5 Mosebok 9:20

Norsk oversettelse av ASV1901

Og Herren var veldig sint på Aron for å ødelegge ham; og jeg ba også for Aron på samme tid.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 32:2-5 : 2 Aron sa til dem: Bryt av de gullringene som sitter i ørene til konene deres, sønnene deres og døtrene deres, og bring dem til meg. 3 Og hele folket brøt av de gullringene som de hadde i ørene, og brakte dem til Aron. 4 Han tok imot dem og formet det med et gravverktøy, og lagde en støpt kalv. Så sa de: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egyptens land. 5 Da Aron så dette, bygde han et alter foran den; og Aron kunngjorde og sa: I morgen skal det være en høytid for Herren.
  • 2 Mos 32:21 : 21 Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort mot deg, siden du har påført dem denne store synden?
  • 2 Mos 32:35 : 35 Og Herren slo folket fordi de hadde laget kalven, som Aron hadde laget.
  • Hebr 7:26-28 : 26 For en slik yppersteprest passet for oss, hellig, uskyldig, ubesmittet, atskilt fra syndere og opphøyd over himlene; 27 som ikke daglig trenger, slik de andre yppersteprestene, å ofre, først for sine egne synder og deretter for folkets; for dette gjorde han en gang for alle da han ofret seg selv. 28 For loven utnevner mennesker med svakhet til yppersteprester; men lovens edsavleggelse, som kom etter loven, utnevner en Sønn, gjort fullkommen for evig.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    15Så vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet, mens fjellet brant i ild; og de to paktstavlene var i mine to hender.

    16Da så jeg, og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en smeltet kalv: Dere hadde raskt vendt dere bort fra veien Herren hadde befalt dere.

    17Og jeg grep de to tavlene og kastet dem ut av mine to hender og knuste dem for deres øyne.

    18Og jeg falt ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av all synden dere hadde syndet, ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne, for å vekke hans vrede.

    19For jeg var redd for vreden og den sterke harmen som Herren var vred på dere for å ødelegge dere. Men Herren hørte også denne gangen på meg.

  • 78%

    21Og jeg tok deres synd, kalven som dere hadde laget, og brente den i ild, og knuste den, malte det helt fint til det var så fin som støv, og kastet dette støvet i bekken som renner ned fra fjellet.

    22Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattava gjorde dere Herren sint.

  • 8Også i Horeb gjorde dere Herren sint, og Herren ble vred på dere for å utslette dere.

  • 74%

    25Så jeg falt ned for Herren de førti dager og de førti nettene som jeg lå der, fordi Herren hadde sagt han ville ødelegge dere.

    26Og jeg ba til Herren og sa: Å Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du har forløst gjennom din storhet, som du har ført ut av Egypt med mektig hånd.

  • 74%

    19Da det skjedde, så snart han nærmet seg leiren og så kalven og dansen, flammet Moses' vrede opp, og han kastet tavlene ut av hendene sine og knuste dem ved foten av fjellet.

    20Han tok kalven de hadde laget, og brente den med ild, og malte den til pulver, og strødde det i vannet og lot Israels barn drikke det.

    21Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort mot deg, siden du har påført dem denne store synden?

    22Aron svarte: La ikke min herres vrede flamme opp; du vet at folket er innstilt på ondt.

  • 11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?

  • 35Og Herren slo folket fordi de hadde laget kalven, som Aron hadde laget.

  • 73%

    45Gå vekk fra denne menigheten, så vil jeg tilintetgjøre dem på et øyeblikk. Og de falt på sine ansikter.

    46Moses sa til Aron: Ta din røkelseskål, legg ild fra alteret i den, og legg røkelse på den. Skynd deg til menigheten og gjør soning for dem. For vrede har gått ut fra Herren; plagen har begynt.

    47Aron tok det som Moses hadde sagt, og sprang inn i flokken, og se, plagen hadde begynt blant folket. Han la røkelsen på og gjorde soning for folket.

  • 14Da ble Herren harm på Moses og sa: Er ikke din bror Aron, levitten, der? Jeg vet at han kan tale godt. Se, han kommer for å møte deg. Når han ser deg, vil han glede seg i sitt hjerte.

  • 16Moses lette nøye etter syndofferbukken og så at det var brent. Han ble sint på Eleasar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:

  • 71%

    10Og Jehova talte til Moses og sa:

    11Pinh'as, Eleasars sønn, Arons sønnesønn, presten, har vendt min vrede bort fra Israels barn, ved at han var nidkjær med min nidkjærhet blant dem, så jeg ikke utslettet Israels barn i min nidkjærhet.

  • 71%

    20Herren talte til Moses og Aron og sa:

    21Skil dere ut fra denne menigheten, så vil jeg tilintetgjøre dem på et øyeblikk.

  • 9Og Herrens vrede ble opptent mot dem, og han forlot dem.

  • 3Moses sa til Aron: Dette er det Herren talte om da han sa: Ved dem som kommer nær meg, vil jeg bli helliget, og for hele folket vil jeg bli herliggjort. Og Aron holdt fred.

  • 71%

    7Og Moses sa til Aron: Gå fram til alteret og ofre ditt syndoffer og ditt brennoffer, og gjør soning for deg selv og for folket; og bær fram folkets offergave, og gjør soning for dem, slik Herren har befalt.

    8Så gikk Aron fram til alteret, og slaktet kalven for syndofferet, som var for ham selv.

  • 71%

    1Folket klaget og talte ondt for Jehovas ører. Da Jehova hørte det, ble han vred, og hans ild brant blant dem og fortærte den ytterste del av leiren.

    2Folket ropte til Moses, og Moses ba til Jehova, og ilden sluknet.

  • 18Ja, selv da de hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og de gjorde store provokasjoner,

  • 19Og Aron sa til Moses: Se, i dag har de ofret sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herren, og dette har hendt meg. Om jeg hadde spist syndofferet i dag, ville det da ha vært godt i Herrens øyne?

  • 11Aron sa til Moses: Å, herre, la oss ikke bære denne synden, siden vi har oppført oss tåpelig og syndet.

  • 10Og Herrens vrede ble opptent den dagen, og han sverget og sa:

  • 37Også på meg ble Herren vred på grunn av dere, og sa: Du skal heller ikke komme inn der.

  • 34Og Herren hørte ordene deres, ble vred og sverget:

  • 2og han sa til Aron: Ta deg en kalv fra buskapen til syndoffer, og en vær til brennoffer, uten lyte, og ofre dem for Herren.

  • 10Jeg ble værende på fjellet, som første gang, i førti dager og førti netter: og Herren hørte også denne gangen på meg; Herren ville ikke ødelegge dere.

  • 10Moses hørte folk gråte gjennom deres familier, hver mann ved døren til sitt telt, og Jehovas vrede ble stor. Moses var også misfornøyd.

  • 7Folket kom til Moses og sa: Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be Herren ta bort slangene fra oss. Og Moses ba for folket.

  • 23Og jeg bønnfalt Herren på den tiden og sa:

  • 21Videre ble Herren vred på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan, og at jeg ikke skulle komme inn i det gode landet, som Herren din Gud gir deg som arv.

  • 21Da hørte Herren det og ble vred; en ild ble tent mot Jakob, og også sinne reiste seg mot Israel,

  • 26Men Herren var vred på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.

  • 24Så sa jeg til dem: Hvem som helst som har gull, la dem bryte det av; så ga de det til meg, og jeg kastet det i ilden, og denne kalven kom ut.

  • 16De misunte Moses i leiren, og Aaron, Herrens hellige.