2 Samuel 3:29
Måtte skylden falle på Joabs hode og på hele hans fars hus; og la det aldri mangle noen fra Joabs hus som har en lidelse, er spedalsk, støtter seg på en stav, faller for sverdet, eller mangler brød.»
Måtte skylden falle på Joabs hode og på hele hans fars hus; og la det aldri mangle noen fra Joabs hus som har en lidelse, er spedalsk, støtter seg på en stav, faller for sverdet, eller mangler brød.»
La det hvile på Joabs hode og over hele hans fars hus! La det aldri mangle i Joabs hus en som har utflod, eller en spedalsk, eller en som må støtte seg på en stav, eller en som faller for sverd, eller en som mangler brød.
Må skylden komme over Joabs hode og over hele hans fars hus! Må det aldri mangle i Joabs hus en som har utflod, en spedalsk, en som støtter seg på krykke, en som faller for sverdet, eller en som mangler brød.
Må det falle på Joabs hode og på hele hans fars hus! Aldri må det mangle i Joabs hus en som har utflod, en spedalsk, en som må støtte seg på krykke, en som faller for sverd, eller en som mangler brød.
Måtte skylden hvile på Joabs hode og hele hans fars familie! Måtte Joabs hus aldri være uten noen som lider av utflod, spedalskhet, holder stav, faller for sverdet eller mangler brød.
Det må falle over Joabs hode og hele hans fars hus, og la det aldri mangle i Joabs hus noen som har utflod, er spedalsk, støtter seg på en stav, faller for sverd, eller mangler brød.
La det hvile over hodet til Joab, og hele hans fars hus; og la det ikke mangle fra Joabs hus en som har utflod, som er spedalsk, som støtter seg på en stokk, som faller på sverdet, eller som mangler brød.
La det komme over Joabs hode og hele hans fars hus. Må det alltid være noen i hans slekt som lider av utflod, spedalskhet, eller som støtter seg på krykke, faller for sverdet eller har mangel på brød.
Måtte skylden falle på Joabs hode og på hele hans fars hus! Måtte det aldri mangle noen i Joabs hus som har utflod eller spedalskhet, eller som lener seg på staven, faller for sverdet eller mangler brød.
La det falle over hodet til Joab, og over hele hans fars hus; og la det aldri mangle i Joabs hus noen som har et sår, eller som er spedalsk, eller som holder seg opp med en stav, eller som faller for sverd, eller som mangler brød.
«La hevnen komme på Joabs hode og over hele hans fars hus; og fra Joabs hus skal det ikke mangle noen – verken den som har en arving, eller den som er spedalsk, eller den som trenger en stokk, eller den som faller for sverdet, eller den som mangler brød.»
La det falle over hodet til Joab, og over hele hans fars hus; og la det aldri mangle i Joabs hus noen som har et sår, eller som er spedalsk, eller som holder seg opp med en stav, eller som faller for sverd, eller som mangler brød.
La skylden for dette komme over Joabs hode og hele hans hus! Måtte det aldri mangle en som har utflod, spedalskhet, holder krykke, faller for sverd eller lider nød i Joabs familie!
May the guilt fall upon Joab and his entire family! May they always be afflicted with a discharge, skin disease, a need to rely on a crutch, death by the sword, or lack of bread.'
«Måtte blodet falle på Joabs hode og hele hans fars hus. Måtte det aldri mangle noen i Joabs hus som har sår eller spedalskhet, som holder staven, som faller for sverdet, eller som mangler brød.»
Det skal blive paa Joabs Hoved og paa alt hans Faders Huus, og der skal ikke fattes af Joabs Huus den, som har Flod og er spedalsk, og som holder sig ved Stav, og som falder ved Sværdet og haver Mangel paa Brød.
Let it rest on the head of Joab, and on all his father's house; and let there not fail from the house of Joab one that hath an issue, or that is a leper, or that leaneth on a staff, or that falleth on the sword, or that lacketh bread.
La blodet falle på Joabs hode og på hele hans fars hus. Måtte det aldri mangler i Joabs hus noen som har utflod, er spedalsk, støtter seg på en stav, faller for sverdet, eller mangler brød.
Let it rest on the head of Joab, and on all his father's house; and let there not fail from the house of Joab one who has an issue, or who is a leper, or who leans on a staff, or who falls by the sword, or who lacks bread.
Let it rest on the head of Joab, and on all his father's house; and let there not fail from the house of Joab one that hath an issue, or that is a leper, or that leaneth on a staff, or that falleth on the sword, or that lacketh bread.
Måtte det hvile på Joabs hode og på hele hans farshus, og måtte det ikke mangle i Joabs hus en som lider av utslett, eller en som må bruke krykker, eller en som faller for sverdet, eller en som mangler brød.»
Måtte blodet hvile på Joabs hode og hele hans fars hus. Må de aldri mangle noen som har en flytende utflod eller spedalskhet, som holder en stav, faller for sverd eller mangler brød i Joabs hus.»
Måtte dette komme over Joab og hele hans familie: blant Joabs slekt må det alltid være noen med sykdom eller spedalskhet, eller som gjør kvinners arbeid, eller som dør ved sverdet, eller som mangler mat.
let it fall{H2342} upon the head{H7218} of Joab,{H3097} and upon all his father's{H1} house;{H1004} and let there not fail{H3772} from the house{H1004} of Joab{H3097} one that hath an issue,{H2100} or that is a leper,{H6879} or that leaneth{H2388} on a staff,{H6418} or that falleth{H5307} by the sword,{H2719} or that lacketh{H2638} bread.{H3899}
Let it rest{H2342}{(H8799)} on the head{H7218} of Joab{H3097}, and on all his father's{H1} house{H1004}; and let there not fail{H3772}{(H8735)} from the house{H1004} of Joab{H3097} one that hath an issue{H2100}{(H8802)}, or that is a leper{H6879}{(H8794)}, or that leaneth{H2388}{(H8688)} on a staff{H6418}, or that falleth{H5307}{(H8802)} on the sword{H2719}, or that lacketh{H2638} bread{H3899}.
but vpon the heade of Ioab fall it, and vpon all his fathers house, and in the house of Ioab there ceasse not one to haue a renninge yssue and a leprosy, and to go vpon a staffe, and fall thorow the swerde, and to haue scarnesse of bred.
Let the blood fall on the head of Ioab, and on all his fathers house, that the house of Ioab be neuer without some that haue running issues, or leper, or that leaneth on a staffe, or that doeth fall on the sworde, or that lacketh bread.
Let the blood fall on the head of Ioab and on all his fathers house, that the house of Ioab be neuer without one or other that hath running issues or leper, or that leaneth on a staffe, or that doth fall on the sword, or that lacketh bread.
Let it rest on the head of Joab, and on all his father's house; and let there not fail from the house of Joab one that hath an issue, or that is a leper, or that leaneth on a staff, or that falleth on the sword, or that lacketh bread.
let it fall on the head of Joab, and on all his father's house; and let there not fail from the house of Joab one who has an issue, or who is a leper, or who leans on a staff, or who falls by the sword, or who lacks bread.
it doth stay on the head of Joab, and on all the house of his father, and there is not cut off from the house of Joab one having an issue, and leprous, and laying hold on a staff, and falling by a sword, and lacking bread.'
let it fall upon the head of Joab, and upon all his father's house; and let there not fail from the house of Joab one that hath an issue, or that is a leper, or that leaneth on a staff, or that falleth by the sword, or that lacketh bread.
May it come on the head of Joab and all his father's family: among the men of Joab's family may there ever be some who are diseased or lepers, or who do the work of women, or are put to the sword, or are wasted from need of food!
Let it fall on the head of Joab, and on all his father's house. Let there not fail from the house of Joab one who has an issue, or who is a leper, or who leans on a staff, or who falls by the sword, or who lacks bread."
May his blood whirl over the head of Joab and the entire house of his father! May the males of Joab’s house never cease to have someone with a running sore or a skin disease or one who works at the spindle or one who falls by the sword or one who lacks food!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham i hjel og begrav ham, for å fjerne blodet som Joab uten grunn utøste, fra meg og min fars hus.
32 Og Herren skal la hans blod komme over hans eget hode, fordi han drepte to menn som var rettferdigere og bedre enn ham, med sverdet, uten at min far David visste det, nemlig Abner, Ners sønn, hærføreren over Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren over Juda.
33 Så skal deres blod komme over Joabs hode og over hans etterslekt for alltid; men for David, hans slekt, hans hus, og hans trone, skal det være fred fra Herren for alltid.
34 Benaja, Jehojadas sønn, gikk da opp, slo ham i hjel, og gravla ham i hans eget hus i ørkenen.
30 Slik drepte Joab og Abisjai, hans bror, Abner, fordi han hadde drept deres bror Asahel i kampen ved Gibeon.
4 Da vil Herren oppfylle sitt ord, som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn legger vinn på sine veier og lever for mitt åsyn i sannhet av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, skal du aldri mangle en mann på Israels trone.
5 Dessuten vet du hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde mot de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte, og hvordan han utøste krigsblod i fredstid og satte krigsblod på sitt belte omkring sine hofter og i sine sko på føttene.
6 Følgelig bør du handle etter din visdom, og ikke la hans grå hår gå ned til Sheol i fred.
26 Da Joab dro fra David, sendte han budbringere etter Abner, og hentet ham tilbake fra Siras brønn, men David visste det ikke.
27 Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i portens midte for å snakke med ham i stillhet, og stakk ham der i magen, så han døde for Asahels, hans brors, blod.
28 Etterpå, da David hørte om det, sa han: «Jeg og mitt rike er uskyldige for alltid for Herren for Abner, Ners sønn, blod.
10 Men Amasa la ikke merke til sverdet i Joabs hånd, og han stakk ham i magen, så innvollene rant ut på bakken. Han trengte ikke slå et nytt slag; han døde. Joab og hans bror Abisjai fortsatte å forfølge Sjeba, sønn av Bikri.
11 En av Joabs unge menn sto ved Amasa og sa: Alle som er for Joab, og alle som står med David, følge etter Joab!
9 Måtte Gud straffe Abner, om jeg ikke gjør for David som Herren har sverget,
10 å overføre riket fra Sauls hus og etablere Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Be’er-Sjeba.
13 Og si til Amasa: Er du ikke mitt kjøtt og blod? Måtte Gud gjøre slik mot meg og mer til hvis du ikke skal være hærfører hos meg i stedet for Joab.
31 Se, det kommer dager da jeg vil kutte av din arm og din fars hus' arm, så det ikke skal være noen gammel mann i ditt hus.
32 Og du skal se elendigheten i min bolig, i all den rikdom som Gud skal gi Israel; og det skal aldri være en gammel mann i ditt hus for alltid.
3 Men Joab sa: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er! Men, min herre kongen, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skal han bli en årsak til skyld for Israel?
4 Likevel vant kongens ord over Joab. Derfor dro Joab, vandret gjennom hele Israel, og kom til Jerusalem.
20 Abisjai, Joabs bror, var høvding for de tre; han løftet opp sitt spyd mot tre hundre og slo dem, og han hadde et navn blant de tre.
14 Da sa Joab, Jeg kan ikke vente slik med deg. Og han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom Absaloms hjerte, mens han ennå levde, hengende i eiken.
10 Og David sa: Så sant Herren lever, Herren skal slå ham, eller hans dag kommer når han skal dø, eller han drar ut i strid og omkommer.
7 Og se, hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: 'Utlevér ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv, han som han drepte, og dermed utslette arvingen også.' Slik vil de utslukke det lille jeg har igjen og ikke etterlate min mann verken navn eller arving på jorden.»
22 Fra de falnes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue seg ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
38 Kongen sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at det er falt en fyrste og en stor mann i Israel i dag?
20 Joab svarte: Nei, langt i fra, at jeg skulle fortære eller ødelegge.
21 Slik er det ikke: Men en mann fra Efraims fjelland, Sjeba, sønn av Bikri, har reist seg mot kongen, ja, mot David. Overgi ham alene, så vil jeg forlate byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet ned til deg over muren.
3 Joab sa til kongen: Måtte Herren din Gud legge til folket, uansett hvor mange de er, hundrefold; og måtte min herre kongen få se det: men hvorfor gleder min herre kongen seg over dette?
18 Abisjai, Joabs bror, sønn av Seruja, var høvding for de tre. Han løftet sitt spyd mot tre hundre og slo dem; han hadde et navn blant de tre.
25 David sa til budbringeren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Legg mer kraft i kampene mot byen og ødelegg den. Oppmuntre ham.
29 Kong Salomo ble fortalt at Joab hadde flyktet til Herrens telt, og, se, han var ved alteret. Da sendte Salomo Benaja, Jehojadas sønn, og sa: Gå og slå ham i hjel.
22 Måtte Gud gjøre Davids fiender sånn og mer enn det, om jeg lar noe mannfolk blant dem som tilhører ham, bli i live til i morgen tidlig.
11 David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min egen sønn som er kommet fra min kropp, søker mitt liv. Hvor mye mer vil ikke denne benjaminitten gjøre det! La ham være, og la ham forbanne, for Herren har befalt ham det.
6 Men Levi og Benjamin telte han ikke blant dem, for kongens ord var avskyelig for Joab.
9 Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre, kongen? La meg gå over og hogge hodet av ham.
34 For sannelig, lik Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt meg tilbake fra å skade deg, hadde du ikke skyndt deg og kommet meg i møte, hadde det ikke vært én mann igjen til morgenen av Nabals hus.
11 Velsign, Herre, hans eiendeler og godta hans henders verk: Slå fiendens hofter som reiser seg mot ham, dem som hater ham, så de ikke reiser seg igjen.
21 Gi derfor deres barn til hungersnød, overgi dem til sverdets makt; la deres koner bli barnløse og enker; la deres menn bli slått i hjel, og deres unge menn treffes av sverdet i kamp.
34 Dine hender var ikke bundet, og dine føtter ble ikke lagt i lenker. Som en mann faller for ugjerningsmenns barn, slik falt du.» Og hele folket gråt igjen over ham.
5 Joab kom til kongens hus og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere skamfulle, som i dag har reddet ditt liv, dine sønners og døtres liv, dine hustruers liv, og din medhustruers liv;
16 Kongen sa: Du skal sannelig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
19 Kongen sa: «Har Joabs hånd vært med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre konge, ingen kan vike til høyre eller venstre fra noe min herre kongen har sagt. Din tjener Joab ga meg beskjed og la alle disse ordene i min munn, din tjenestekvinne.
1 David sa: Er det noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
36 Og det skal skje, at alle som er igjen i ditt hus, skal komme og bøye seg for ham for en sølvmynt og et brød, og si: Sett meg, jeg ber deg, i en av prestens stillinger, så jeg kan spise et måltid brød.
15 Da David var i Edom, og Joab, hærføreren, hadde gått opp for å begrave de falne, hadde han slått i hjel hver mann i Edom.
30 Joab vendte tilbake fra å forfølge Abner, og da han hadde samlet alt folket, manglet det nitten av Davids menn, foruten Asael.
22 Abner sa igjen til Asael: Vik bort fra å følge meg, hvorfor skal jeg slå deg til jorden? Hvordan skal jeg da se din bror Joab i ansiktet?
23 Men han nektet å vike av, derfor slo Abner ham i magen med bakenden av spydet, så det gikk ut gjennom ryggen. Han falt der og døde på stedet. Og alle som kom til stedet hvor Asael falt og døde, stanset.