Daniel 6:18
Så gikk kongen tilbake til palasset sitt og tilbrakte natten med faste; ingen musikk ble brakt for ham, og søvnen rømte fra ham.
Så gikk kongen tilbake til palasset sitt og tilbrakte natten med faste; ingen musikk ble brakt for ham, og søvnen rømte fra ham.
Deretter gikk kongen til palasset og tilbrakte natten i faste; det ble heller ikke brakt inn musikk for ham, og søvnen forlot ham.
Så ble en stein brakt og lagt over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sin signetring og med stormennenes segl, så det ikke skulle skje noen forandring med Daniel.
Det ble hentet en stein og lagt over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sin egen signetring og med sine stormenns segl, så det ikke kunne gjøres noen endring i saken mot Daniel.
En stein ble hentet og lagt over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine stormenns segl for å sikre at det ikke kunne endres i Daniels sak.
Deretter dro kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; ingen musikk ble brakt for ham, og hans søvn forlot ham.
Så gikk kongen til palasset sitt og fastet gjennom natten; de brakte ikke inn musikk foran ham, og søvnen forlot ham.
En stein ble lagt over åpningen av hulen, og kongen beseglet den med sin ring og de store herrers segl, for at Daniels situasjon ikke skulle endres.
En stein ble brakt og lagt over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sitt segl og med sine stormenns segl, slik at intet skulle forandres med hensyn til Daniel.
Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; det ble ikke brakt noen musikk foran ham, og søvnen vek fra ham.
Deretter dro kongen til sitt palass og tilbrakte natten i faste, og det ble ikke fremført noe musikk for ham, slik at han ikke fikk sove.
Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; det ble ikke brakt noen musikk foran ham, og søvnen vek fra ham.
Kongen gikk deretter til sitt palass, fastet hele natten, og ingen underholdning ble brakt til ham. Søvnen forlot ham.
A stone was brought and placed over the mouth of the den, and the king sealed it with his own signet ring and the rings of his nobles, so that nothing could be changed in regard to Daniel.
Så ble en stein brakt og lagt over åpningen av hulen, og kongen forseglet den med sitt segl og med seglet til sine stormenn, slik at intet kunne endres angående Daniel.
Og der blev fremført en Steen, og lagt over Munden af Kulen, og Kongen beseglede den med sin Ring og med sine Vældiges Ringe, at (hans) Villie imod Daniel skulde ikke forandres.
Then the king went to his palace, and passed the night fasting: neither were instruments of musick brought before him: and his sleep went from him.
Så gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende, uten å bringe inn musikkinstrumenter, og hans søvn forlot ham.
Then the king went to his palace, and spent the night fasting; neither were instruments of music brought before him: and his sleep went from him.
Then the king went to his palace, and passed the night fasting: neither were instruments of musick brought before him: and his sleep went from him.
Så dro kongen til sitt palass og tilbrakte natten fastende; heller ikke brakte de noen musikkinstrumenter foran ham, og søvnen flyktet fra ham.
Kongen gikk så til sitt palass og tilbrakte natten fastende, og underholdningen ble ikke brakt til ham, og søvnen flyktet fra ham.
Så tok de en stein og la den over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sin ring og med sine stormenns segl, slik at avgjørelsen om Daniel ikke kunne endres.
Then{H116} the king{H4430} went{H236} to his palace,{H1965} and passed the night{H956} fasting;{H2908} neither{H3809} were instruments{H1761} of music brought{H5954} before{H6925} him: and his sleep{H8139} fled{H5075} from him.{H5922}
Then{H116} the king{H4430} went{H236}{(H8754)} to his palace{H1965}, and passed the night{H956}{(H8754)} fasting{H2908}: neither{H3809} were instruments{H1761} of musick brought{H5954}{(H8684)} before{H6925} him: and his sleep{H8139} went{H5075}{(H8754)} from him{H5922}.
So the kynge wente in to his palace, and kepte him sober all night, so that there was no table spred before him, nether coude he take eny slepe.
Then the King went vnto his palace, and remained fasting, neither were the instruments of musike brought before him, and his sleepe went from him.
