2 Mosebok 15:23
Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, for det var bittert: derfor ble stedet kalt Mara.
Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, for det var bittert: derfor ble stedet kalt Mara.
Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, fordi det var bittert; derfor ble stedet kalt Mara.
De kom til Mara, men de kunne ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor fikk stedet navnet Mara.
De kom til Mara, men de kunne ikke drikke vannet i Mara, for det var bittert. Derfor fikk stedet navnet Mara.
Så kom de til Mara, men de kunne ikke drikke vannet i Mara, fordi det var bittert. Derfor kalte de stedet Mara.
Og da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet fra Mara, for det var bittert: derfor kalte de stedet Mara.
Og da de kom til Marah, kunne de ikke drikke av vannene i Marah, for de var bitre; derfor ble navnet kalt Marah.
Da kom de til Mara, men de kunne ikke drikke vannet i Mara, for det var bittert. Derfor kalte han stedet Mara.
De kom til Mara, men kunne ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor ble stedet kalt Mara.
Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke av vannet i Mara, for det var bittert; derfor kalte de stedet Mara.
Da de kom til Marah, kunne de ikke drikke av vannet, for det var bittert; derfor ble stedet kalt Marah.
Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke av vannet i Mara, for det var bittert; derfor kalte de stedet Mara.
Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor ble stedet kalt Mara.
When they came to Marah, they could not drink its water because it was bitter. That is why the place is called Marah.
Da kom de til Mara, men de kunne ikke drikke vannet fra Mara, fordi det var bittert. Derfor kalte de stedet Mara.
Saa kom de til Marah, men de kunde ikke drikke Vandet i Marah, thi det var beeskt; derfor kaldte han dens Navn Marah.
And when they came to Marah, they could not drink of the waters of Marah, for they were bitter: therefore the name of it was called Marah.
Og da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, for det var bittert; derfor kaltes det Mara.
And when they came to Marah, they could not drink the waters of Marah, for they were bitter: therefore the name of it was called Marah.
And when they came to Marah, they could not drink of the waters of Marah, for they were bitter: therefore the name of it was called Marah.
Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor kalte de stedet Mara.
Så kom de til Mara, men de kunne ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor kalte de stedet Mara.
Da de kom til Mara, var vannet uegnet til å drikke, for Maras vann var bittert, og derfor ble det kalt Mara.
And when they came{H935} to Marah,{H4785} they could{H3201} not drink{H8354} of the waters{H4325} of Marah,{H4785} for they were bitter:{H4751} therefore the name{H8034} of it was called{H7121} Marah.{H4785}
And when they came{H935}{(H8799)} to Marah{H4785}, they could{H3201}{(H8804)} not drink{H8354}{(H8800)} of the waters{H4325} of Marah{H4785}, for they were bitter{H4751}: therefore the name{H8034} of it was called{H7121}{(H8804)} Marah{H4785}.
At the last they came to Mara: but they coude not drynke off the waters for bitternesse, for they were better. therfore the name of the place was called Mara.
Then came they to Marath, but they coude not drinke ye water for bytternes, for it was very bytter. Therfore was it called Marah, (yt is bytternes.)
And whe they came to Marah, they could not drinke of the waters of Marah, for they were bitter: therefore the name of the place was called Marah.
And when they came to Marah, they coulde not drynke of the waters of Marah, for they were bytter: therefore the name of the place was called Marah.
And when they came to Marah, they could not drink of the waters of Marah, for they [were] bitter: therefore the name of it was called Marah.
When they came to Marah, they couldn't drink from the waters of Marah, for they were bitter. Therefore the name of it was called Marah.{Marah means bitter.}
and they come in to Marah, and have not been able to drink the waters of Marah, for they `are' bitter; therefore hath `one' called its name Marah.
And when they came to Marah, they could not drink of the waters of Marah, for they were bitter: therefore the name of it was called Marah.
And when they came to Marah, the water was no good for drinking, for the waters of Marah were bitter, which is why it was named Marah.
When they came to Marah, they couldn't drink from the waters of Marah, for they were bitter. Therefore its name was called Marah.
Then they came to Marah, but they were not able to drink the waters of Marah, because they were bitter.(That is why its name was Marah.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Og folket klaget til Moses og sa: «Hva skal vi drikke?»
25 Og han ropte til Herren, og Herren viste ham et tre, og han kastet det i vannet, og vannet ble søtt. Der fastsatte han en lov og en forskrift for dem, og der satte han dem på prøve.
22 Og Moses ledet Israel videre fra Rødehavet, og de dro inn i ørkenen Sur; de dro tre dager gjennom ørkenen og fant ikke vann.
8 De dro fra Hahirot og gikk gjennom havets midte inn i ørkenen, og de gikk tre dagsreiser i Etams ørken og slo leir i Mara.
