Apostlenes gjerninger 13:12
Da prokonsulen så hva som skjedde, kom han til tro, forundret over Herrens lære.
Da prokonsulen så hva som skjedde, kom han til tro, forundret over Herrens lære.
Da landshøvdingen så det som hadde hendt, kom han til tro, slått med undring over Herrens lære.
Da landshøvdingen så det som hadde hendt, kom han til tro, slått av undring over Herrens lære.
Da prokonsulen så det som hadde skjedd, kom han til tro, slått av undring over Herrens lære.
Da prokonsulen så hva som skjedde, trodde han, og var forundret over Herrens læresetning.
Da prokonsulen så det som skjedde, trodde han, forundret over Herrens undervisning.
Da landsfyrsten så det som skjedde, trodde han og ble forundret over Herrens lære.
Da landshøvdingen så hva som hadde skjedd, kom han til tro og ble svært forundret over Herrens lære.
Da landshøvdingen så det som var skjedd, trodde han, for han ble meget forundret over Herrens lære.
Da prokonsulen så det som hadde skjedd, trodde han, for han var forundret over Herrens lære.
Da landshøvdingen så hva som skjedde, kom han til tro, for han ble meget forundret over Herrens lære.
Da stedfortrederen så hva som var skjedd, trodde han, for han ble forundret over Herrens lære.
Da landshøvdingen så det som skjedde, kom han til tro, undrende over Herrens lære.
Da landshøvdingen så det som skjedde, kom han til tro, undrende over Herrens lære.
Da prokonsulen så det som skjedde, trodde han, for han ble forundret over Herrens lære.
Then the proconsul, when he saw what had happened, believed, being amazed at the teaching of the Lord.
Da stattholderen så hva som var skjedd, kom han til tro, for han var slått av undring over Herrens lære.
Der Landshøvdingen saae det, som var skeet, troede han og forundrede sig saare over Herrens Lære.
Then the deputy, when he saw what was done, believed, being astonished at the doctrine of the Lord.
Da landshøvdingen så hva som skjedde, ble han troende, slått av undring over Herrens lære.
Then the proconsul, when he saw what was done, believed, being astonished at the doctrine of the Lord.
Then the deputy, when he saw what was done, believed, being astonished at the doctrine of the Lord.
Da landshøvdingen så hva som skjedde, kom han til tro, forundret over Herrens lære.
Da prokonsulen så hva som skjedde, trodde han, forundret over Herrens lære.
Da styrte Paulus og de som var med ham skipet fra Pafos til Perga i Pamfylia, hvor Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.
Then{G5119} the proconsul,{G446} when he saw{G1492} what was done,{G1096} believed,{G4100} being astonished{G1605} at{G1909} the teaching{G1322} of the Lord.{G2962}
Then{G5119} the deputy{G446}, when he saw{G1492}{(G5631)} what was done{G1096}{(G5756)}, believed{G4100}{(G5656)}, being astonished{G1605}{(G5746)} at{G1909} the doctrine{G1322} of the Lord{G2962}.
Then the rular when he sawe what had happened beleved and wodred at the doctryne of the Lorde.
Whan the ruler sawe what was done, he beleued, and wodred at the doctryne of the LORDE.
Then the Deputie when he sawe what was done, beleeued, and was astonied at the doctrine of the Lord.
Then the deputie, when he sawe what was done, beleued, and wondred at the doctrine of the Lorde.
Then the deputy, when he saw what was done, believed, being astonished at the doctrine of the Lord.
Then the proconsul, when he saw what was done, believed, being astonished at the teaching of the Lord.
then the proconsul having seen what hath come to pass, did believe, being astonished at the teaching of the Lord.
Then the proconsul, when he saw what was done, believed, being astonished at the teaching of the Lord.
Then the ruler, when he saw what was done, had faith, being full of wonder at the teaching of the Lord.
Then the proconsul, when he saw what was done, believed, being astonished at the teaching of the Lord.
Then when the proconsul saw what had happened, he believed, because he was greatly astounded at the teaching about the Lord.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Nå er Herrens hånd over deg, du skal bli blind og ikke se solen for en tid. Straks falt det en tåke og et mørke over ham, og han gikk rundt og søkte noen som kunne lede ham ved hånden.
7 Han var hos prokonsul Sergius Paulus, en forstandig mann. Han kalte til seg Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.
8 Men trollmannen Elymas – for det er hva navnet oversettes til – motsto dem og forsøkte å vende prokonsulen bort fra troen.
9 Men Saulus, som også heter Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, så fast på ham
9 Han hørte Paulus tale, og Paulus festet blikket på ham og så at han hadde tro til å bli helbredet.
10 Da sa han med høy røst: Reis deg opp på føttene! Og han sprang opp og begynte å gå.
11 Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonsk: Gudene har stigit ned til oss i menneskeskikkelse.
