Forkynneren 2:16
For både av den kloke og av dåren er det ikke noe minne for evig; i de kommende dager vil alt være lenge glemt. Og hvordan dør den kloke som dåren!
For både av den kloke og av dåren er det ikke noe minne for evig; i de kommende dager vil alt være lenge glemt. Og hvordan dør den kloke som dåren!
For minnet om den vise er ikke mer varig enn minnet om dåren, for i de kommende dager skal alt som nå er, bli glemt. Hvordan dør den vise? Som dåren.
For det finnes ikke evig minne om den vise mer enn om dåren; i de dager som kommer, blir alt glemt. Ja, hvordan dør ikke den vise som dåren!
For den vise blir ikke husket mer enn dåren for alltid; for i de dagene som kommer blir alt glemt. Hvordan dør ikke den vise som dåren!
For minnene om den vise er ikke mer varige enn minnene om dauren. Etter kort tid blir alt glemt. Hvordan kan den vise dø på samme måte som dauren?
For det er ingen minne om den vise mer enn dårer for alltid; i de kommende dager skal alt glemmes. Og hvordan dør den vise? Som dåren.
For det er ingen erindring av den vise mer enn dårskapen; det som nå er, vil i fremtiden bli glemt. Og hvordan dør den vise? Som dårskapen.
For verken den vises eller dårens minne vil vare evig, da alt allerede er forglemt i fremtidige dager. Og hvorledes kan den vise dø sammen med dåren!
For det er ingen varig erindring av den vise mer enn tåpen. I de kommende dager blir alt glemt. Og hvordan dør den vise som tåpen?
For det er ingen varig erindring om den vise mer enn om narren; alt vil bli glemt i de kommende dager. Og hvordan dør den vise? Akkurat som narren.
For den vise blir ikke mer husket enn den tåpe for evig, ettersom alt som nå er, vil bli glemt i de dager som kommer. Og hvordan dør den vise? På samme måte som tåpen.
For det er ingen varig erindring om den vise mer enn om narren; alt vil bli glemt i de kommende dager. Og hvordan dør den vise? Akkurat som narren.
For det er ingen varig omtale av den vise, like lite som av dåren i ettertidene; for i de kommende dager vil alt bli glemt. Og hvordan dør den vise likevel som dåren!
For the wise, like the fool, will not be remembered forever; in the days to come, everything will be forgotten. How does the wise person die? Just like the fool!
For det er ingen varig minne for den vise, like lite som for dåren, straks som i de dager som kommer alt vil bli glemt. Og hvordan skal den vise dø sammen med dåren!
Thi hverken den Vises eller en Daares Ihukommelse skal være evindelig, efterdi det, som allerede er, altsammen bliver forglemt i de tilkommende Dage, og hvor maa dog den Vise døe tilligemed Daaren!
For there is no remembrance of the wise more than of the fool for ever; seeing that which now is in the days to come shall all be forgotten. And how dieth the wise man? as the fool.
For det er ingen evig erindring om den vise mer enn om dåren. I de kommende dager vil alt bli glemt. Og hvordan dør den vise? Som dåren.
For there is no more remembrance of the wise than of the fool forever, since what now is will all be forgotten in the days to come. And how does the wise man die? Just like the fool.
For there is no remembrance of the wise more than of the fool for ever; seeing that which now is in the days to come shall all be forgotten. And how dieth the wise man? as the fool.
For av den vise, som av dåren, er det ingen evig hukommelse, for i de dager som kommer, vil alt være lenge glemt. Ja, den vise må dø akkurat som dåren!
For det er ingen varig minne for den vise mer enn for tåpen. I dagene som kommer blir alt glemt. Hvordan dør den vise? Sammen med tåpen!
For den vise, som for den tåpelige, er det ingen hukommelse for alltid, siden de som nå er vil bli glemt i fremtiden. Se hvordan døden kommer til både den vise og den tåpelige!
For of the wise{H2450} man, even as{H5973} of the fool,{H3684} there is no remembrance{H2146} for ever;{H5769} seeing{H3528} that in the days{H3117} to come{H935} all will have been long forgotten.{H7911} And how doth the wise{H2450} man die{H4191} even as the fool!{H3684}
For there is no remembrance{H2146} of the wise{H2450} more than{H5973} of the fool{H3684} for ever{H5769}; seeing that which now{H3528} is in the days{H3117} to come{H935}{(H8802)} shall all be forgotten{H7911}{(H8738)}. And how dieth{H4191}{(H8799)} the wise{H2450} man? as the fool{H3684}.
