Forkynneren 2:15
Da sa jeg i mitt hjerte: Som det går med dåren, slik vil det også gå med meg; hvorfor var jeg da mer vis? Da sa jeg i mitt hjerte at også dette er forgjeves.
Da sa jeg i mitt hjerte: Som det går med dåren, slik vil det også gå med meg; hvorfor var jeg da mer vis? Da sa jeg i mitt hjerte at også dette er forgjeves.
Da sa jeg i mitt hjerte: Det som skjer med dåren, skjer også med meg; hvorfor var jeg da blitt mer vis? Så sa jeg i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
Da sa jeg i mitt hjerte: Som dårens lodd er, slik vil det også gå meg. Hvorfor har jeg da vært så vis? Og jeg sa i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
Da sa jeg i mitt hjerte: Slik dåren rammes, vil også jeg rammes. Hvorfor har jeg da vært så vis, mer enn andre? Og jeg sa i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
Da tenkte jeg i mitt hjerte: Som det går med dauren, slik vil det også gå meg. Hva er nytten av all min visdom? Jeg sa i mitt hjerte at også dette er tomhet.
Da sa jeg i mitt hjerte: Som det hendte med dårer, slik vil det også hende med meg; hvorfor var jeg da så meget vis? Så sa jeg i mitt hjerte, også dette er tomhet.
Så sa jeg i mitt hjerte: Som det skjer med dårskapen, skjer det også med meg; og hvorfor skulle jeg da være klokere? Jeg sa at dette også er tomt.
Da sa jeg i mitt hjerte: Som det går dårer, slik går det også meg, og hvorfor har jeg da vært så mye mer vis? Da sa jeg i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
Så sa jeg i hjertet: Som det går tåpen, slik vil det også gå meg. Hvorfor har jeg da vært klok? Da sa jeg i hjertet: Dette er også forgjeves.
Da sa jeg i mitt hjerte: «Slik det skjer med den dumme, slik skjer det også med meg; hvorfor har jeg da vært så vis?» Da sa jeg i mitt hjerte at også dette er forgjeves.
Så sa jeg i mitt hjerte: «Som det går for den tåpe, går det også for meg – hvorfor skulle jeg da være klokere?» Derfor tenkte jeg at også dette er tomhet.
Da sa jeg i mitt hjerte: «Slik det skjer med den dumme, slik skjer det også med meg; hvorfor har jeg da vært så vis?» Da sa jeg i mitt hjerte at også dette er forgjeves.
Og jeg sa i mitt hjerte: 'Som det går dåren, så vil det også gå meg. Hvorfor skulle jeg da være mer klok?' Og jeg sa i mitt hjerte, at også dette er tomhet.
Then I said in my heart, 'What happens to the fool will also happen to me. So why have I been so very wise?' And I concluded in my heart, 'This too is meaningless.'
Så sa jeg i mitt hjerte: Som det skjer dåren, slik vil det også skje meg. Hvorfor da var jeg klok overdrevet? Da sa jeg i mitt hjerte: Dette er også forgjengelig.
Da sagde jeg i mit Hjerte: Som det hændes Daaren, saa hændes det og mig, og hvorfor haver jeg, jeg da villet være viis mere (end Andre)? da sagde jeg i mit Hjerte: Saadant er og Forfængelighed.
Then said I in my heart, As it happeneth to the fool, so it happeneth even to me; and why was I then more wise? Then I said in my heart, that this also is vanity.
Da sa jeg i mitt hjerte: Slik det skjer med dåren, slik skjer det også med meg. Hvorfor var jeg da mer vis? Da sa jeg i mitt hjerte at også dette er forgjengelig.
So I said in my heart, "As it happens to the fool, so it happens even to me. And why was I then more wise?" Then I said in my heart, "This also is vanity."
Then said I in my heart, As it happeneth to the fool, so it happeneth even to me; and why was I then more wise? Then I said in my heart, that this also is vanity.
Da sa jeg i mitt hjerte: «Slik det skjer med dåren, vil det også skje med meg; og hvorfor var jeg da mer vis?» Så sa jeg i mitt hjerte at også dette er tomhet.
Jeg sa i mitt hjerte: 'Som det skjer med tåpen, så skjer det også med meg. Hvorfor er jeg da mer vis?' Og jeg snakket i mitt hjerte: Dette også er forgjeves.
Så sa jeg til meg selv: Slik det skjer med den tåpelige, slik vil det skje med meg; så hvorfor har jeg vært overdreven vis? Så sa jeg til meg selv: Dette er også uten mening.