So the king went into his palace, and remayned fasting, neither was there any instrumentes of musicke brought in before him, & his sleepe went from him.
¶ Then the king went to his palace, and passed the night fasting: neither were instruments of musick brought before him: and his sleep went from him.
Then the king went to his palace, and passed the night fasting; neither were instruments of music brought before him: and his sleep fled from him.
Then hath the king gone to his palace, and he hath passed the night fasting, and dahavan have not been brought up before him, and his sleep hath fled `from' off him.
Then the king went to his palace, and passed the night fasting; neither were instruments of music brought before him: and his sleep fled from him.
Then they got a stone and put it over the mouth of the hole, and it was stamped with the king's stamp and with the stamp of the lords, so that the decision about Daniel might not be changed.
Then the king went to his palace, and passed the night fasting; neither were instruments of music brought before him: and his sleep fled from him.
Then the king departed to his palace. But he spent the night without eating, and no diversions were brought to him. He was unable to sleep.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Så sto kongen opp tidlig om morgenen og skyndte seg til løvehulen.
20 Og da han kom nær hulen hvor Daniel var, ropte han med en sorgfull stemme; kongen snakket og sa til Daniel: Daniel, tjener av den levende Gud, har din Gud, som du stadig tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?
9 Derfor underskrev kong Dareios denne forordningen og orden.
10 Da Daniel visste at skriften var underskrevet, gikk han til sitt hus (vinduene i hans værelse vendte mot Jerusalem), og han knelte på sine knær tre ganger om dagen, ba og takket sin Gud, som han hadde gjort før.
11 Da samlet disse mennene seg og fant Daniel mens han ba og bad Gud.
12 Så kom de nær og snakket med kongen om kongens dekret: Har du ikke underskrevet et dekret om at enhver mann som ber til noen gud eller menneske innen tretti dager, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte og sa: Dette er sant, i henhold til medernes og persernes lov, som ikke kan endres.
13 Deretter svarte de og sa til kongen: Denne Daniel, som er av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller dekretet du har underskrevet, men ber tre ganger om dagen.
14 Da kongen hørte disse ordene, ble han svært misfornøyd, og han stilte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet fram til solnedgang for å frigi ham.
15 Så samlet disse mennene seg igjen til kongen og sa til ham: Vær klar over, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen dekret eller forordning som kongen oppretter, kan endres.
16 Da befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil redde deg.
17 Og en stein ble rullet fram og lagt over inngangen til hulen, og kongen forseglet den med sitt eget segl og med sine stormenns segl, slik at ingenting kunne endres med Daniel.
1 Den natten fikk ikke kongen sove, så han ba om å få kronikernes bok brakt inn, og de ble lest opp for ham.
5 I samme time kom fingrene av en menneskehånd fram, og de skrev på kalken av veggen i kongens palass, over mot lysestaken. Kongen så hånden som skrev.
6 Da ble kongens ansikt forandret, og tankene forstyrret ham, leddene i hoftene løsnet, og knærne slo mot hverandre.
6 Deretter samlet disse presidentene og satrapene seg og kom til kongen, og sa til ham: Kong Dareios, måtte du leve evig.
7 Alle presidentene i riket, stattholderne og satrapene, rådgiverne og guvernørene har sammen blitt enige om en kongelig forordning og bestemt en bestemmelse om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, unntatt deg, konge, skal kastes i løvehulen.
1 I det andre året av Nebukadnesars regjering hadde Nebukadnesar drømmer; og hans ånd ble urolig, og hans søvn forlot ham.
30 Samme natt ble kaldeerkongen Belsasar drept.
22 Min Gud har sendt sin engel og lukket løvenes munn, slik at de ikke har skadet meg, fordi jeg ble funnet uskyldig for hans åsyn; også overfor deg, konge, har jeg gjort uten skade.
23 Da ble kongen overmåte glad og befalte at Daniel skulle løftes opp av hulen. Så ble Daniel løftet opp av hulen, og ingen skade var funnet på ham fordi han stolte på sin Gud.
24 Og kongen befalte at mennene som hadde anklaget Daniel, skulle bringes og kastes i løvehulen, de og deres barn og deres koner; og løvene overmannet dem og knuste alle deres bein før de nådde bunnen av hulen.