For the wyse are euer as litle in remembraunce as the foolish, and all the dayes for to come shalbe forgotten, yee the wyse man dyeth as well as ye foole.
For there shalbe no remembrance of the wise, nor of the foole for euer: for that that now is, in the dayes to come shall all be forgotten; howe dyeth the wise man, as doeth the foole?
For the wise are euer as litle in remembraunce as the foolishe: for the dayes shall come when all shalbe forgotten: yea the wise man dyeth as well as the foole.
For [there is] no remembrance of the wise more than of the fool for ever; seeing that which now [is] in the days to come shall all be forgotten. And how dieth the wise [man]? as the fool.
For of the wise man, even as of the fool, there is no memory for ever, seeing that in the days to come all will have been long forgotten. Indeed, the wise man must die just like the fool!
That there is no remembrance to the wise -- with the fool -- to the age, for that which `is' already, `in' the days that are coming is all forgotten, and how dieth the wise? with the fool!
For of the wise man, even as of the fool, there is no remembrance for ever; seeing that in the days to come all will have been long forgotten. And how doth the wise man die even as the fool!
Of the wise man, as of the foolish man, there is no memory for ever, seeing that those who now are will have gone from memory in the days to come. See how death comes to the wise as to the foolish!
For of the wise man, even as of the fool, there is no memory for ever, since in the days to come all will have been long forgotten. Indeed, the wise man must die just like the fool!
For the wise man, like the fool, will not be remembered for very long, because in the days to come, both will already have been forgotten. Alas, the wise man dies– just like the fool!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Så betraktet jeg alle de gjerninger som mine hender hadde gjort, og det arbeid jeg hadde strevet med å utføre; og se, alt var forgjeves og jaging etter vind, og det var ingen vinning under solen.
12 Jeg vendte meg til å se visdom og galskap og dårskap. For hva kan mennesket gjøre som kommer etter kongen? Det som er gjort lenge før.
13 Da så jeg at visdom er bedre enn dårskap, liksom lys er bedre enn mørke.
14 Den klokes øyne er i hans hode, men dåren går i mørket; likevel merket jeg at den samme skjebne rammer dem alle.
15 Da sa jeg i mitt hjerte: Som det går med dåren, slik vil det også gå med meg; hvorfor var jeg da mer vis? Da sa jeg i mitt hjerte at også dette er forgjeves.
17 Så hatet jeg livet, fordi arbeidet som blir gjort under solen, var plagsomt for meg; for alt er forgjeves og jaging etter vind.
18 Og jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde arbeidet med under solen, og måtte gi fra meg til mennesket som skulle komme etter meg.
19 Og hvem vet om han vil være en vis mann eller en dåre? Likevel vil han få herredømme over alt mitt arbeid, som jeg har strevet med og vist meg vis under solen. Også dette er forgjeves.
20 Derfor vendte jeg meg til å legge mitt hjerte i fortvilelse over alt arbeidet som jeg hadde strevd med under solen.
21 For det er en mann hvis arbeid er med visdom, med kunnskap og med dyktighet; likevel skal han overlate det til en annen som ikke har strevd med det. Dette er også forgjeves og et stort onde.
22 Hva har mennesket av alt sitt arbeid, og av det strevet hans hjerte har under solen?
8 For hva har den vise mer enn dåren? Hva har den fattige som vet å omgås de levende?
10 For han skal se det. Vise menn dør; Da tåpen og den uforstandige alike omkommer, Og etterlater sin rikdom til andre.
11 Det er ingen erindring om de tidligere generasjoner, og heller ikke om de senere som skal komme, blant dem som kommer etter.
16 Det var ingen ende på folket, heller ikke alle dem over hvem han var: Likevel skal de som kommer etter ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og jag etter vind.