Then{H227} said{H559} I in my heart,{H3820} As it happeneth{H4745} to the fool,{H3684} so will it happen{H7136} even to me;{H1571} and why was I then more{H3148} wise?{H2449} Then said{H1696} I in my heart,{H3820} that this also is vanity.{H1892}
Then{H227} said{H559}{(H8804)} I in my heart{H3820}, As it happeneth{H4745} to the fool{H3684}, so it happeneth{H7136}{(H8799)} even to me{H1571}; and why was I then more{H3148} wise{H2449}{(H8804)}? Then I said{H1696}{(H8765)} in my heart{H3820}, that this also is vanity{H1892}.
Then thought I in my mynde: Yf it happen vnto the foole as it doth vnto me, what nedeth me then to laboure eny more for wy?dome? So I confessed within my harte, that this also was but vanite.
Then I thought in mine heart, It befalleth vnto me, as it befalleth to ye foole. Why therefore doe I then labour to be more wise? And I sayd in mine heart, that this also is vanitie.
Then thought I in my mynde, yf it happen vnto the foole as it doth vnto me, what needeth me then to labour any more for wisdome? So I confessed within my heart that this also was but vanitie.
Then said I in my heart, As it happeneth to the fool, so it happeneth even to me; and why was I then more wise? Then I said in my heart, that this also [is] vanity.
Then said I in my heart, "As it happens to the fool, so will it happen even to me; and why was I then more wise?" Then said I in my heart that this also is vanity.
and I said in my heart, `As it happeneth with the fool, it happeneth also with me, and why am I then more wise?' And I spake in my heart, that also this `is' vanity:
Then said I in my heart, As it happeneth to the fool, so will it happen even to me; and why was I then more wise? Then said I in my heart, that this also is vanity.
Then said I in my heart: As it comes to the foolish man, so will it come to me; so why have I been wise overmuch? Then I said in my heart: This again is to no purpose.
Then I said in my heart, "As it happens to the fool, so will it happen even to me; and why was I then more wise?" Then I said in my heart that this also is vanity.
So I thought to myself,“The fate of the fool will happen even to me! Then what did I gain by becoming so excessively wise?” So I lamented to myself,“The benefits of wisdom are ultimately meaningless!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Så ble jeg stor, og økte mer enn alle som var før meg i Jerusalem; også beholdt jeg min visdom med meg.
10 Og alt hva mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke; jeg holdt ikke mitt hjerte fra noen glede, for mitt hjerte gledet seg over alt mitt arbeid; og dette var min del av alt mitt arbeid.
11 Så betraktet jeg alle de gjerninger som mine hender hadde gjort, og det arbeid jeg hadde strevet med å utføre; og se, alt var forgjeves og jaging etter vind, og det var ingen vinning under solen.
12 Jeg vendte meg til å se visdom og galskap og dårskap. For hva kan mennesket gjøre som kommer etter kongen? Det som er gjort lenge før.
13 Da så jeg at visdom er bedre enn dårskap, liksom lys er bedre enn mørke.
14 Den klokes øyne er i hans hode, men dåren går i mørket; likevel merket jeg at den samme skjebne rammer dem alle.
16 For både av den kloke og av dåren er det ikke noe minne for evig; i de kommende dager vil alt være lenge glemt. Og hvordan dør den kloke som dåren!
17 Så hatet jeg livet, fordi arbeidet som blir gjort under solen, var plagsomt for meg; for alt er forgjeves og jaging etter vind.
18 Og jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde arbeidet med under solen, og måtte gi fra meg til mennesket som skulle komme etter meg.
19 Og hvem vet om han vil være en vis mann eller en dåre? Likevel vil han få herredømme over alt mitt arbeid, som jeg har strevet med og vist meg vis under solen. Også dette er forgjeves.
20 Derfor vendte jeg meg til å legge mitt hjerte i fortvilelse over alt arbeidet som jeg hadde strevd med under solen.
21 For det er en mann hvis arbeid er med visdom, med kunnskap og med dyktighet; likevel skal han overlate det til en annen som ikke har strevd med det. Dette er også forgjeves og et stort onde.
22 Hva har mennesket av alt sitt arbeid, og av det strevet hans hjerte har under solen?
16 Jeg talte med mitt eget hjerte og sa: Se, jeg har fått stor visdom ovenfor alle som var før meg i Jerusalem; ja, mitt hjerte har fått stor erfaring i visdom og kunnskap.
17 Jeg la mitt hjerte på å lære visdom og å lære galskap og dårskap: jeg forstod at også dette er jagen etter vind.
18 For med stor visdom kommer stor sorg; og den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
1 Jeg sa til meg selv: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede; nyt dermed fornøyelse. Men se, også dette var forgjeves.
