Apostlenes gjerninger 19:41

Norsk oversettelse av ASV1901

Da han hadde sagt dette, løste han opp forsamlingen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 65:7 : 7 du som stiller havets brusing, bølgenes larm og folkenes opprør.
  • Ordsp 15:1-2 : 1 Et mildt svar avverger vrede, men et krenkende ord vekker sinne. 2 Visdommens tunge gir riktig kunnskap, men dårers munn strømmer over av dumhet.
  • Fork 9:17 : 17 Ord fra de vise, hørt i stillhet, er bedre enn ropet fra en som hersker over tåper.
  • 2 Kor 1:8-9 : 8 Vi vil nemlig ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel i Asia, hvordan vi ble så overveldet utover vår egen krefter, at vi mistet livsmotet: 9 Ja, vi hadde selv dødsdommen i oss, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde: 10 Han som fridde oss fra så stor en død, og fremdeles vil frie oss; vi har satt vårt håp til at han også i fremtiden vil frie oss;

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    39Men hvis dere ønsker å ta opp andre spørsmål, må det avklares i en lovlig forsamling.

    40For vi er i fare for å bli anklaget for opprøret i dag, siden det ikke finnes noen grunn til det, og vi ikke kan gi noen forklaring på denne oppstandelsen.

  • 72%

    30Så ble de sendt avsted, og de kom til Antiokia, der de samlet menigheten og overleverte brevet.

    31Da de hadde lest det, gledet de seg over den trøst de fikk.

  • 33Etter å ha tilbrakt en tid der, ble de sendt med fred fra brødrene til dem som hadde sendt dem.

  • 33Så dro Paulus bort fra dem.

  • 69%

    35Da det ble dag, sendte magistratene vaktmenn og sa: La de menn gå fri.

    36Fangevokteren sa til Paulus: Magistratene har sendt beskjed om at dere kan gå fri. Gå derfor ut og dra i fred.

  • 29Da han hadde sagt dette, gikk jødene bort, og diskuterte mye med hverandre.

  • 36for mengden av folk fulgte etter og ropte: Bort med ham!

  • 19Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.

  • 15Så de sendte dem ut av rådet og la planer seg imellom.

  • 32Der ropte noen ett og noen noe annet, for forsamlingen var i forvirring, og de fleste visste ikke hvorfor de hadde kommet sammen.

  • 1Da uroen hadde stilnet, kalte Paulus disiplene sammen, oppmuntret dem, tok farvel og dro til Makedonia.

  • 46Så tok han farvel med dem, og gikk opp i fjellet for å be.

  • 68%

    8Han gikk inn i synagogen og talte frimodig der i tre måneder, mens han resonnerte og overbeviste dem om det som angår Guds rike.

    9Men da noen forherdet seg og var ulydige og talte ondt om Veien foran folkemengden, trakk han seg tilbake fra dem og skilte disiplene fra dem, og holdt daglig samtaler i Tyrannus’ skole.

  • 40Da han hadde gitt ham tillatelse, sto Paulus på trappen og vinket til folket med hånden. Da det ble stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

  • 19Og hver kveld gikk han ut av byen.

  • 21Etter å ha truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på på grunn av folket; for alle priste Gud for det som hadde skjedd.

  • 16Og han jaget dem fra domstolen.

  • 30Men han gikk midt gjennom dem og dro sin vei.

  • 39De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem dra bort fra byen.

  • 67%

    19De kom til Efesos, og der lot han dem bli, men selv gikk han inn i synagogen og diskuterte med jødene.

    20Da de ba ham bli lenger, sa han nei,

  • 1Da Jesus hadde fullført alle disse ordene, sa han til disiplene sine,

  • 6Så gikk vi om bord på skipet, og de vendte tilbake til hjemmene sine.

  • 14Da han ikke lot seg overtale, ga vi oss og sa: Herrens vilje skje.

  • 66%

    40Til dette godtok de, og de kalte apostlene inn igjen, slo dem og forbød dem å tale i Jesu navn, og lot dem gå.

    41De gikk da bort fra Rådets nærvær, glade for at de var blitt aktet verdige til å lide vanære for Navnets skyld.

  • 30Da reiste kongen seg, og landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem:

  • 23Da de ble løslatt, vendte de tilbake til sitt eget folk og fortalte alt som overprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 20Han lukket boken, ga den tilbake til tjeneren og satte seg ned. Og alles øyne i synagogen var rettet mot ham.

  • 53Da Jesus hadde fullført disse lignelsene, forlot han stedet.

  • 30Paulus ville gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.

  • 66%

    21Og han sa til meg: Gå, for jeg skal sende deg langt av sted, til hedningene.

    22Og de hørte på ham til dette ordet, og de løftet stemmene sine og sa: Bort med en slik mann fra jorden, for han er ikke verdig å leve.

    23Og mens de skrek og rev av seg klærne og kastet støv i luften,

  • 38Og nå sier jeg dere: Hold dere unna disse mennene og la dem være, for dersom dette råd eller verk er av mennesker, vil det bli til intet.

  • 16Derfor vil jeg gi ham en straff og la ham gå.

  • 36Etter at han hadde sagt dette, knelte han ned og ba med dem alle.

  • 25De ble uenige med hverandre og dro, etter at Paulus hadde sagt ett ord: Rett talte Den Hellige Ånd ved profeten Jesaja til fedrene deres,

  • 39Deretter sendte han folkemengden bort, gikk inn i båten og kom til grensene ved Magadan.

  • 9De tok sikkerhet fra Jason og de andre, og slapp dem så.

  • 18Med mange andre formaninger forkynte han det gode budskapet til folket.

  • 36Siden dette er udiskutabelt, bør dere holde dere rolige og ikke gjøre noe overilet.

  • 43Da forsamlingen var oppløst, fulgte mange av jødene og gudfryktige proselytter etter Paulus og Barnabas, som talte til dem og oppfordret dem til å fortsette i Guds nåde.

  • 6De svarte dem slik Jesus hadde sagt, og de lot dem gå.

  • 22Og da de hørte det, undret de seg, forlot ham og gikk bort.

  • 18Og med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.