Forkynneren 1:8
Alt er fullt av slit, mennesket kan ikke uttale det; øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alt er fullt av slit, mennesket kan ikke uttale det; øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alt er fullt av strev; mennesket kan ikke få sagt det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alt er slitsomt, mer enn man kan si. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alt er slitsomt; ingen kan få sagt det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alle ting er slitsomme; ingen kan si alt som bør sies. Øyet blir aldri mett av å se, og øret blir aldri fylt av å høre.
Alle ting er fulle av møye; mennesket kan ikke uttrykke det: øyet mettes ikke av å se, og øret fylles ikke av å høre.
Alt er fullt av arbeid; mennesket kan ikke sette ord på det: Øyet får aldri nok av å se, og øret blir aldri mett av å høre.
Alle ting er slitsomme, ingen kan uttrykke det; øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alle ting er fulle av slit; ingen kan forklare det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alle ting er slitsomme, mennesket kan ikke uttrykke det: øyet blir ikke mettet av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alt er fylt med slit, og mennesket kan knapt uttrykke det; øyet blir aldri mette av å se, og øret får aldri nok av å høre.
Alle ting er slitsomme, mennesket kan ikke uttrykke det: øyet blir ikke mettet av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alle ting er så slitsomme, ingen kan uttale det; øyet blir ikke mett av å se, og øret fylles ikke av å høre.
All things are wearisome, more than one can say. The eye never has enough of seeing, nor the ear its fill of hearing.
Alle ting er fylt med strev, ingen kan uttale det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alle (disse) Ting ere møisommelige, Ingen kan udsige det; Øiet mættes ei af at see, og Øret fyldes ei af at høre.
All things are full of labour; man cannot utter it: the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
Alle ting er fulle av slitsomhet; mennesket kan ikke uttrykke det: øyet blir aldri mett av å se, og øret blir aldri fullt av å høre.
All things are full of labor; man cannot express it: the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All things are full of labour; man cannot utter it: the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
Alle ting er fulle av tretthet, mer enn man kan uttrykke. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alle ting er møysommelige; mennesket er ute av stand til å uttrykke det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret fylles ikke av å høre.
Alle ting er fulle av tretthet; mennesket kan ikke fortelle deres historie: øyet får aldri nok av å se, eller øret av å høre.
All things{H1697} are full of weariness;{H3023} man{H376} cannot{H3201} utter{H1696} [it]: the eye{H5869} is not satisfied{H7646} with seeing,{H7200} nor the ear{H241} filled{H4390} with hearing.{H8085}
All things{H1697} are full of labour{H3023}; man{H376} cannot{H3201}{(H8799)} utter{H1696}{(H8763)} it: the eye{H5869} is not satisfied{H7646}{(H8799)} with seeing{H7200}{(H8800)}, nor the ear{H241} filled{H4390}{(H8735)} with hearing{H8085}{(H8800)}.
All thinges are so harde, yt no ma can expresse them. The eye is not satisfied wt sight, the eare is not fylled wt hearinge.
All things are full of labour: man cannot vtter it: the eye is not satisfied with seeing, nor the eare filled with hearing.
All thinges are so harde to be knowen, that no man can expresse them: The eye is not satisfied with sight, the eare is not fylled with hearyng.
All things [are] full of labour; man cannot utter [it]: the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All things are full of weariness beyond uttering. The eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All these things are wearying; a man is not able to speak, the eye is not satisfied by seeing, nor filled is the ear from hearing.
All things are full of weariness; man cannot utter [it] : the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All things are full of weariness; man may not give their story: the eye has never enough of its seeing, or the ear of its hearing.
All things are full of weariness beyond uttering. The eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All this monotony is tiresome; no one can bear to describe it: The eye is never satisfied with seeing, nor is the ear ever content with hearing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Det som har vært, er det som skal være, og det som har blitt gjort, er det som skal gjøres; det er intet nytt under solen.
10 Er det noe som kan sies: Se, dette er nytt? Det har eksistert i tidene før oss.
11 Det er ingen erindring om de tidligere generasjoner, og heller ikke om de senere som skal komme, blant dem som kommer etter.
7 All menneskets strev er for munnen, og likevel blir appetitten ikke mettet.
7 Alle elvene renner ut i havet, men havet blir ikke fullt; til stedet elvene kommer fra, vender de tilbake.
13 Jeg satte mitt hjerte til å utforske og søke visdom om alt som gjøres under himmelen: det er en tung byrde Gud har lagt på menneskenes barn for at de skal plages med det.
14 Jeg har sett alle verk som blir gjort under solen, og se, alt er forgjeves og jagen etter vind.
15 Det som er krumt, kan ikke rettes, og det som mangler, kan ikke telles.
16 Da jeg anvendte hjertet mitt til å kjenne visdom, og til å se virksomheten som blir gjort på jorden (for det er også dem som hverken dag eller natt sover med øynene sine),
17 så skuedde jeg all Guds gjerning, at mennesket ikke kan finne ut hva som gjøres under solen: hvor mye en mann enn strever for å finne det, kan han likevel ikke finne det; ja, selv om en klok mann tenker å kjenne det, vil han ikke være i stand til å finne det.
