Esekiel 33:22
Da hadde Herrens hånd vært over meg om kvelden, før han som hadde sluppet unna kom; og han hadde åpnet min munn, inntil han kom til meg om morgenen; og min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Da hadde Herrens hånd vært over meg om kvelden, før han som hadde sluppet unna kom; og han hadde åpnet min munn, inntil han kom til meg om morgenen; og min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd kom over meg om kvelden, før den som hadde rømt, kom. Han åpnet min munn til han kom til meg om morgenen; da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd kom over meg om kvelden før flyktningen kom, og han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd var over meg om kvelden før flyktningen kom; han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd var over meg kvelden før han som hadde flyktet, kom. Han åpnet min munn, så den var åpen da han kom til meg om morgenen, og jeg var ikke stum lenger.
Herrens hånd var over meg kvelden før den som unnslapp kom; og han hadde åpnet min munn inntil morgenen, da han kom til meg. Da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Nå var Herrens hånd over meg om kvelden, før han som hadde rømt kom til meg; han åpnet munnen min før han kom til meg om morgenen; og jeg kunne endelig tale igjen.
Herrens hånd var over meg om kvelden før han som hadde flyktet kom, og han åpnet min munn til hun kom om morgenen, og da var jeg ikke stum lenger.
Herrens hånd hadde vært over meg om kvelden før han som hadde reddet seg nådde fram, og han åpnet min munn så jeg kunne tale til ham om morgenen. Dermed var jeg ikke lenger målløs.
Herrens hånd hadde vært over meg om kvelden før han som var rømt, kom, og han åpnet min munn før morgenen kom, så min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd var over meg om kvelden, før flyktningen kom; den åpnet min munn inntil han kom til meg om morgenen – min munn var da åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd hadde vært over meg om kvelden før han som var rømt, kom, og han åpnet min munn før morgenen kom, så min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Herrens hånd hadde vært over meg kvelden før flyktningen kom; han åpnet min munn før morgenlyset. Min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Now the hand of the LORD had been upon me the evening before the fugitive came, and He opened my mouth. So, when the fugitive arrived in the morning, my mouth was opened, and I was no longer silent.
Og Herrens hånd var over meg om kvelden før han som var flyktet kom, og han åpnet min munn til han kom til meg om morgenen. Min munn ble åpnet, og jeg var ikke stum lenger.
Og Herrens Haand var over mig om Aftenen, førend den kom, (som var) undkommen, og oplod min Mund, indtil han kom til mig om Morgenen, og min Mund oplodes, og jeg var ikke ydermere stum.
Now the hand of the LORD was upon me in the evening, afore he that was escaped came; and had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more dumb.
Herrens hånd var over meg om kvelden før han som hadde unnsluppet kom; og han hadde åpnet min munn, inntil han kom til meg om morgenen; da ble min munn åpnet, og jeg var ikke lenger stum.
Now the hand of the LORD was upon me in the evening, before the one who had escaped came; and had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no longer mute.
Now the hand of the LORD was upon me in the evening, afore he that was escaped came; and had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more dumb.
Nå hadde Herrens hånd vært over meg på kvelden før den som hadde flyktet kom, og Han hadde åpnet min munn til han kom til meg om morgenen; og min munn var åpnet, jeg var ikke lenger stum.
Og Herrens hånd var over meg om kvelden, før den som hadde unnsluppet, kom, og han åpnet min munn før han kom til meg om morgenen, og min munn ble åpnet, og jeg var ikke lenger stille.
Herrens hånd var over meg dagen før mannen som hadde rømt kom til meg, og han åpnet min munn før hans ankomst. Da han kom til meg om morgenen, kunne jeg tale og var ikke lenger stum.
Now the hand{H3027} of Jehovah{H3068} had been upon me in the evening,{H6153} before{H6440} he that was escaped{H6412} came;{H935} and he had opened{H6605} my mouth,{H6310} until he came{H935} to me in the morning;{H1242} and my mouth{H6310} was opened,{H6605} and I was no more dumb.{H481}
Now the hand{H3027} of the LORD{H3068} was upon me in the evening{H6153}, afore{H6440} he that was escaped{H6412} came{H935}{(H8800)}; and had opened{H6605}{(H8799)} my mouth{H6310}, until he came{H935}{(H8800)} to me in the morning{H1242}; and my mouth{H6310} was opened{H6605}{(H8735)}, and I was no more dumb{H481}{(H8738)}.
Now the honde of the LORDE had bene vpon me the euenynge, afore this man (which was escaped) came vnto me, and had opened my mouth, vntyll the mornynge that he came to me: Yee he opened my mouth, so yt I was nomore domme.
Now the hand of the Lord had bene vpon me in ye euening afore hee that had escaped, came, and had opened my mouth vntill he came to me in the morning: and when hee had opened my mouth, I was no more dumme.
Nowe the hande of the Lorde had ben vpon me the euening afore this man which was escaped came vnto me, and had opened my mouth vntill the morning that he came to me: yea, my mouth was opened, so that I was no more dumbe.
Now the hand of the LORD was upon me in the evening, afore he that was escaped came; and had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more dumb.
Now the hand of Yahweh had been on me in the evening, before he who was escaped came; and he had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more mute.
And the hand of Jehovah hath been unto me in the evening, before the coming in of the escaped one, and He openeth my mouth till the coming in unto me in the morning, and opened is my mouth, and I have not been silent again.