9 De dro fra Mara og kom til Elim. I Elim var det tolv vannkilder og sytti palmetrær. Der slo de leir.
10 De dro fra Elim og slo leir ved Rødehavet.
1 Hele menigheten av Israels barn dro fra Sin-ørkenen, etter sine reiser, etter Herrens befaling, og slo leir i Refidim. Men det var ikke vann for folket å drikke.
2 Derfor kivet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke. Men Moses svarte dem: Hvorfor kiver dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3 Folket tørstet etter vann, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vår buskap med tørst?
14 Derfor står det i boken om Herrens kriger: Vaheb i Sufa, og dalene til Arnon,
15 og skrenten til dalene som heller mot Ar og støtter seg opp til Moabs grense.
16 Derfra dro de til Beer, brønnen som Herren sa til Moses: Samle folket, så skal jeg gi dem vann.
17 Da sang Israel denne sangen: Kilder, spring fram! Syng til den!
14 De dro fra Alus og slo leir i Refidim, hvor det ikke var vann for folket å drikke.
6 Se, jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb; du skal slå på klippen, og det vil strømme vann ut av den, så folket kan drikke. Moses gjorde så for øynene til Israels eldste.
7 Han kalte stedet Massah og Meriba, på grunn av at Israels barn kivet, og fordi de satte Herren på prøve ved å si: Er Herren blant oss eller ikke?
32 De vakte også vrede ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses for deres skyld.
13 Dette er vannet ved Meriba, hvor Israels barn klandret Herren, og han ble helliget blant dem.
24 Og alle egypterne gravde omkring elven etter vann å drikke, for de kunne ikke drikke av vannet i elven.
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet til denne ørkenen for at vi og våre dyr skal dø her?
5 Hvorfor har dere ført oss ut av Egypt til dette onde stedet? Det er ikke et sted for såkorn, fiken, vinranker eller granatepler, og det er ikke vann å drikke.»
2 Det fantes ikke vann til menigheten, og de samlet seg mot Moses og Aron.
21 Og de tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenene; han fikk vann til å flyte ut av berget for dem; han kløyvde også berget, og vannet strømmet ut.
27 Og de kom til Elim, der det var tolv kilder og sytti palmer; og de slo leir ved vannet der.
2 Og hele menigheten av Israels barn murret mot Moses og mot Aron i ørkenen.
44 da han forvandlet elvene deres til blod, slik at de ikke kunne drikke av sine strømmer.
20 Hun sa til dem: Ikke kall meg Noomi, kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort livet meget bittert for meg.
23 Og presten skal skrive disse forbannelsene i en bok, og utslette dem med det bitre vannet.
24 Og han skal få kvinnen til å drikke det bitre vannet som bringer forbannelsen, og det vannet som bringer forbannelsen, skal gå inn i henne og bli bittert.
15 Miriam ble stengt ute fra leiren i sju dager, og folket fortsatte ikke reisen før Miriam ble ført inn igjen.
11 Kan en kilde gi både søtt og bittert vann fra samme åpning?
15 Han har fylt meg med bitterhet, han har mettet meg med malurt.
4 De dro så fra fjellet Hor mot Rødehavet for å gå rundt Edoms land. Men folk ble svært motløse på veien.
5 Folk talte mot Gud og mot Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? For her er det ikke brød og ikke vann; og vi avskyr dette usle brødet.
10 Moses og Aron samlet menigheten foran klippen, og han sa til dem: «Hør nå, dere opprørere! Skal vi få ut vann til dere fra denne klippen?»
11 Moses løftet hånden og slo klippen to ganger med staven, og det strømmet rikelig med vann ut. Menigheten og dyrene deres drakk.
7 Derfra reiste de til Gudgodah; og fra Gudgodah til Jotbatah, et land med bekker av vann.
22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hattava gjorde dere Herren sint.
21 Og fisken i elven døde, og elven ble vond, og egypterne kunne ikke drikke vann fra elven, og blodet var over hele Egyptens land.
14 fordi dere trådte imot mitt ord i Sins ørken under folkets strid, da dere skulle hellige meg ved vannet for deres øyne. (Dette er Meriba-vannet i Kadesj i Sins ørken.)
16 Men da de kom opp fra Egypt, dro Israel gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kades.
27 Og dere knurret i teltene deres og sa: Fordi Herren hater oss, har han ført oss ut av Egyptens land, for å gi oss i amorittenes hender og ødelegge oss.
9 Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av mismot og hardt arbeid.
11 Navnet på stjernen er Malurt, og en tredjedel av vannet ble til malurt. Mange mennesker døde av vannet fordi det ble bittert.
9 Da de kom opp til Eskoldalen og så landet, gjorde de Israels barns hjerter motløse, slik at de ikke gikk inn i landet som Herren hadde gitt dem.
22 Tidlig om morgenen sto de opp, og solen skinte over vannet, og moabittene så vannet foran dem så rødt som blod.
15 Han kløvde klipper i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra de store dyp.
15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.»
11 Og de sa til Moses: «Var det ikke graver nok i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ødemarken? Hvorfor har du gjort dette mot oss, og ført oss ut av Egypt?»