Forkynneren 6:5
dessuten har den verken sett solen eller kjent den; denne har hvile fremfor den andre:
dessuten har den verken sett solen eller kjent den; denne har hvile fremfor den andre:
Det har heller ikke sett solen eller kjent noe; det har mer ro enn den andre.
Det har verken sett solen eller visst om noe; likevel har det mer ro enn han.
Det har verken sett solen eller kjent til noe; det får mer ro enn han.
Selv om et slikt menneske aldri har sett solen eller kjent noe godt, er det i en vanskeligere tilstand enn dette mennesket.
Det har heller ikke sett solen eller kjent noe, men har mer hvile enn den andre.
Dessuten har han ikke sett solen og vet ingenting; en som er tidlig født, finner mer hvile enn han.
Det har verken sett solen eller kjent den; dette har mer ro enn han.
Selv solen så det ikke og kjente det ikke. Det har en ro mer enn han.
Den har heller ikke sett solen, eller kjent noe; den har mer hvile enn den andre.
Dessuten har han verken sett solen eller fått innsikt i noe; dette gir ham mer hvile enn den andre.
Den har heller ikke sett solen, eller kjent noe; den har mer hvile enn den andre.
Selv solens lys har han ikke sett eller kjent, men han har større hvile enn den andre.
Though it has never seen the sun or known anything, it has more rest than that man.
Det har heller ikke sett solen eller kjent noen ting; likevel har det ro, mer enn han.
Det seer end ikke Solen, kjender den ei heller; dette haver større Rolighed end han.
Moreover he hath not seen the sun, nor known any thing: this hath more rest than the other.
Han har heller ikke sett solen eller kjent noe: dette har mer hvile enn den andre.
Moreover, it has not seen the sun nor known anything: this has more rest than the other.
Moreover he hath not seen the sun, nor known any thing: this hath more rest than the other.
Dessuten har den verken sett solen eller kjent den. Denne har fred heller enn den andre.
og heller ikke har han sett solen eller kjent den; mer hvile har denne enn den andre.
Ja, det så ikke solen, og det fikk ingen kunnskap; det er bedre med dette enn med det andre.
moreover it hath not seen{H7200} the sun{H8121} nor known{H3045} it; this{H2088} hath rest{H5183} rather than{H2088} the other:
Moreover he hath not seen{H7200}{(H8804)} the sun{H8121}, nor known{H3045}{(H8804)} any thing: this{H2088} hath more rest{H5183} than{H2088} the other.
Morouer, he seyth not the Sonne, and knoweth of no rest nether here ner there:
Also he hath not seene ye sunne, nor knowen it: therefore this hath more rest then the other.
Moreouer he seeth not the sunne, and knoweth not of it: and yet hath he more rest then the other.
Moreover he hath not seen the sun, nor known [any thing]: this hath more rest than the other.
Moreover it has not seen the sun nor known it. This has rest rather than the other.
Even the sun he hath not seen nor known, more rest hath this than that.
moreover it hath not seen the sun nor known it; this hath rest rather than the other:
Yes, it saw not the sun, and it had no knowledge; it is better with this than with the other.
Moreover it has not seen the sun nor known it. This has rest rather than the other.
though it never saw the light of day nor knew anything, yet it has more rest than that man–
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 ja, om han lever tusen år to ganger, og likevel ikke får noe godt, går ikke alle til ett sted?
7 All menneskets strev er for munnen, og likevel blir appetitten ikke mettet.
8 For hva har den vise mer enn dåren? Hva har den fattige som vet å omgås de levende?
9 Bedre er det å se med øynene enn at begjæret flakker; også dette er meningsløst og et jag etter vind.
10 Hva enn det var, så fikk det navn for lenge siden; og det er kjent hva mennesket er; han kan heller ikke kjempe mot den som er mektigere enn ham.
11 Siden det er mange ting som øker tomhet, hva har mennesket bedre av det?
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i hans liv, gjennom alle dagene av hans forgjeves liv som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som skal komme etter ham under solen?
1 Det er et onde jeg har sett under solen, og det er tungt for menneskene:
2 en mann som Gud gir rikdom, velstand og ære, slik at han ikke mangler noe av alt han ønsker, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det; en fremmed spiser det. Dette er meningsløst, og det er en ond sykdom.
3 Om en mann får hundre barn og lever mange år, slik at dagene hans er mange, men han ikke fylles med det gode, og dessuten ingen begravelse får; da sier jeg at en dødfødt er bedre enn han:
4 for den kommer i meningsløshet og går bort i mørke, og dens navn er dekket av mørke;
2 Derfor priste jeg de døde som har vært døde lenge, mer enn de levende som ennå er i live;
3 ja, bedre enn begge aktet jeg ham som ennå ikke er, som ikke har sett det onde arbeidet som blir gjort under solen.