42 Dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.
11 Men centurionen stolte mer på kapteinen og skipsrederen enn det Paulus sa.
21 Og Herrens hånd var med dem, og mange trodde og vendte seg til Herren.
43 Straks fikk han synet igjen og fulgte Jesus mens han priste Gud. Alle folk som så det, priste Gud.
10 Og jeg sa: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa til meg: Stå opp og gå inn i Damaskus, der skal det bli fortalt deg alt det du har fått i oppdrag å gjøre.
11 Og siden jeg ikke kunne se på grunn av det strålende lyset, ble jeg ledet av hånden til de som var med meg, og kom til Damaskus.
9 Han gikk ut og fulgte etter, men visste ikke at det engelen gjorde, var virkelig; han trodde han så et syn.
26 Alle ble grepet av undring og de priste Gud. De ble fylt av frykt og sa: "Vi har sett utrolige ting i dag."
48 Da hedningene hørte dette, ble de glade og æret Guds ord, og så mange som var bestemt til evig liv, kom til tro.
6 Men reis deg og gå inn i byen, så skal du få vite hva du må gjøre.»
7 Mennene som fulgte ham, sto målløse, for de hørte stemmen, men så ingen.
43 Alle var forskrekket over Guds storhet. Og mens alle undret seg over alt han gjorde, sa han til disiplene sine:
38 Han sa: Herre, jeg tror! Og han tilba ham.
11 Og de aktet på ham fordi han lenge hadde forbløffet dem med sine trolldomskunster.
8 Men da folkemengden så det, ble de grepet av frykt og æret Gud, som hadde gitt en slik makt til mennesker.
13 Da de så Peters og Johannes' frimodighet og skjønte at de var ulærte og vanlige menn, undret de seg. Og de gjenkjente at de hadde vært med Jesus.
12 Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet mens Barnabas og Paulus fortalte om de tegn og under Gud hadde utført blant hedningene gjennom dem.
32 De var forbløffet over hans lære, for hans ord hadde myndighet.
13 Paulus og hans følgesvenner seilte fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Johannes skilte lag med dem og vendte tilbake til Jerusalem.
6 De forventet at han skulle svulme opp eller plutselig falle død om; men etter å ha ventet lenge og sett at ingenting skjedde med ham, forandret de mening og sa at han var en gud.
35 Alle som bodde i Lydda og Saron så ham, og de vendte om til Herren.
12 Han har sett i et syn en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham så han kunne få synet igjen.»
13 Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt fra mange om denne mann, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
33 Og da folkemengden hørte det, ble de forundret over hans lære.
13 Og Simon selv trodde også, og etter å ha blitt døpt holdt han seg nær til Filip; og da han så tegnene og de store miraklene skje, ble han forundret.
36 Han svarte: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?
8 Og synagogeforstanderen Krispus trodde på Herren med hele sitt hus, og mange av korinterne som hørte, kom til troen og ble døpt.
19 Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
20 Da de hørte dette, lovpriste de Gud. De sa til ham: Du ser, bror, hvor mange tusen jøder som har kommet til troen, og de er alle nidkjære for loven.
11 Og Gud gjorde noe spesielt gjennom mirakler ved Paulus' hender:
16 Peter fortsatte å banke, og da de åpnet, så de ham og ble forskrekket.
17 Når Gud ga dem den samme gave som oss, da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg kunne stå imot Gud?
23 Da han kom dit og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til å forbli trofaste mot Herren av hele sitt hjerte.
10 og de gjenkjente ham som han som pleide å sitte og tigge ved den fagre tempelporten, og de var fulle av undring og forbauselse over det som hadde hendt ham.
11 Mens han holdt seg nær til Peter og Johannes, løp alle folk sammen til dem i Salomos søylegang, full av undring.
12 Da Peter så det, talte han til folket: Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller fromhet vi fikk ham til å gå?
12 Da jeg var på reise til Damaskus med myndighet og oppdrag fra yppersteprestene,
13 så jeg ved middagstid, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, som lyste rundt meg og følget mitt.
21 Alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er det ikke han som i Jerusalem ødela dem som påkalte dette navnet? Og var han ikke kommet hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?»
42 Og mange trodde på ham der.
3 Derfor ble de værende der lenge og talte frimodig i Herren, som bar vitnesbyrd om sitt nådens ord ved å gi tegn og under som ble gjort ved deres hender.
38 for at profeten Jesajas ord skulle bli oppfylt, som han talte: Herre, hvem har trodd vårt budskap? Og for hvem er Herrens arm blitt åpenbart?
34 Han førte dem til sitt hus, stilte mat fram for dem og jublet sammen med hele sitt hus fordi han hadde kommet til tro på Gud.