were grieved, but because your grief led to repentance. For you were grieved as God intended, so that you would not suffer any loss from us.
Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For dere ble bedrøvet etter Guds vilje, slik at dere i ingenting led tap på grunn av oss.
Nu glæder jeg mig, ikke derover, at I bleve bedrøvede, men over at I bleve bedrøvede til Omvendelse; thi I bleve bedrøvede efter Gud, saa at I ikke i nogen Maade have lidt Skade af os.
Now I rejoice, not that ye were made sorry, but that ye sorrowed to repentance: for ye were made sorry after a godly manner, that ye might receive damage by us in nothing.
Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse; for dere ble bedrøvet på en gudelig måte, slik at dere ikke fikk noen skade fra oss.
Now I rejoice, not that you were made sorry, but that you sorrowed to repentance: for you were made sorry in a godly manner, that you might suffer damage by us in nothing.
Now I rejoice, not that ye were made sorry, but that ye sorrowed to repentance: for ye were made sorry after a godly manner, that ye might receive damage by us in nothing.
Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble sorgfulle, men fordi dere ble sorgfulle til omvendelse. For dere ble sorgfulle på en gudfryktig måte, for at dere ikke skulle lide tap ved oss i noe.
Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble sorgfulle, men fordi dere ble sorgfulle til omvendelse, for dere ble sorgfulle på Guds vegne, slik at dere ikke fikk skade fra oss i noe.
Nå er jeg glad, ikke fordi dere sørget, men fordi sorgen førte til en sinnets forandring; for deres sorg var en hellig sorg slik at dere ikke skulle lide noe tap gjennom oss.
I now{G3568} rejoice,{G5463} not{G3756} that{G3754} ye were made sorry,{G3076} but{G235} that{G3754} ye were made sorry{G3076} unto{G1519} repentance;{G3341} for{G1063} ye were made sorry{G3076} after{G2596} a godly sort,{G2316} that{G2443} ye might suffer loss{G2210} by{G1537} us{G2257} in{G1722} nothing.{G3367}
Now{G3568} I rejoice{G5463}{(G5719)}, not{G3756} that{G3754} ye were made sorry{G3076}{(G5681)}, but{G235} that{G3754} ye sorrowed{G3076}{(G5681)} to{G1519} repentance{G3341}: for{G1063} ye were made sorry{G3076}{(G5681)} after{G2596} a godly manner{G2316}, that{G2443} ye might receive damage{G2210}{(G5686)} by{G1537} us{G2257} in{G1722} nothing{G3367}.
But I now reioyce not that ye were sory but that ye so sorowed that ye repented. For ye sorowed godly: so yt in nothynge ye were hurte by vs.
But now I reioyce, not that ye were sory, but that ye were sory to repentaunce. For ye sorowed godly, so that in nothinge ye were hurte by vs.
I nowe reioyce, not that ye were sorie, but that ye sorowed to repentance: for ye sorowed godly, so that in nothing ye were hurt by vs.
I nowe reioyce, not that ye were sorie, but that ye so sorowed to repent: for ye sorowed godly, so that in nothyng ye were hurt by vs.
Now I rejoice, not that ye were made sorry, but that ye sorrowed to repentance: for ye were made sorry after a godly manner, that ye might receive damage by us in nothing.
I now rejoice, not that you were made sorry, but that you were made sorry to repentance. For you were made sorry in a godly way, that you might suffer loss by us in nothing.
I now do rejoice, not that ye were made sorry, but that ye were made sorry to reformation, for ye were made sorry toward God, that in nothing ye might receive damage from us;
I now rejoice, not that ye were made sorry, but that ye were made sorry unto repentance; for ye were made sorry after a godly sort, that ye might suffer loss by us in nothing.
Now I am glad, not that you had sorrow, but that your sorrow was the cause of a change of heart; for yours was a holy sorrow so that you might undergo no loss by us in anything.
I now rejoice, not that you were made sorry, but that you were made sorry to repentance. For you were made sorry in a godly way, that you might suffer loss by us in nothing.
Now I rejoice, not because you were made sad, but because you were made sad to the point of repentance. For you were made sad as God intended, so that you were not harmed in any way by us.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 og ikke bare ved at han kom, men også ved den trøst han fikk hos dere, da han fortalte oss om deres lengsel, sorg og iver for meg; så jeg gledet meg enda mer.
8 Selv om jeg gjorde dere bedrøvet med brevet mitt, angrer jeg det ikke: selv om jeg en tid angret (for jeg ser at brevet gjorde dere bedrøvet, men bare for en tid),
10 For bedrøvelse etter Guds vilje virker omvendelse til frelse, som man ikke angrer: men verdens bedrøvelse fører til død.
11 For se, det samme at dere ble bedrøvet etter Guds vilje, hvilken iver det virket i dere, ja, hvilken renvaskelse av dere selv, ja, hvilken harme, ja, hvilken frykt, ja, hvilken lengsel, ja, hvilken iver, ja, hvilken gjengjeldelse! I alt viste dere at dere var rene i saken.
12 Så selv om jeg skrev til dere, skrev jeg ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for at dere kunne åpenbare deres iver for oss for Guds åsyn.