21 For det er en mann hvis arbeid er med visdom, med kunnskap og med dyktighet; likevel skal han overlate det til en annen som ikke har strevd med det. Dette er også forgjeves og et stort onde.
22 Hva har mennesket av alt sitt arbeid, og av det strevet hans hjerte har under solen?
23 For alle hans dager er bare sorg, og hans arbeid er bekymring; ja, til og med om natten hviler ikke hans hjerte. Dette er også forgjeves.
14 Og disse rikdommene går tapt i et uhell; og hvis han har fått en sønn, er det ingenting igjen i hans hånd.
15 Som han kom ut av sin mors liv, naken skal han dra tilbake som han kom, og ingenting kan han ta med seg for sin slit som han kan bære bort i sin hånd.
16 Dette er også en ond ulykke: som han kom, slik skal han dra. Hva gagn har han av å arbeide for vinden?
17 Alle sine dager spiser han i mørke, og han er sorgfull, har sykdom og vrede.
5 Solen står opp, og solen går ned, og haster tilbake til stedet der den stiger opp.
16 Da jeg anvendte hjertet mitt til å kjenne visdom, og til å se virksomheten som blir gjort på jorden (for det er også dem som hverken dag eller natt sover med øynene sine),
17 så skuedde jeg all Guds gjerning, at mennesket ikke kan finne ut hva som gjøres under solen: hvor mye en mann enn strever for å finne det, kan han likevel ikke finne det; ja, selv om en klok mann tenker å kjenne det, vil han ikke være i stand til å finne det.
3 Hva har mennesket igjen for all sin strev under solen?
5 For de levende vet at de skal dø; men de døde vet ingenting, de har heller ingen belønning, for deres minne er glemt.
6 Deres kjærlighet, hat og misunnelse er allerede forsvunnet, og for alltid har de ingen del i noe som gjøres under solen.
7 Igjen vendte jeg tilbake og så tomhet under solen.
8 Det er en som er alene og ikke har noen sekund, ja, han har verken sønn eller bror, men det er ingen ende på alt hans arbeid, og heller ikke blir hans øyne tilfredsstilt av rikdom. For hvem da, sier han, arbeider jeg, og fratar min sjel det gode? Dette er også tomhet, ja, det er et smertefullt strev.
19 Skal han gå til sine forfedres slekt; De skal aldri se lyset.
7 Lyset er virkelig behagelig, og det er godt for øynene å se solen.
8 Ja, dersom en mann lever mange år, la ham glede seg i dem alle, men han skal huske de mørke dagene, for de vil være mange. Alt som kommer er fåfengt.
9 Som skyen blir borte og forsvinner, slik går den ned til dødsriket og kommer aldri mer opp.
10 Han vender ikke mer tilbake til sitt hus, og hans sted skal ikke mer kjenne ham.
6 Vend blikket bort fra ham, så han kan hvile, til han som en leietaker har fullført sin dag.
12 Slik legger mennesket seg ned og står ikke opp: Før himlene ikke mer er, skal de ikke våkne, ei heller blir de vekket fra søvnen.
9 Øyet som så ham skal ikke se ham mer; Heller ikke skal hans sted mer betrakte ham.
19 Han legger seg ned rik, men han skal ikke samles til sine fedre; han åpner øynene, og han er borte.
15 Jeg så alle de levende som går under solen, at de var med den unge, den andre, som reiste seg i hans sted.
16 Det var ingen ende på folket, heller ikke alle dem over hvem han var: Likevel skal de som kommer etter ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og jag etter vind.
20 For han vil ikke tenke mye på sine levetidens dager, fordi Gud gir han glede i sitt hjerte.
10 Så jeg så de onde bli begravet, de kom til graven; og de som hadde gjort rett, gikk bort fra det hellige sted, og ble glemt i byen: dette er også tomhet.
19 Og hvem vet om han vil være en vis mann eller en dåre? Likevel vil han få herredømme over alt mitt arbeid, som jeg har strevet med og vist meg vis under solen. Også dette er forgjeves.
12 En arbeiders søvn er søt, enten han spiser lite eller mye; men den rikes overflod lar ham ikke sove.
16 For både av den kloke og av dåren er det ikke noe minne for evig; i de kommende dager vil alt være lenge glemt. Og hvordan dør den kloke som dåren!
17 Så hatet jeg livet, fordi arbeidet som blir gjort under solen, var plagsomt for meg; for alt er forgjeves og jaging etter vind.
17 Der opphører de onde å volde uro; og der finner de trette hvile.
7 For han vet ikke hva som skal bli; for hvem kan fortelle ham hvordan det vil bli?
9 Det som har vært, er det som skal være, og det som har blitt gjort, er det som skal gjøres; det er intet nytt under solen.
6 Lyset i hans telt skal bli mørkt, og lampen over ham skal slukkes.
29 Han skal ikke bli rik, heller ikke skal hans eiendom vare, og deres eiendeler skal ikke utvides på jorden.