5 Jeg så en drøm som gjorde meg redd; og tankene på min seng og synene i mitt hode forstyrret meg.
6 Derfor ga jeg en befaling om å bringe alle de vise menn i Babylon til meg, så de kunne fortelle meg drømmens tydning.
19 Da ble hemmeligheten avslørt for Daniel i et nattsyn. Da priste Daniel himmelens Gud.
10 Du, konge, har gitt påbud om at enhver som hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og alle slags musikkinstrumenter, skal falle ned og tilbe gullstatuen,
16 Og Daniel gikk inn og ba kongen om å sette en tid for ham, slik at han kunne gi kongen tolkningen.
26 Kongen svarte og sa til Daniel, som hadde navnet Beltasassar: Er du i stand til å gjøre kjent for meg drømmen som jeg har sett, og dens tolkning?
8 Men Daniel bestemte seg for å ikke gjøre seg uren med kongens fine mat eller vinen han drakk; derfor ba han lederen for evnukkene om at han ikke skulle gjøre seg uren.
27 Og jeg, Daniel, ble svak og var syk i flere dager; deretter sto jeg opp og gjorde kongens arbeid. Jeg var forundret over synet, men ingen forsto det.
3 Og kongen sa til dem: Jeg har hatt en drøm, og min ånd er urolig for å forstå drømmen.
1 I det første året av Belsasar, kongen av Babylon, hadde Daniel en drøm og syner mens han lå i sengen. Da skrev han ned drømmen og fortalte det viktigste av det han så.
1 Da ga kong Darius en befaling, og det ble foretatt en leting i arkivhuset hvor skattene var lagret i Babylon.
19 Da ble Daniel, som ble kalt Beltsasar, forundret en stund, og hans tanker forstyrret ham. Kongen talte og sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tydningen forstyrre deg. Beltsasar svarte og sa: Min herre, måtte drømmen gjelde dine fiender, og dens tydning dine motstandere.
15 Nå, hvis dere er klare, så på det tidspunkt dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og alle slags musikkinstrumenter, skal dere falle ned og tilbe statuen jeg har laget. Men hvis dere ikke tilber, skal dere samme time bli kastet inn i en brennende ildovn; og hvilken gud kan redde dere fra mine hender?
7 Derfor, da alle folkeslagene hørte lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt og alle slags musikkinstrumenter, falt alle folkeslagene, nasjonene og språkene ned og tilba gullstatuen som kong Nebukadnesar hadde satt opp.
8 Da kom alle kongens vise menn inn, men de kunne verken lese skriften eller gjøre kjent for kongen dens tydning.
9 Da ble kong Belsasar svært forstyrret, ansiktet ble forandret, og hans stormenn var forvirret.
10 Dronningen kom inn i festsalen på grunn av kongens og stormennenes ord. Hun sa: Måtte du leve evig, konge! La ikke tankene dine forstyrre deg, eller ansiktsuttrykket ditt forandre seg.
31 Mens ordene ennå var i kongens munn, falt det en stemme fra himmelen: Å, konge Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er tatt fra deg.
3 Jeg spiste ikke noe delikat brød, kjøtt eller vin kom ikke inn i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var fullført.
5 Kongen svarte og sa til kaldeerne: Det er gått fra meg; hvis dere ikke forteller meg drømmen og dens tolkning, skal dere hugges i stykker, og deres hus skal bli til en søppelhaug.
24 dette er tydningen, konge, og det er den Høyestes dom som er kommet over min herre kongen:
19 Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble ingen funnet slike som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor stod de for kongen.
36 Dette er drømmen; og vi skal fortelle dens tolkning for kongen.
29 Når det gjelder deg, konge, kom dine tanker om hva som skal skje heretter mens du var på ditt leie, og han som åpenbarer hemmeligheter har gjort kjent for deg hva som skal skje.
5 Kongen bestemte en daglig porsjon til dem av kongens fine mat og av vinen han drakk, og at de skulle opplæres i tre år; ved slutten av denne tiden skulle de stå for kongen.
13 Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen sa til Daniel: Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far, kongen, tok med fra Juda?