2 Jeg sa om latteren: Det er galskap, og om gleden: Hva gjør den?
3 Jeg undersøkte i mitt hjerte hvordan jeg kunne glede mitt legeme med vin, samtidig som mitt hjerte ledet meg med visdom, for å holde fast ved tåpelighet, inntil jeg kunne se hva som var godt for menneskene å gjøre under himmelen alle deres livs dager.
4 Jeg gjorde store verk; jeg bygde meg hus, jeg plantet meg vingårder.
13 Jeg satte mitt hjerte til å utforske og søke visdom om alt som gjøres under himmelen: det er en tung byrde Gud har lagt på menneskenes barn for at de skal plages med det.
14 Jeg har sett alle verk som blir gjort under solen, og se, alt er forgjeves og jagen etter vind.
8 For hva har den vise mer enn dåren? Hva har den fattige som vet å omgås de levende?
9 Bedre er det å se med øynene enn at begjæret flakker; også dette er meningsløst og et jag etter vind.
25 Jeg snudde meg, og mitt hjerte var viet til å kjenne, utforske og søke visdom og forklaring, og til å vite at ugudelighet er dårskap, og dårskap er galskap.
18 Jeg sa i mitt hjerte, det er for menneskenes skyld, at Gud vil prøve dem, og at de skal se at de selv er som dyrene.
19 For det som skjer med menneskenes barn, det samme skjer med dyrene; én ting skjer med dem: som den ene dør, så dør den andre; alle har én pust, og mennesket har ingen fortrinn framfor dyrene; for alt er forfengelighet.
8 Forgjeves, forgjeves, sier Forkynneren; alt er forgjeves.
2 Forgjeves, alt er forgjeves, sier Prekeren; alt er forgjeves og tomhet.
3 Hva har mennesket igjen for all sin strev under solen?
13 Jeg har også sett visdom under solen på denne måten, og det virket stort for meg:
14 Det er en tomhet som skjer på jorden, at det er rettferdige menn som får det etter de ondes gjerninger; igjen, det er onde menn som får det etter de rettferdiges gjerninger: Jeg sier at dette også er tomhet.
7 Igjen vendte jeg tilbake og så tomhet under solen.
11 Siden det er mange ting som øker tomhet, hva har mennesket bedre av det?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i hans liv, gjennom alle dagene av hans forgjeves liv som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som skal komme etter ham under solen?
3 Ja, også når en dåre går langs veien, svikter hans forstand, og han sier til alle at han er en dåre.
16 Da jeg anvendte hjertet mitt til å kjenne visdom, og til å se virksomheten som blir gjort på jorden (for det er også dem som hverken dag eller natt sover med øynene sine),
17 så skuedde jeg all Guds gjerning, at mennesket ikke kan finne ut hva som gjøres under solen: hvor mye en mann enn strever for å finne det, kan han likevel ikke finne det; ja, selv om en klok mann tenker å kjenne det, vil han ikke være i stand til å finne det.
25 For hvem kan spise, eller hvem kan ha glede, mer enn jeg?
3 Dette er en ondskap under solen, at det er én hendelse for alle: Også menneskesønnens hjerte er fullt av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og deretter går de til de døde.
9 Alt dette har jeg sett, og anvendt mitt hjerte på hvert verk som gjøres under solen: det er en tid der en mann har makt over en annen til hans ulykke.
10 Så jeg så de onde bli begravet, de kom til graven; og de som hadde gjort rett, gikk bort fra det hellige sted, og ble glemt i byen: dette er også tomhet.
4 De vises hjerte er i sørgehuset, men dårers hjerte er i gledeslandet.
23 Alt dette har jeg prøvd gjennom visdom: Jeg sa, Jeg vil være vis; men det var langt fra meg.
15 Alt dette har jeg sett i mine dager av tomhet: Det finnes en rettferdig mann som går til grunne i sin rettferdighet, og en ugudelig mann som forlenger sitt liv i sin onde gjerning.
1 Alt dette la jeg på hjertet, for å utforske alt dette: At den rettferdige og den vise, og deres gjerninger, er i Guds hånd; om det er kjærlighet eller hat, vet mennesket ikke; alt ligger foran dem.
22 Derfor så jeg at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg i sitt arbeid; for det er hans del: for hvem kan bringe ham tilbake for å se hva som skjer etter ham?
4 Så så jeg alt arbeidet og all dyktig gjerning, at en mann blir misunt av sin nabo for dette. Dette er også tomhet og jag etter vind.
16 Det var ingen ende på folket, heller ikke alle dem over hvem han var: Likevel skal de som kommer etter ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og jag etter vind.
6 For som torner som knitrer under gryta, slik er dårenes latter. Også dette er tomhet.