5 For de levende vet at de skal dø; men de døde vet ingenting, de har heller ingen belønning, for deres minne er glemt.
16 Da jeg anvendte hjertet mitt til å kjenne visdom, og til å se virksomheten som blir gjort på jorden (for det er også dem som hverken dag eller natt sover med øynene sine),
17 så skuedde jeg all Guds gjerning, at mennesket ikke kan finne ut hva som gjøres under solen: hvor mye en mann enn strever for å finne det, kan han likevel ikke finne det; ja, selv om en klok mann tenker å kjenne det, vil han ikke være i stand til å finne det.
14 En dåre mangfoldiggjør ord, men ingen vet hva som skal skje; og hva som skal komme etter ham, hvem kan fortelle det?
11 Siden det er mange ting som øker tomhet, hva har mennesket bedre av det?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i hans liv, gjennom alle dagene av hans forgjeves liv som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som skal komme etter ham under solen?
19 For det som skjer med menneskenes barn, det samme skjer med dyrene; én ting skjer med dem: som den ene dør, så dør den andre; alle har én pust, og mennesket har ingen fortrinn framfor dyrene; for alt er forfengelighet.
20 Alle går til ett sted; alle er av støv, og alle skal bli til støv igjen.
10 Så jeg så de onde bli begravet, de kom til graven; og de som hadde gjort rett, gikk bort fra det hellige sted, og ble glemt i byen: dette er også tomhet.
8 Forgjeves, forgjeves, sier Forkynneren; alt er forgjeves.
17 Jeg la mitt hjerte på å lære visdom og å lære galskap og dårskap: jeg forstod at også dette er jagen etter vind.
18 For med stor visdom kommer stor sorg; og den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
4 De vises hjerte er i sørgehuset, men dårers hjerte er i gledeslandet.
15 Der ble det funnet en fattig, vis mann, og han reddet byen med sin visdom; men ingen husket den samme fattige mannen.
16 Da sa jeg, Visdom er bedre enn styrke; likevel er den fattige manns visdom foraktet, og hans ord blir ikke hørt.
2 Forgjeves, alt er forgjeves, sier Prekeren; alt er forgjeves og tomhet.
3 Hva har mennesket igjen for all sin strev under solen?
15 Alt dette har jeg sett i mine dager av tomhet: Det finnes en rettferdig mann som går til grunne i sin rettferdighet, og en ugudelig mann som forlenger sitt liv i sin onde gjerning.
8 Ja, dersom en mann lever mange år, la ham glede seg i dem alle, men han skal huske de mørke dagene, for de vil være mange. Alt som kommer er fåfengt.
6 ja, om han lever tusen år to ganger, og likevel ikke får noe godt, går ikke alle til ett sted?
2 Derfor priste jeg de døde som har vært døde lenge, mer enn de levende som ennå er i live;
3 ja, bedre enn begge aktet jeg ham som ennå ikke er, som ikke har sett det onde arbeidet som blir gjort under solen.
3 Dette er en ondskap under solen, at det er én hendelse for alle: Også menneskesønnens hjerte er fullt av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og deretter går de til de døde.
16 Hvorfor er det en pris i en dårens hånd for å kjøpe visdom, når han ikke har forstand?
1 Alt dette la jeg på hjertet, for å utforske alt dette: At den rettferdige og den vise, og deres gjerninger, er i Guds hånd; om det er kjærlighet eller hat, vet mennesket ikke; alt ligger foran dem.
7 For han vet ikke hva som skal bli; for hvem kan fortelle ham hvordan det vil bli?
3 Ja, også når en dåre går langs veien, svikter hans forstand, og han sier til alle at han er en dåre.
6 For som torner som knitrer under gryta, slik er dårenes latter. Også dette er tomhet.
2 Jeg sa om latteren: Det er galskap, og om gleden: Hva gjør den?
13 Jeg har også sett visdom under solen på denne måten, og det virket stort for meg:
10 Si ikke: Hvorfor var gamle dager bedre enn disse? For du spør ikke viselig om det.
20 og igjen: «Herren vet at de vises tanker er tomme.»
16 Dette er også en ond ulykke: som han kom, slik skal han dra. Hva gagn har han av å arbeide for vinden?
22 Derfor så jeg at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg i sitt arbeid; for det er hans del: for hvem kan bringe ham tilbake for å se hva som skjer etter ham?
12 Ser du en mann som er vis i egne øyne? Det er mer håp for en dåre enn for ham.