Esekiel 24:17
Sukk, men ikke høyt, sørg ikke for de døde; bind ditt hodetørkle på deg, og sett skoene på dine føtter, dekk ikke dine lepper, og spis ikke menneskers brød.
Sukk, men ikke høyt, sørg ikke for de døde; bind ditt hodetørkle på deg, og sett skoene på dine føtter, dekk ikke dine lepper, og spis ikke menneskers brød.
Hold igjen gråten, hold ingen sørgehøytid for de døde. Bind hodeplagget om hodet, ta skoene på føttene, dekk ikke barten, og spis ikke sørgebrødet som folk bringer.
Sukk stille, sørg ikke som over en død. Bind turbanen om deg og sett sandalene på føttene. Dekk ikke til skjegget, og spis ikke sørgebrød fra folk.
Sukk i stillhet; sørg ikke som for døde. Bind turbanen på deg og sett sandalene på føttene dine. Dekk ikke over barten, og spis ikke sørgebrød fra folk.
Sukk stille, hold sorgen for deg selv. Bær turbanen og ha skoene på føttene. Dekk ikke ansiktet, og spis ikke de sørgenes brød.
Avstå fra å gråte, gjør ingen sorg for de døde, bind hodeplagget ditt på deg, og ta på dine sko på føttene dine, og dekk ikke leppene, og spis ikke menneskens brød.
Hold opp med å gråte, gjør ingen sorg for de døde, bind båndet på hodet ditt, og ta på deg skoene; dekk ikke leppene, og spis ikke brød fra mennesker.
Hold tilbake klagen, sørg ikke for de døde, ta på deg hodeplagget ditt, og dra sandaler på føttene dine, ikke dekk over skjegget ditt, og ikke spis folkets brød.
Stønn i stillhet, du skal ikke gjøre sorgens handlinger for de døde, bind din turban og ta på deg sko på føttene, dekk ikke over leppene og spis ikke noe sorgens brød.
Avstå fra å gråte, ikke hold sørgeklage for de døde, bind hodeplagget ditt på deg, ta på skoene dine, dekk ikke leppene dine, og spis ikke menneskers brød.
Avstå fra å gråte, sørg ikke over de døde; bind det som tynger hodet ditt, ta på deg skoene, dekk ikke dine lepper, og spis ikke menneskers brød.
Avstå fra å gråte, ikke hold sørgeklage for de døde, bind hodeplagget ditt på deg, ta på skoene dine, dekk ikke leppene dine, og spis ikke menneskers brød.
Hold klage i stillhet, sørg ikke for døde. Pakk hodeplagget om deg og la sandalene være på føttene dine. Du skal ikke dekke over overleppen eller spise sørgebrød.
Groan silently; make no mourning for the dead. Bind your turban on your head, and put your sandals on your feet. Do not cover your mustache, and do not eat the bread of mourning.
Suk, men i stillhet; hold ingen sørgefest for de døde. Bind din turban på deg og ta skoene på dine føtter, dekk ikke skjegget og spis ikke sorgens brød.
Hold stille fra at jamre, hold ikke Sorg for de Døde, bind din Hue paa dig, og du skal drage dine Skoe paa dine Fødder, og ikke skjule Skjægget over Munden, og ikke æde Folks Brød.
Forbear to cry, make no mourning for the dead, bind the tire of thine head upon thee, and put on thy shoes upon thy feet, and cover not thy lips, and eat not the bread of men.
Slutt å gråte, sørg ikke for de døde, bind turbanen din på hodet ditt, og ha skoene på føttene dine, dekk ikke leppene dine, og spis ikke menneskers brød.
Refrain from crying, make no mourning for the dead, bind the turban of your head upon you, and put on your shoes upon your feet, and do not cover your lips, and do not eat the bread of men.
Forbear to cry, make no mourning for the dead, bind the tire of thine head upon thee, and put on thy shoes upon thy feet, and cover not thy lips, and eat not the bread of men.
Sukk, men ikke høyt, hold ingen sørg for de døde; bind turbanen på deg, ta på deg skoene, dekk ikke leppene, og spis ikke brød fra folket.
Hold tilbake sukkene, sørg ikke for de døde. Bind turbanen på hodet og ha skoene på føttene, dekk ikke over leppene og spis ikke folks brød.
La det ikke være noen lyder av sorg; gråt ikke for dine døde, ta på deg hodeplagget og skoene på føttene, dekk ikke leppene dine, og ta ikke sorgenes mat.
Sigh,{H602} but not{H1826} aloud, make{H6213} no mourning{H60} for the dead;{H4191} bind{H2280} thy headtire{H6287} upon thee, and put thy shoes{H5275} upon{H7760} thy feet,{H7272} and cover{H5844} not thy lips,{H8222} and eat{H398} not the bread{H3899} of men.{H582}
Forbear{H1826}{(H8798)} to cry{H602}{(H8736)}, make{H6213}{(H8799)} no mourning{H60} for the dead{H4191}{(H8801)}, bind{H2280}{(H8798)} the tire of thine head{H6287} upon thee, and put on{H7760}{(H8799)} thy shoes{H5275} upon thy feet{H7272}, and cover{H5844}{(H8799)} not thy lips{H8222}, and eat{H398}{(H8799)} not the bread{H3899} of men{H582}.
thou mayest mourne by thy selff alone, but vse no deadly lamentacion. Holde on thy bonet, and put on thy shues vpon thy fete, couer not thy face, and eate no mourners bred.
Cease from sighing: make no mourning for the dead, and binde the tyre of thine head vpon thee, and put on thy shooes vpon thy feete, and couer not thy lips, and eate not the bread of men.
Mourne in scilens, make no mourning of the dead, bynde the tyre of thy head vpon thee, and put on thy shoes vpon thy feete, couer not thy lippes, and eate no mans bread.
Forbear to cry, make no mourning for the dead, bind the tire of thine head upon thee, and put on thy shoes upon thy feet, and cover not [thy] lips, and eat not the bread of men.
Sigh, but not aloud, make no mourning for the dead; bind your headdress on you, and put your shoes on your feet, and don't cover your lips, and don't eat men's bread.
Cease to groan, `for' the dead thou dost make no mourning, thy bonnet bind on thee, and thy shoes thou dost put on thy feet, and thou dost not cover over the upper lip, and bread of men thou dost not eat.'
Sigh, but not aloud, make no mourning for the dead; bind thy headtire upon thee, and put thy shoes upon thy feet, and cover not thy lips, and eat not the bread of men.
Let there be no sound of sorrow; make no weeping for your dead, put on your head-dress and your shoes on your feet, let not your lips be covered, and do not take the food of those in grief.
Sigh, but not aloud, make no mourning for the dead; bind your headdress on you, and put your shoes on your feet, and don't cover your lips, and don't eat men's bread.
Groan to moan for the dead, but do not perform mourning rites. Bind on your turban and put your sandals on your feet. Do not cover your lip and do not eat food brought by others.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Og dere skal gjøre som jeg har gjort: dere skal ikke dekke deres lepper, heller ikke spise menneskers brød.
23 Og deres hodeplagg skal være på deres hoder, og deres sko på deres føtter: dere skal ikke sørge eller gråte; men dere skal viljesvike i deres misgjerninger, og sukke til hverandre.
24 Slik skal Esekiel være et tegn for dere; slik han har gjort, skal dere gjøre: når dette skjer, da skal dere vite at jeg er Herren Gud.
16 Menneskesønn, se, jeg tar fra deg dine øynes lyst med ett slag: likevel skal du verken sørge eller gråte, heller ikke skal dine tårer renne.
5 For så sier Herren: Gå ikke inn i sørgehuset, og gå ikke for å klage eller gråte over dem; for jeg har tatt bort min fred fra dette folket, sier Herren, både miskunn og barmhjertighet.
6 Både store og små skal dø i dette landet; de skal ikke begraves, og ingen skal sørge over dem, eller lage seg skallet for deres skyld.
7 Ingen skal bryte brød for dem i sorg for å trøste dem for de døde; heller ikke skal noen gi dem trøstens beger å drikke for deres far eller mor.
8 Du skal heller ikke gå inn i festens hus for å sitte med dem, for å spise og drikke.
18 Så jeg talte til folket om morgenen; og om kvelden døde min kone; og jeg gjorde om morgenen som jeg ble befalt.
19 Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, hva du gjør dette for?
12 Og på den dagen kalte Herren, hærskarenes Gud, til gråt og sorg, til skallethet og å kne sulle på seg sekkestrie.
10 Gråt ikke over de døde, ei heller sørg over dem; men gråt inderlig for den som drar bort, for han skal ikke vende tilbake eller se sitt hjemland igjen.
10 Og jeg vil forvandle deres fester til sorg, og alle deres sanger til klagesang; og jeg skal kle alle i sekkestrie, og hver hode skal være skallet; og jeg vil gjøre det som sørging for en enebarn, og enden derav som en bitter dag.
25 Men du, menneskesønn, se, de vil legge bånd på deg og binde deg med dem, og du skal ikke gå ut blant dem.
8 Gråt som en ung kvinne kledd i sekkduken sørger for sin ungdoms ektemann.
9 Matofrene og drikkofrene er tatt bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
8 Se, jeg legger bånd på deg, slik at du ikke kan snu deg fra den ene siden til den andre, før du har fullført beleiringens dager.
9 Ta deg også hvete, bygg, bønner, linser, hirse og spelt, og legg dem i én beholder, og lag deg brød av dem; i det antall dager du ligger på siden din, nemlig tre hundre og nitti dager, skal du spise av det.
24 Og det skal skje at i stedet for vellukt skal det være råttenskap; i stedet for belte, et tau; i stedet for velstelt hår, skallethet; i stedet for en kåpe, sekkelerret; brennemerker i stedet for skjønnhet.
13 Kle dere i sekkduk og sørg, dere prester; klag, dere som tjener ved alteret; kom, ligg hele natten i sekkduk, dere tjenere for min Gud, for matofrene og drikkofrene er holdt tilbake fra deres Guds hus.
6 Sukk derfor, du menneskesønn, med bristende hofter og i bitterhet, mens du sukker for deres øyne.
22 men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på stedet hvor han sa til deg, Spis ikke brød, og drikk ikke vann, skal ikke ditt legeme komme til dine forfedres grav.
10 Fortell det ikke i Gat, gråt ikke i det hele tatt! I Bet-Le-efra har jeg rullet meg i støvet.
11 Gå bort, du innbygger i Sjafir, i nakenhet og skam; innbyggeren i Za'anan kommer ikke ut; klagen fra Bet-Esel vil ta bort støtten fra deg.
21 Da sa hans tjenere til ham: Hva er det du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da barnet var dødt, reiste du deg og spiste brød.
18 og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin.
8 Men du, menneskesønn, hør hva jeg sier til deg; vær ikke opprørsk som det opprørske huset; åpne munnen og spis det jeg gir deg.
17 De eldste i hans hus kom opp til ham og sto ved hans side for å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, heller ikke spiste han brød med dem.
2 Ta kvernsteinene og mal mel; ta av ditt slør, løft opp slepet, avdekk benet, gå gjennom elvene.
31 Og de skal barbere hodene for din skyld, kle seg i sekkestrie, og de skal gråte for deg i sjelens bitterhet med bitter klage.
1 Så sier Herren til meg: Gå og kjøp deg et lint belte, og ta det på deg, men legg det ikke i vann.
26 O datter av mitt folk, bind deg med sekkestrie, og rull deg i aske: gjør klage som for en eneste sønn, en bitter sorg; for ødeleggeren skal plutselig komme over oss.
11 Herrens ord kom til meg, og sa:
13 Så satt de hos ham på bakken i sju dager og sju netter, og ingen sa et ord til ham, for de så at hans sorg var meget stor.
18 Derfor sier Herren om Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham, og si: Åh min bror! eller, Åh søster! De skal ikke sørge over ham, og si: Åh herre! eller, Åh hans herlighet!
2 på den tiden talte Jehova gjennom Jesaja, sønn av Amos, og sa: Gå og løs sekkeklærne fra hoftene dine og ta av skoen fra foten din. Og han gjorde det, gikk naken og barføtt.
15 De som er igjen av ham skal begraves i døden, og hans enker skal ikke sørge.
11 Og slik skal dere spise det: med beltene festet rundt livet, skoene på føttene og staven i hånden; og dere skal spise det i hast: Det er Herrens påske.
16 og den som er på marken skal ikke vende tilbake for å hente kappene sine.
17 Men når du faster, salv hodet ditt og vask ansiktet ditt,
18 De skal også binde seg med sekkestrie, og redsel skal dekke dem; og skam skal være over alle ansikter, og alle hodene skal bli snaue.
25 Hold din fot fra å bli bar, og din hals fra tørst; men du sa: Det er forgjeves; nei, for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
1 Dere er barna til Herren deres Gud: dere skal ikke skjære dere selv, eller lage skallet flekk mellom øynene for de døde.
4 Ta med deg eiendelene dine på dagtid mens de ser på, som eiendeler for å dra i landflyktighet; og dra selv ut ved skumringen mens de ser på, som om du går i eksil.
6 Bær det på skulderen om natten mens de ser på, og ta det med deg ut i mørket; dekk til ansiktet ditt, så du ikke ser landet; for jeg har gjort deg til et tegn for Israels hus.
17 for etter Herrens ord ble det sagt til meg: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og ikke vende tilbake samme veien som du kom.
4 Da folket hørte disse triste nyhetene, sørget de, og ingen tok på seg smykker.
28 Dere skal ikke lage risser i kroppen for de døde eller sette merker på dere. Jeg er Herren.
18 Menneskesønn, spis brødet ditt med skjelving, og drikk vannet ditt med beven og frykt;
14 Jeg har ikke spist av det i sorg, heller ikke fjernet noe av det mens jeg var uren, eller gitt noe av det for de døde. Jeg har lyttet til Herrens, min Guds, stemme; jeg har handlet i samsvar med alt du har pålagt meg.