Forkynneren 1:10
Er det noe som kan sies: Se, dette er nytt? Det har eksistert i tidene før oss.
Er det noe som kan sies: Se, dette er nytt? Det har eksistert i tidene før oss.
Er det noe om hvilket en kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i gamle tider, før oss.
Hender det at en sier: Se, dette er nytt? Så har det allerede vært til for lenge siden, det som var før oss.
Hender det at en sier: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i svunne tider, lenge før oss.
Kan man si noe er nytt? Det har allerede eksistert lenge før vår tid.
Er det noe om hvilket man kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært til i gamle dager, lenge før oss.
Er det noe man kan si, Se, dette er nytt? Det har vært tidligere.
Er det noe man kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i tidligere tider, før vår tid.
Det er ingenting som kan sies om: 'Se, dette er nytt.' Det har allerede vært i evigheter, lenge før vår tid.
Er det noe som man kan si, se, dette er nytt? Det har allerede eksistert i eldgammel tid, før oss.
Er det noe som med rette kan kalles nytt? Det som var i gamle dager, eksisterte allerede lenge før oss.
Er det noe som man kan si, se, dette er nytt? Det har allerede eksistert i eldgammel tid, før oss.
Det er noe man kan si: Se, dette er nytt. Det skjer allerede, og har vært fra evighet og til evighet.
Is there anything of which one can say, 'Look! This is something new'? It was here already, long ago; it was here before our time.
Er det noe om hvilket man kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i de gamle tider som var før oss.
Er der Noget, om hvilket man kan sige: See, dette er Nyt? det var allerede i de forrige Tider, som have været før os.
Is there any thing whereof it may be said, See, this is new? it hath been already of old time, which was before us.
Er det noe om hvilket man kan si: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i gamle tider, lenge før oss.
Is there anything of which it may be said, See, this is new? It has already been in ancient times, which were before us.
Is there any thing whereof it may be said, See, this is new? it hath been already of old time, which was before us.
Er det noe om hvilket man kan si, "Se, dette er nytt?" Det har vært lenge siden, i tidene som var før oss.
Det finnes noe man sier: 'Se, dette er nytt!' Men det har allerede eksistert i tidene før oss.
Er det noe som mennesker sier, Se, dette er nytt? Det har eksistert i fortiden før vår tid.
Is there eny thinge, wherof it maye be sayde: lo, this is new? For it was loge agoo in the tymes yt haue bene before vs.
Is there any thing, whereof one may say, Beholde this, it is newe? It hath bene already in the olde time that was before vs.
Is there any thyng wherof it may be sayde, lo this is newe? for it was long ago in the tymes that haue ben before vs.
Is there [any] thing whereof it may be said, See, this [is] new? it hath been already of old time, which was before us.
Is there a thing of which it may be said, "Behold, this is new?" It has been long ago, in the ages which were before us.
There is a thing of which `one' saith: `See this, it `is' new!' already it hath been in the ages that were before us!
Is there a thing whereof it may be said, See, this is new? it hath been long ago, in the ages which were before us.
Is there anything of which men say, See, this is new? It has been in the old time which was before us.
Is there a thing of which it may be said, "Behold, this is new?" It has been long ago, in the ages which were before us.
Is there anything about which someone can say,“Look at this! It is new!”? It was already done long ago, before our time.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Alt er fullt av slit, mennesket kan ikke uttale det; øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
9Det som har vært, er det som skal være, og det som har blitt gjort, er det som skal gjøres; det er intet nytt under solen.
11Det er ingen erindring om de tidligere generasjoner, og heller ikke om de senere som skal komme, blant dem som kommer etter.
12Jeg, Prekeren, var konge over Israel i Jerusalem.
13Jeg satte mitt hjerte til å utforske og søke visdom om alt som gjøres under himmelen: det er en tung byrde Gud har lagt på menneskenes barn for at de skal plages med det.
14Jeg har sett alle verk som blir gjort under solen, og se, alt er forgjeves og jagen etter vind.
15Det som er krumt, kan ikke rettes, og det som mangler, kan ikke telles.
14Jeg vet at hva Gud gjør, det skal være for alltid; ingenting kan legges til det, og ingenting kan tas fra det; og Gud har gjort det slik at menneskene skal frykte for ham.
15Det som er nå har vært før; og det som skal være har vært før; og Gud søker opp igjen det som er forsvunnet.
16Og videre så jeg under solen, på rettens sted, at ondskap var der; og på rettferdighetens sted, at ondskap var der.
10Hva enn det var, så fikk det navn for lenge siden; og det er kjent hva mennesket er; han kan heller ikke kjempe mot den som er mektigere enn ham.