10 Og alt hva mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke; jeg holdt ikke mitt hjerte fra noen glede, for mitt hjerte gledet seg over alt mitt arbeid; og dette var min del av alt mitt arbeid.
11 Så betraktet jeg alle de gjerninger som mine hender hadde gjort, og det arbeid jeg hadde strevet med å utføre; og se, alt var forgjeves og jaging etter vind, og det var ingen vinning under solen.
6 Bedre er en håndfull med ro enn to håndfuller med strev og jag etter vind.
7 Igjen vendte jeg tilbake og så tomhet under solen.
8 Det er en som er alene og ikke har noen sekund, ja, han har verken sønn eller bror, men det er ingen ende på alt hans arbeid, og heller ikke blir hans øyne tilfredsstilt av rikdom. For hvem da, sier han, arbeider jeg, og fratar min sjel det gode? Dette er også tomhet, ja, det er et smertefullt strev.
2 Forgjeves, alt er forgjeves, sier Prekeren; alt er forgjeves og tomhet.
3 Hva har mennesket igjen for all sin strev under solen?
20 Derfor vendte jeg meg til å legge mitt hjerte i fortvilelse over alt arbeidet som jeg hadde strevd med under solen.
21 For det er en mann hvis arbeid er med visdom, med kunnskap og med dyktighet; likevel skal han overlate det til en annen som ikke har strevd med det. Dette er også forgjeves og et stort onde.
22 Hva har mennesket av alt sitt arbeid, og av det strevet hans hjerte har under solen?
23 For alle hans dager er bare sorg, og hans arbeid er bekymring; ja, til og med om natten hviler ikke hans hjerte. Dette er også forgjeves.
24 Det er ikke noe bedre for mennesket enn at han spiser og drikker og nyter det gode i sitt arbeid. Dette så jeg også er fra Guds hånd.
25 For hvem kan spise, eller hvem kan ha glede, mer enn jeg?
9 Bedre er det å se med øynene enn at begjæret flakker; også dette er meningsløst og et jag etter vind.
10 Hva enn det var, så fikk det navn for lenge siden; og det er kjent hva mennesket er; han kan heller ikke kjempe mot den som er mektigere enn ham.
11 Siden det er mange ting som øker tomhet, hva har mennesket bedre av det?
16 Det var ingen ende på folket, heller ikke alle dem over hvem han var: Likevel skal de som kommer etter ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og jag etter vind.
20 Dødsriket og undergangen er aldri tilfredse; det samme gjelder menneskets øyne.
8 Forgjeves, forgjeves, sier Forkynneren; alt er forgjeves.
9 Hva har han som arbeider ut av det han strever med?
10 Jeg har sett det strevet Gud har gitt menneskene å engasjere seg med.
11 Han har gjort alt vakkert i sin tid; også har han lagt evigheten i deres hjerte, likevel kan ikke mennesket forstå det verk Gud har gjort fra begynnelsen til slutten.
12 Jeg vet at det ikke er noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt så lenge de lever.
16 Dette er også en ond ulykke: som han kom, slik skal han dra. Hva gagn har han av å arbeide for vinden?
12 Og videre, min sønn, la deg advare: det er ingen ende på å lage mange bøker, og mye studier er trettene for kroppen.
10 Den som elsker sølv, blir ikke mett av sølv; og den som elsker rikdom, får aldri nok. Dette er også tomhet.
11 Når eiendeler øker, øker også de som spiser dem; og hva har eieren igjen annet enn å se på med sine øyne?
4 Så så jeg alt arbeidet og all dyktig gjerning, at en mann blir misunt av sin nabo for dette. Dette er også tomhet og jag etter vind.
17 Så hatet jeg livet, fordi arbeidet som blir gjort under solen, var plagsomt for meg; for alt er forgjeves og jaging etter vind.
8 Ja, dersom en mann lever mange år, la ham glede seg i dem alle, men han skal huske de mørke dagene, for de vil være mange. Alt som kommer er fåfengt.
1 Se, mine øyne har sett alt dette, mine ører har hørt og forstått det.
3 Dette er en ondskap under solen, at det er én hendelse for alle: Også menneskesønnens hjerte er fullt av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og deretter går de til de døde.
18 Se, det jeg har sett, er godt og vakkert: å spise og drikke og nyte godt av all sin slit under solen, alle de dager Gud har gitt ham; for det er hans del.
1 Alt dette la jeg på hjertet, for å utforske alt dette: At den rettferdige og den vise, og deres gjerninger, er i Guds hånd; om det er kjærlighet eller hat, vet mennesket ikke; alt ligger foran dem.
1 Det er et onde jeg har sett under solen, og det er tungt for menneskene:
22 Derfor så jeg at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg i sitt arbeid; for det er hans del: for hvem kan bringe ham tilbake for å se hva som skjer etter ham?
17 Jeg la mitt hjerte på å lære visdom og å lære galskap og dårskap: jeg forstod at også dette er jagen etter vind.
18 For med stor visdom kommer stor sorg; og den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
15 Det som er nå har vært før; og det som skal være har vært før; og Gud søker opp igjen det som er forsvunnet.
3 Og de som ser, skal ha skarpe øyne, og de som hører, skal lytte.