13 Derfor er vi blitt trøstet: Og i vår trøst gledet vi oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd er blitt oppfrisket av dere alle.
1 Men jeg bestemte meg for dette, at jeg ikke ville komme til dere igjen med sorg.
2 For hvis jeg gjør dere bedrøvet, hvem er da den som gjør meg glad, annet enn den som er bedrøvet av meg?
3 Og jeg skrev dette for at jeg ikke skulle ha sorg fra dem jeg burde glede meg over når jeg kom; fordi jeg har tillit til dere alle, at min glede er deres alle sin glede.
4 For ut fra stor nød og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer; ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle vite hvor stor kjærlighet jeg har til dere.
5 Men om noen har forårsaket sorg, har han bare delvis gitt meg sorg, for ikke å legge for mye på dere alle.
6 Den straffen som mange har gitt ham, er tilstrekkelig for ham.
7 Så dere bør heller tilgi og trøste ham, for at han ikke skal bli overveldet av for mye sorg.
2 at jeg har stor sorg og uopphørlig smerte i mitt hjerte.
6 I denne gleder dere dere i høy grad, selv om dere nå en liten stund, om så må være, har sørget i mange prøvelser,
6 Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, idet dere mottok ordet under stor trengsel, med glede i Den Hellige Ånd,
7 så dere ble et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia.
9 Vær bedrøvet, sørg og gråt. La deres latter bli forvandlet til sorg, og deres glede til tungsinn.
2 Åpne hjertene deres for oss: vi har ikke gjort noen urett, vi har ikke ødelagt noen, vi har ikke utnyttet noen.
3 Jeg sier det ikke for å fordømme dere; for jeg har tidligere sagt at dere er i våre hjerter til å dø sammen og leve sammen.
4 Stor er min frimodighet mot dere, stor er min ros om dere: jeg er fylt med trøst, jeg flyter over av glede i all vår trengsel.
13 For på hvilken måte har dere blitt mindre enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært en byrde for dere? Tilgi meg dette feilgrepet.
7 Derfor, brødre, ble vi oppmuntret over dere i all vår nød og trengsel, på grunn av deres tro;
6 Om vi blir tynget av prøvelser, er det for deres trøst og frelse; om vi blir trøstet, er det for deres trøst, som gir tålmodighet til å tåle de samme lidelsene som vi også lider:
7 Og vårt håp for dere er fast; fordi vi vet at som dere er deltakere i lidelsene, så også i trøsten.
8 Vi vil nemlig ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel i Asia, hvordan vi ble så overveldet utover vår egen krefter, at vi mistet livsmotet:
7 For jeg har hatt stor glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt forfrisket ved deg, bror.
3 Sorg er bedre enn latter, for ved ansiktets bedrøvelse blir hjertet glad.
27 For han var virkelig syk, nær døden. Men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
28 Derfor har jeg sendt ham mer ivrig, slik at dere kan glede dere ved å se ham igjen, og jeg kan være mindre bekymret.
18 Og slik skal også dere glede dere og fryde dere sammen med meg.
9 For hva takksigelse kan vi gi til Gud for dere, for all den glede vi har på grunn av dere for Gud?
4 som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv får fra Gud.
16 Jeg gleder meg over at jeg i alle ting har god mot til å stole på dere.
22 Omvend deg derfor fra din ondskap, og be til Herren om kanskje ditt hjertes tanke kan få tilgivelse.
23 For jeg ser at du er i bitterhetens galle og i urettferdighetens lenker.
9 For dette skrev jeg også for å vite hvordan dere besto prøven, om dere er lydige i alle ting.
7 La hver mann gjøre som han har bestemt i sitt hjerte, ikke med motvilje eller av tvang: for Gud elsker en glad giver.
12 For vår stolthet er denne: vårt samvittighets vitnesbyrd, at vi har oppført oss ærlig og oppriktig i verden, ikke med verdslig visdom, men i Guds nåde, og spesielt overfor dere.
7 Eller gjorde jeg en synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte Guds evangelium gratis til dere?
13 Men i den grad dere har del i Kristi lidelser, gled dere, så dere også kan juble av glede når hans herlighet blir åpenbart.
11 All tukt synes for øyeblikket å være til sorg og ikke til glede; men senere gir den rettferdighetens fredelige frukt for dem som har lært av den.
20 Sannelig, sannelig, sier jeg dere, dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg; dere skal sørge, men sorgen skal bli til glede.
15 Gled dere med dem som gleder seg, gråt med dem som gråter.
5 Dette er et bevis på Guds rettferdige dom, at dere kan bli funnet verdige til Guds rike, som dere også lider for.
13 Jeg sier ikke dette for at andre skal ha lettvint og dere ha byrder,
8 For selv om jeg skulle rose meg rikelig av den autoritet som Herren har gitt oss for å bygge dere opp og ikke for å rive dere ned, skal jeg ikke bli satt til skamme.
10 Men jeg gledet meg stort i Herren over at dere nå endelig har fått anledning til å vise omtanke for meg; dere har jo hatt omtanke, men manglet mulighet.
22 Også dere har nå sorg, men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
10 som sørgmodige, men alltid gledende; som fattige, men gjør mange rike; som ikke-eiende, men likevel eier alt.