11Siden det er mange ting som øker tomhet, hva har mennesket bedre av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i hans liv, gjennom alle dagene av hans forgjeves liv som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som skal komme etter ham under solen?
11Så betraktet jeg alle de gjerninger som mine hender hadde gjort, og det arbeid jeg hadde strevet med å utføre; og se, alt var forgjeves og jaging etter vind, og det var ingen vinning under solen.
12Jeg vendte meg til å se visdom og galskap og dårskap. For hva kan mennesket gjøre som kommer etter kongen? Det som er gjort lenge før.
15Jeg så alle de levende som går under solen, at de var med den unge, den andre, som reiste seg i hans sted.
16Det var ingen ende på folket, heller ikke alle dem over hvem han var: Likevel skal de som kommer etter ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og jag etter vind.
1Prekeren, sønn av David, konge i Jerusalem, sier.
2Forgjeves, alt er forgjeves, sier Prekeren; alt er forgjeves og tomhet.
3Hva har mennesket igjen for all sin strev under solen?
4Én generasjon går, og en annen kommer, men jorden står for alltid.
5Solen står opp, og solen går ned, og haster tilbake til stedet der den stiger opp.
10Si ikke: Hvorfor var gamle dager bedre enn disse? For du spør ikke viselig om det.
2Derfor priste jeg de døde som har vært døde lenge, mer enn de levende som ennå er i live;
3ja, bedre enn begge aktet jeg ham som ennå ikke er, som ikke har sett det onde arbeidet som blir gjort under solen.
4Vet du ikke dette fra gammelt av, Siden mennesket ble satt på jorden,
10Jeg har sett det strevet Gud har gitt menneskene å engasjere seg med.
11Han har gjort alt vakkert i sin tid; også har han lagt evigheten i deres hjerte, likevel kan ikke mennesket forstå det verk Gud har gjort fra begynnelsen til slutten.
12Jeg vet at det ikke er noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt så lenge de lever.
1Alt har sin tid, og en tid for hver hensikt under himmelen:
32For spør nå om de dagene som har vært før deg, fra den dagen Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene enden av himmelen til den andre, om det har vært noe så stort som dette, eller om noe slikt noen gang har blitt hørt?
17så skuedde jeg all Guds gjerning, at mennesket ikke kan finne ut hva som gjøres under solen: hvor mye en mann enn strever for å finne det, kan han likevel ikke finne det; ja, selv om en klok mann tenker å kjenne det, vil han ikke være i stand til å finne det.
1Det er et onde jeg har sett under solen, og det er tungt for menneskene:
1Alt dette la jeg på hjertet, for å utforske alt dette: At den rettferdige og den vise, og deres gjerninger, er i Guds hånd; om det er kjærlighet eller hat, vet mennesket ikke; alt ligger foran dem.
8Forgjeves, forgjeves, sier Forkynneren; alt er forgjeves.
13Jeg har også sett visdom under solen på denne måten, og det virket stort for meg:
22Derfor så jeg at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg i sitt arbeid; for det er hans del: for hvem kan bringe ham tilbake for å se hva som skjer etter ham?
16For både av den kloke og av dåren er det ikke noe minne for evig; i de kommende dager vil alt være lenge glemt. Og hvordan dør den kloke som dåren!
3Dette er en ondskap under solen, at det er én hendelse for alle: Også menneskesønnens hjerte er fullt av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og deretter går de til de døde.
9Alt dette har jeg sett, og anvendt mitt hjerte på hvert verk som gjøres under solen: det er en tid der en mann har makt over en annen til hans ulykke.
10Så jeg så de onde bli begravet, de kom til graven; og de som hadde gjort rett, gikk bort fra det hellige sted, og ble glemt i byen: dette er også tomhet.
18Husk ikke de tidligere ting, akt ikke på saker av oldtiden.
7Igjen vendte jeg tilbake og så tomhet under solen.
9Se, de tidligere ting har skjedd, og nye ting forkynner jeg; før de springer fram, forteller jeg dere om dem.
4og sier: Hvor er løftet om hans komme? For fra den dagen fedrene sovnet inn, fortsetter alt som det har vært fra skapelsens begynnelse.
8Ja, dersom en mann lever mange år, la ham glede seg i dem alle, men han skal huske de mørke dagene, for de vil være mange. Alt som kommer er fåfengt.
8Spør jeg deg, om tidligere generasjoner, og legg merke til hva deres fedre har funnet ut:
6ja, om han lever tusen år to ganger, og likevel ikke får noe godt, går ikke alle til ett sted?
5Jeg har tenkt på de gamle dager, de forgangne år.
6Deres kjærlighet, hat og misunnelse er allerede forsvunnet, og for alltid har de ingen del i noe som gjøres under solen.