Now the hand of Jehovah had been upon me in the evening, before he that was escaped came; and he had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more dumb.
Now the hand of the Lord had been on me in the evening, before the man who had got away came to me; and he made my mouth open, ready for his coming to me in the morning; and my mouth was open and I was no longer without voice.
Now the hand of Yahweh had been on me in the evening, before he who was escaped came; and he had opened my mouth, until he came to me in the morning; and my mouth was opened, and I was no more mute.
Now the hand of the LORD had been on me the evening before the refugee reached me, but the LORD opened my mouth by the time the refugee arrived in the morning; he opened my mouth and I was no longer unable to speak.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
21 Det skjedde i det tolvte året av vår fangenskap, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, at en som hadde sluppet unna fra Jerusalem, kom til meg og sa: Byen er nedslått.
26 at den dagen skal han som slipper unna, komme til deg for å la deg høre det med dine ører?
27 Den dagen skal din munn åpnes for ham som har sluppet unna, og du skal tale, og ikke lenger være stum: slik skal du være et tegn for dem; og de skal vite at jeg er Herren.
22 Og Jehovas hånd var der over meg; og han sa til meg: Stå opp, gå ut i dalen, så vil jeg der tale med deg.
23 Da reiste jeg meg opp og gikk ut i dalen: og se, Jehovas herlighet sto der, som den herlighet jeg så ved elven Kebar; og jeg falt på mitt ansikt.
24 Da kom Ånden inn i meg, og satte meg på føttene; og han talte med meg, og sa til meg: Gå, steng deg inne i ditt hus.
1 I det femogtyvende året av vårt fangenskap, i begynnelsen av året, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var blitt ødelagt, på den samme dagen, var Herrens hånd over meg, og han førte meg dit.
15 Da han talte til meg etter disse ordene, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble målløs.
16 Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved mine lepper; da åpnet jeg munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: «Å, min herre, på grunn av synet har jeg stor smerte, og jeg har ingen styrke igjen.
17 Hvordan kan jeg, din herres tjener, tale med min herre? For så snart denne styrken forlot meg, var det ingen pust tilbake i meg.»
8 Om morgenen kom Herrens ord til meg, og sa:
9 Da rakte Herren ut sin hånd og berørte min munn; og Herren sa til meg: Se, jeg har lagt mine ord i din munn.
1 Herrens hånd var over meg, og han førte meg ut i Herrens Ånd og satte meg midt i dalen, som var full av bein.
24 Ånden løftet meg opp og brakte meg, gjennom Guds Ånd i et syn, til Kaldea, til dem i fangenskapet. Så forlot synet meg.
25 Da talte jeg til dem i fangenskapet om alle de tingene Herren hadde vist meg.
13 Men jeg er som en døv som ikke hører, og som en stum som ikke åpner munnen.
14 Så løftet Ånden meg opp, og tok meg bort; og jeg gikk i bitterhet, i min ånds hete; og Jehovas hånd var sterk over meg.
15 Så kom jeg til de bortførte i Tel-abib, som bodde ved elven Kebar, til hvor de bodde; og jeg satt der overveldet blant dem i syv dager.
16 Og det skjedde ved slutten av syv dager at Jehovas ord kom til meg, og sa:
26 Og jeg vil la din tunge klebe seg til ganen i din munn, så du blir stum og ikke kan være en tilretteviser for dem; for de er et gjenstridig hus.
27 Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Jehova: Den som hører, la ham høre; og den som ikke vil høre, la ham være; for de er et gjenstridig hus.
4 Herrens ord kom til meg, og det lød:
4 Herren Gud har gitt meg tungen til de lærte, for at jeg skal kunne styrke den slitne med et ord: morgen etter morgen vekker han øret mitt så jeg kan høre som de lærte.
5 Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke opprørsk, vendte meg ikke bort.
9 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
23 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
9 Og da jeg så, se, en hånd rakk mot meg, og se, en bokrull var i den;
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
9 Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, for du gjorde det.
1 Og Herrens ord kom til meg og sa:
15 Og Herrens ord kom også til meg, og sa:
8 Så kom Herrens ord til meg og sa,
14 Herrens ord kom til meg, og sa:
11 Herrens ord kom til meg, og sa:
8 Og Herrens ord kom til meg og sa:
1 Herrens ord kom til Jeremia en annen gang, mens han ennå var innesperret i vaktgården, og sa:
1 Igjen, i det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og sa:
2 Nå har jeg åpnet min munn; min tunge har talt i min munn.
20 Da sa jeg til dem: Herrens ord kom til meg, og sa:
20 Herrens ord kom til meg, og sa:
17 Det skjedde i det tjuesjuende året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og sa:
1 Og Herrens ord kom også til meg, og sa:
1 Det skjedde i det ellevte året, i den tredje måneden, på den første dagen i måneden, at Jehovas ord kom til meg og sa:
19 Og Herrens ord kom til Jeremia og sa:
1 Det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg satt i huset mitt og Judas eldste satt foran meg, at Herrens hånd kom over meg der.
1 I det trettiende året, på den fjerde måneden, den femte dagen i måneden, mens jeg var blant fangene ved elven Kebar, ble himmelen åpnet, og jeg så syner av Gud.
2 Og Herrens ord kom til meg og sa:
1 Og Herrens ord kom til meg og sa: