2 Samuelsbok 21:14
De gravla benene til Saul og Jonatan, hans sønn, i landet Benjamin i Sela, i graven til Kisj, hans far. De gjorde alt som kongen hadde befalt. Og etter dette ble Gud bønnfallt for landet.
De gravla benene til Saul og Jonatan, hans sønn, i landet Benjamin i Sela, i graven til Kisj, hans far. De gjorde alt som kongen hadde befalt. Og etter dette ble Gud bønnfallt for landet.
Knoklene av Saul og hans sønn Jonatan begravet de i landet Benjamin, i Sela, i graven til hans far Kis. De gjorde alt kongen hadde befalt. Deretter ble Gud bønnhørt for landet.
De begravde knoklene av Saul og hans sønn Jonatan i Benjaminlandet, i Sela, i graven til Kis, hans far. De gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette lot Gud seg bønnhøre for landet.
De gravla Sauls og hans sønn Jonatans knokler i Benjamins land, i Sela, i graven til hans far Kis. De gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lot Gud seg bønnhøre for landet.
De begravde knoklene av Saul og Jonatan, hans sønn, i landet Benjamin, i Sela, i graven til Kish, hans far. De gjorde alt kongen hadde befalt, og Gud hørte bønnene fra landet etter dette.
De begravde Sauls og Jonatans, hans sønns, knokler i Benjamins land i Sela, i gravplassen til faren Kish. De gjorde alt det kongen hadde befalt, og deretter ble landet gjenopprettet ved Guds inngripen.
De begravde knoklene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land, i Zelah, i graven til Kish, hans far. De utførte alt kongen befalte. Etter dette ble Gud bønhørt for landet.
De begravde Sauls og hans sønn Jonatans knokler i Benjamins land i Zela, i Kis, hans fars, grav. De utførte alt kongen hadde befalt, og deretter bønnhørte Gud landet.
De gravla Sauls og Jonatans knokler i Benjamin-landet, i Sela, i Kisj, hans fars grav, og de gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette viste Gud nåde til landet.
De begravde skjellettene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land i Sela, i graven til Kish, hans far; de gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lyttet Gud til bønnene for landet.
Sauls og Jonathans ben ble begravet i Benjamins land, i Zelah, i Kisch, farens grav; og de fulgte alt som kongen hadde befalt. Deretter ble det bedt til Gud for landet.
De begravde skjellettene til Saul og Jonathan, hans sønn, i Benjamins land i Sela, i graven til Kish, hans far; de gjorde alt kongen hadde befalt. Etter dette lyttet Gud til bønnene for landet.
De begravde Sauls og hans sønn Jonatans ben i Benjamins land i Sela, i Kisj, deres far, sin grav. De gjorde alt som kongen hadde befalt, og Gud ble bønnfalt til landet etter dette.
They buried the bones of Saul and his son Jonathan in the land of Benjamin at Zela, in the tomb of Saul's father Kish. They did everything the king commanded. After that, God responded to the prayers for the land.
De begravde Sauls og hans sønn Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i graven til Kish, hans far. De utførte alt kongen hadde befalt, og etter dette lot Gud seg blidgjøre med landet.
Og de begrove Sauls Been og hans Søns Jonathans i Benjamins Land i Zela udi Kis, hans Faders, Grav, og de gjorde alt det, som Kongen havde befalet; saa bønhørte Gud derefter Landet.
And the bones of Saul and Jonathan his son buried they in the country of Benjamin in Zelah, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was intreated for the land.
Benene til Saul og Jonatan, hans sønn, begravde de i Benjamins land, i Sela, i graven til Kish, hans far; og de gjorde alt som kongen hadde befalt. Og etter dette ble Gud bønnfallt for landet.
And they buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zelah, in the tomb of Kish his father; and they carried out all that the king commanded. And after that, God was entreated for the land.
And the bones of Saul and Jonathan his son buried they in the country of Benjamin in Zelah, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was intreated for the land.
De begravde Sauls bein og Jonathans bein, hans sønn, i Benjamin, i landet, i graven til Kish, hans far; og de gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette ble Gud formildet for landet.
De begravde Sauls og Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i gravstedet til hans far Kish. Alt ble gjort som kongen befalte, og Gud lot seg blidgjøre for landet etterpå.
De la dem sammen med benene av Saul og hans sønn Jonatan i graven til hans far Kish i Sela i Benjamins land; de gjorde alt som kongen hadde befalt. Etter dette hørte Gud deres bønner for landet.
And the bones of Saul and of his sonne Ionathas buried they in ye londe of Ben Iamin, besyde ye graue of his father Cis. So after this was God at one with the londe.
And the bones of Saul and of Ionathan his sonne buried they in the coutrey of Beniamin in Zelah, in the graue of Kish his father: and when they had perfourmed all that the King had commaunded, God was then appeased with the land.
And the bones of Saul & Ionathan his sonne buryed they in the countrey of Beniamin, in Zela, in the sepulchre of Cis his father: And when they had perfourmed al that the king commaunded, God was then at one with the land.
And the bones of Saul and Jonathan his son buried they in the country of Benjamin in Zelah, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was intreated for the land.
They buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the tomb of Kish his father: and they performed all that the king commanded. After that God was entreated for the land.
and bury the bones of Saul and of Jonathan his son in the land of Benjamin, in Zelah, in the burying-place of Kish his father, and do all that the king commanded, and God is entreated for the land afterwards.
And they buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the sepulchre of Kish his father: and they performed all that the king commanded. And after that God was entreated for the land.
And they put them with the bones of Saul and his son Jonathan in the resting-place of Kish, his father, in Zela in the country of Benjamin; they did all the king had given them orders to do. And after that, God gave ear to their prayers for the land.
They buried the bones of Saul and Jonathan his son in the country of Benjamin in Zela, in the tomb of Kish his father: and they performed all that the king commanded. After that God was entreated for the land.
They buried the bones of Saul and his son Jonathan in the land of Benjamin at Zela in the grave of his father Kish. After they had done everything that the king had commanded, God responded to their prayers for the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12David hentet benene til Saul og benene til Jonatan, hans sønn, fra mennene i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Shan, hvor filisterne hadde hengt dem opp, den dagen filisterne drepte Saul på Gilboa.
13Han brakte derfra benene til Saul og benene til Jonatan, hans sønn, og de samlet også benene til dem som var blitt hengt opp.
11Da alle i Jabesj-Gilead hørte hva filistrene hadde gjort med Saul,
12sto alle de tapre mennene opp, tok bort Sauls kropp og kroppene til hans sønner, brakte dem til Jabesj, og begravde deres ben under eika i Jabesj, og fastet i syv dager.
11Da innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,
12sto alle de tapre mennene opp og gikk hele natten, tok Sauls kropp og hans sønners kropper fra muren i Bet-Shan, og kom til Jabesj og brente dem der.
13De tok deres knokler, begravde dem under tamarisktreet i Jabesj, og fastet i syv dager.
4Så kom mennene fra Juda og salvet David til konge over Judas hus. Og de fortalte David: Det var mennene fra Jabesj i Gilead som begravde Saul.
5Da sendte David sendebud til mennene fra Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren, for dere har vist denne kjærligheten mot deres herre, Saul, ved å begrave ham.
6Og nå vise Herren godhet og trofasthet mot dere; også jeg vil belønne denne barmhjertigheten dere har vist.
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israel, fordi de var falt for sverdet.
17David holdt denne klagesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner tett; de drepte Jonatan, Abinadab og Malkishua, Sauls sønner.
16Saul, Jonatan hans sønn og folket som var med dem, oppholdt seg i Geba i Benjamin, mens filistrene slo leir i Mikmas.
21Hebreerne som tidligere var med filisterne og hadde gått opp med dem til leiren, vendte også for å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.
4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har rømt fra slaget, mange er falt og døde, og Saul og hans sønn Jonatan er også døde.
2Filisterne fulgte tett etter Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
31Etter at han hadde begravet ham, sa han til sønnene sine: Når jeg dør, skal dere begrave meg i samme grav som Guds mannen er begravet; legg mine bein ved siden av hans bein.
3Nå var Samuel død, og hele Israel hadde sørget over ham og gravlagt ham i Rama, hans egen by. Og Saul hadde fjernet åndemanere og spåmenn fra landet.
4Filisterne samlet seg og kom og slo leir i Sjunem. Saul samlet hele Israel, og de slo leir på Gilboa.
22På kamptiden fantes det verken sverd eller spyd hos noe av folket som var med Saul og Jonatan; men hos Saul og Jonatan hans sønn var det.
22Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue seg ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
25Hvordan er de mektige falt i kampens midte! Jonatan er slått ned på dine høyder.
7Og da de israelittene som var på den andre siden av dalen, og de som var bortenfor Jordan, så at Israels menn hadde flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og flyktet. Da kom filisterne og bosatte seg i dem.
8Det skjedde dagen etter, da filisterne kom for å plyndre de døde, at de fant Saul og hans tre sønner falt på Gilboa-fjellet.
9De hugg av hans hode, tok av hans rustning og sendte bud rundt omkring i filisternes land for å bære nyheten til deres avguders tempel og til folket.
16De begravde ham i Davids by blant kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel, overfor Gud og hans hus.
45Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø? Han som har brakt denne store frelsen i Israel? Det være langt fra det! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for han har virket med Gud i dag. Folket fridde Jonatan, så han ikke døde.
46Så Saul oppga forfølgelsen av filisterne, og filisterne dro tilbake til sitt eget sted.
7Da alle Israels menn som var i dalen, så at de hadde flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og flyktet. Så kom filisterne og bosatte seg der.
8Neste dag, da filisterne kom for å plyndre de døde, fant de Saul og hans sønner på Gilboafjellet.
15Filisterne hadde igjen krig med Israel; David dro ned med sine tjenere og kjempet mot filisterne. David ble trett.
2Kongen kalte på gibeonittene og sa til dem (gibeonittene var ikke av Israels barn, men av restene av amorittene; og Israels barn hadde sverget til dem, men Saul forsøkte å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn),
3og David sa til gibeonittene: Hva kan jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre soning, slik at dere velsigner Herrens arv?
40Da sa han til hele Israel: Vær dere på den ene siden, og jeg og min sønn Jonatan vil være på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.
41Da sa Saul til Herren, Israels Gud: Vis sannheten. Og Jonatan og Saul ble tatt ved lodd, men folket slapp unna.
1Og det skjedde da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren etter ham. De falt foran Jonatan, og våpenbæreren bak ham drepte dem.
8De brakte Ishbosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: Se, hodet til Ishbosjet, Sauls sønn, din fiende, som søkte å ta ditt liv. Herren har i dag hevnet min herre kongen på Saul og hans etterkommere.
12Og David befalte sine menn, og de drepte dem, kuttet av deres hender og føtter, og hengte dem ved dammen i Hebron. Men hodet til Ishbosjet tok de og begravde i Abners grav i Hebron.
1David sa: Er det noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
7Men kongen sparte Mefibosjet, sønnen til Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed som var mellom dem, mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
8Men kongen tok de to sønnene til Rispa, datteren til Aja, som hun hadde født til Saul, Armoni og Mefibosjet, og de fem sønnene til Mikals datter til Saul, som hun hadde født til Adriel, sønnen til Barsillai fra Meholat,
41Straks som gutten var gått, reiste David seg fra sør, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, helt til David gråt høyt.
2valgte Saul seg ut tre tusen menn fra Israel. To tusen var med Saul i Mikmas og i fjellene ved Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem til sine telt.
6Saul lyttet til Jonathans ord og sverget: "Så sant Herren lever, han skal ikke drepes."
7Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonathan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.
18De to inngikk en pakt for Herrens åsyn; så ble David værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.
32De begravde Abner i Hebron, og kongen hevet sin stemme, gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.