Apostlenes Gjerninger 28:10
De hedret oss med mange æresbevisninger, og da vi seilte, ga de oss alt vi trengte.
De hedret oss med mange æresbevisninger, og da vi seilte, ga de oss alt vi trengte.
De hedret oss på mange måter, og da vi skulle reise, utstyrte de oss med det vi trengte.
De hedret oss også med mange hedersbevisninger, og da vi skulle seile, skaffet de oss det vi trengte til reisen.
De hedret oss på mange måter, og da vi skulle seile, sørget de for det vi trengte.
De hedret oss også med mange æresbevisninger; og da vi måtte dra, la de på oss det som var nødvendig.
De hedret oss med mange gaver; og da vi skulle seile, ga de oss det som var nødvendig.
De hedret oss også med mange gaver; og da vi dro, lastet de oss med nødvendige forsyninger.
De æret oss på mange måter, og da vi dro derfra, fikk vi med oss det vi trengte.
De viste oss også stor ære, og da vi skulle seile videre, utrustet de oss med alt det vi trengte.
De hedret oss på mange måter, og da vi skulle dra, forsyner de oss med det vi trengte.
De hedret oss med mange æresbevisninger, og da vi skulle dra, ga de oss hva vi trengte.
De viste oss stor respekt, og da vi dro, forså oss med alt vi trengte.
De viste oss også stor ære på mange måter, og da vi skulle seile videre utstyrte de oss med det vi trengte.
De viste oss også stor ære på mange måter, og da vi skulle seile videre utstyrte de oss med det vi trengte.
De æret oss også på mange måter, og da vi skulle seile, forsynte de oss med det vi trengte.
They honored us in many ways, and when we were ready to sail, they provided us with the supplies we needed.
De æret oss på mange måter; og da vi skulle seile, skaffet de oss det vi trengte.
Disse beviste os ogsaa stor Ære, og der vi droge bort, lagde de (i Skibet), hvad vi havde behov.
Who also honoured us with many honours; and when we departed, they laded us with such things as were necessary.
De hedret oss på mange måter, og da vi dro, forsynte de oss med det vi trengte.
They also honored us in many ways, and when we departed, they provided us with such things as were necessary.
Who also honoured us with many honours; and when we departed, they laded us with such things as were necessary.
De hedrer oss også med mange æresbevisninger, og da vi seilte, la de om bord de tingene vi trengte.
De hedret oss også med mange æresbevisninger, og når vi satte seil, fikk vi det vi trengte.
De æret oss stort, og da vi dro, satte de om bord alt vi trengte.
who{G3739} also{G2532} honored{G5091} us{G2248} with many{G4183} honors;{G5092} and{G2532} when we sailed,{G321} they put on board{G2007} such things{G3588} as we{G4314} needed.{G5532}
Who{G3739} also{G2532} honoured{G5092} us{G2248} with many{G4183} honours{G5091}{(G5656)}; and{G2532} when we departed{G321}{(G5746)}, they laded{G2007}{(G5639)} us with such things as{G4314} were necessary{G5532}.
And they dyd vs gret honoure. And when we departed they laded vs with thinges necessary.
And they dyd vs greate honoure. And whan we departed, they laded vs with thinges necessary.
Which also did vs great honour: and when we departed, they laded vs with things necessarie.
Which also dyd vs great honour, and when we departed, they laded vs with such thynges as were necessary.
Who also honoured us with many honours; and when we departed, they laded [us] with such things as were necessary.
They also honored us with many honors, and when we sailed, they put on board the things that we needed.
who also with many honours did honour us, and we setting sail -- they were lading `us' with the things that were necessary.
who also honored us with many honors; and when we sailed, they put on board such things as we needed.
Then they gave us great honour, and, when we went away, they put into the ship whatever things we were in need of.
They also honored us with many honors, and when we sailed, they put on board the things that we needed.
They also bestowed many honors, and when we were preparing to sail, they gave us all the supplies we needed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Etter tre måneder satte vi seil i et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya, med Tvillingene som merke.
12 Da vi kom til Syrakus, ble vi der i tre dager.
13 Derfra seilte vi videre og kom til Regium, og etter en dag blåste det opp en sønnavind, og på andre dagen kom vi til Puteoli.
14 Der fant vi brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager, og slik kom vi til Roma.
15 Brødrene der, da de hørte om oss, kom for å møte oss så langt som Forum Appius og De tre vertshusene; da Paulus så dem, takket han Gud og fikk mot.
5 Da vi hadde tilbrakt disse dagene, dro vi videre på vår reise; alle sammen, med koner og barn, fulgte oss til vi var ute av byen. Vi knelte ned på stranden, ba og tok farvel med hverandre.
6 Så gikk vi om bord på skipet, og de vendte tilbake til hjemmene sine.
7 Da vi hadde fullført seilasen fra Tyros, kom vi til Ptolemais; vi hilste på brødrene og ble hos dem en dag.
9 Etter dette kom også de andre som var syke på øya til ham, og ble helbredet.
7 I nærheten av dette stedet var det landområder som tilhørte øyas overhode, Publius, som tok imot oss og viste oss vennlighet i tre dager.
1 Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en centurion ved navn Julius, fra den keiserlige kohorten.
2 Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle seile til steder langs kysten av Asia, og satte ut på havet, med Aristarkos, en makedoner fra Tessalonika, sammen med oss.
3 Dagen etter la vi til ved Sidon, og Julius behandlet Paulus velvillig og ga ham lov til å gå til vennene sine for å få omsorg.
4 Derfra seilte vi videre langs Kypros, fordi vindene var imot oss.
5 Da vi hadde krysset havet utenfor Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia.
6 Der fant centurionen et skip fra Alexandria som skulle til Italia og satte oss om bord.
7 Vi seilte langsomt i mange dager, og med vanskeligheter nådde vi Knidus; siden vinden ikke tillot oss å fortsette, seilte vi under Kreta, ved Salmone.
8 Med stor anstrengelse kom vi til et sted som het God Havn, nær byen Lasea.
26 Men vi må strande på en eller annen øy.
27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet rundt i Adriaterhavet, antok sjømennene ved midnatt at land nærmet seg.
1 Og da vi hadde flyktet, fikk vi vite at øya het Melita.
2 Og øyboerne viste oss en usedvanlig vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av det nåværende regnværet og kulden.
1 Da vi hadde skilt lag med dem og satt seil, seilte vi rett til Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2 Der fant vi et skip som skulle over til Fønikia, gikk om bord og satte seil.
3 Da vi fikk Kypros i sikte, lot vi det ligge på venstre hånd og seilte videre til Syria, hvor vi gikk i land i Tyros; for der skulle skipet losse sin last.
15 Da skipet ble tatt av vinden og ikke kunne holde kursen, gav vi etter og ble drevet av gårde.
16 Vi kom i le av en liten øy kalt Kauda, og med nød og neppe klarte vi å sikre livbåten.
17 Etter å ha heist den opp, brukte de tauverk for å sikre skipet og fryktet for å bli drevet mot Syrteskjeret, senket de seilet, og slik ble vi drevet av gårde.
18 Da stormen raste voldsomt, begynte de neste dag å kaste lasten over bord.
19 Og den tredje dagen kastet de med egne hender skipets redskap ut i sjøen.
15 Etter disse dagene gjorde vi oss klar og dro opp til Jerusalem.
16 Noen av disiplene fra Cæsarea fulgte også med oss, og de brakte oss til Mnason fra Kypros, en av de første disiplene, som vi skulle bo hos.
17 Da vi kom til Jerusalem, ble vi vel mottatt av brødrene.
19 Og ikke bare det, men han ble også utnevnt av menighetene til å reise med oss i denne nådens tjeneste, som vi utfører til Herrens ære, og for å vise vår ivrighet.
5 Disse hadde reist i forveien og ventet på oss i Troas.
6 Vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas på fem dager, hvor vi ble i syv dager.
38 Da de hadde spist seg mette, kastet de hveten i sjøen for å lette skipet.
14 Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord og kom til Mytilene.
15 Vi seilte derfra, kom dagen etter til Chios, passerte Samos neste dag, og ankom Miletus dagen etter.
26 derfra seilte de til Antiokia, der de hadde blitt betrodd Guds nåde for det arbeidet de hadde fullført.
11 Vi satte derfor seil fra Troas og gikk rett over til Samothrake, og dagen etter til Neapolis.
30 Mens sjømennene forsøkte å rømme fra skipet og hadde firet livbåten ned i sjøen under påskudd av å skulle slippe ankre fra forstavnen,
30 Det gjorde de også, og sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste.
3 tar vi imot det på alle måter og alle steder, høyt ærede Felix, med stor takknemlighet.
4 og med mye innstendighet ba de oss om å få være med på denne nåde og fellesskapet om tjenesten for de hellige.
5 Og dette, ikke som vi hadde håpet, men først ga de seg selv til Herren og deretter til oss ved Guds vilje.
40 De kappet derfor ankrene og lot dem falle i sjøen, samtidig løsnet de roretauene, heiste fokkeseilet til vinden og satte kursen mot stranden.
12 Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, var rådslaget at de skulle seile videre og forsøke å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst, for å overvintre der.
28 For Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge noen tyngre byrde på dere enn disse nødvendige tingene:
27 Da han ønsket å dra over til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene at de skulle ta imot ham. Da han kom, var han til stor hjelp for dem som ved nåden hadde kommet til tro,