1 Mosebok 30:34
Laban sa: «Se, måtte det være etter ditt ord.»
Laban sa: «Se, måtte det være etter ditt ord.»
Laban sa: Ja, la det bli som du sier.
Laban sa: Godt! Må det bli som du sier.
Laban sa: «Ja, la det bli som du sier.»
Laban sa: 'Godt, la det være som du har sagt.'
Laban sa: "Se, det er som du sier."
Og Laban sa: «Se, jeg vil at det skal bli etter ditt ord.»
Laban sa: La det bli som du har sagt!
Laban sa: "Se, la det være som du har sagt!"
Laban svarte: La det være som du sier.
Laban sa: «Se, jeg skulle ønske det var slik som du sier.»
Laban svarte: La det være som du sier.
Laban sa: «La det bli som du har sagt.»
Laban said, 'Very well, let it be as you have said.'
Laban sa: 'Godt, la det være som du har sagt.'
Da sagde Laban: See, gid det maa være, som du haver sagt!
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
Laban sa: La det bli som du har sagt.
Laban said, "Behold, I would it might be according to your word."
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
Laban sa: "Se, det skal være som du sier."
Laban sa: «Ja, la det bli som du har sagt.»
Og Laban sa: La det være som du sier.
And Laban{H3837} said,{H559} Behold, I would it might be{H3863} according to thy word.{H1697}
And Laban{H3837} said{H559}{(H8799)}, Behold, I would it might be{H3863} according to thy word{H1697}.
Than sayde Laban: loo I am contete that it be acordinge as thou hast sayde.
Then sayde Laban: Beholde, let it be so as thou hast sayde.
Then Laban sayde, Goe to, woulde God it might be according to thy saying.
And Laban sayde: go to, would God it myght be accordyng to thy saying.
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
Laban said, "Behold, I desire it to be according to your word."
And Laban saith, `Lo, O that it were according to thy word;'
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
And Laban said, Let it be as you say.
Laban said, "Behold, let it be according to your word."
“Agreed!” said Laban,“It will be as you say.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «La meg fare, så jeg kan dra til mine egne steder og til mitt land.»
26 Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. For du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg.»
27 Laban sa til ham: «Om jeg har funnet nåde i dine øyne, bli: for jeg har skjønt ved spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.»
28 Han sa: «Bestem din lønn for meg, og jeg vil gi den.»
29 Jakob sa til ham: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med din buskap hos meg.»
30 For du hadde lite før jeg kom, men det har vokst til en stor mengde; og Herren har velsignet deg hvorhen jeg har vendt meg. Nå vil jeg også sørge for mitt eget hus.»
31 Han spurte: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte din flokk.»
32 Jeg vil i dag gå gjennom hele flokken og ta ut hver flekkete og spraglete blant sauene, og hver svart blant lammene, og de spraglete og flekkete blant geitene; og slike skal være min lønn.
33 Rettferdigheten min skal vitne for meg senere, når du kommer for å se til min lønn: Hver eneste som ikke er flekkete og spraglete blant geitene, og svart blant lammene, som blir funnet hos meg, skal regnes som stjålet.»
35 Den dagen tok han ut bukkene som var stripete og flekkete, alle geitene som var spraglete og flekkete, alle som hadde noe hvitt på seg, og alle de svarte blant lammene, og overlot dem til sine sønner.
36 Han satte en tre dagers reise mellom seg og Jakob, mens Jakob gjette resten av Labans flokk.
12 Og han sa: Løft nå øynene dine og se, alle bukkene som hopper på flokken er stripete, flekkete og gråspraglete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
8 Dersom han sa: De flekkete skal være din lønn, så bar hele flokken flekkete; og hvis han sa: De stripete skal være din lønn, så bar hele flokken stripete.
9 Slik har Gud tatt deres fars kveg og gitt dem til meg.
10 Og det skjedde på den tiden da flokken paret seg, at jeg løftet mine øyne og så i en drøm, og se, bukkene som hoppet på flokken var stripete, flekkete og gråspraglete.
39 Flokkene ble brunstige foran risene, og de fødte stripete, flekkete og spraglete avkom.
40 Jakob skiftet ut lammene og la flokkenes ansikt mot de stripete, og alt det svarte i Labans flokk, og han satte sine egne flokker for seg selv og la dem ikke sammen med Labans flokk.
41 Hver gang de sterke dyrene i flokken var brunstige, la Jakob risene foran øynene på flokken i renner, så de kom i brunst ved risene.
42 Men når flokken var svake, la han ikke risene der; så de svake var for Laban, og de sterke for Jakob.
42 Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt vært med meg, da hadde du sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min elendighet og mitt arbeides slit, og refset deg i går natt.
43 Og Laban svarte og sa til Jakob: Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, kvegflokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for deres barn som de har født?
44 Kom nå, la oss inngå en pakt, jeg og du; og la den være et vitne mellom meg og deg.
19 Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.
1 Og han hørte Laban sønners ord, som sa: Jakob har tatt alt som var vår fars, og av det som var vår fars, har han fått all denne rikdommen.
2 Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke mot ham som før.
14 Laban sa til ham: Du er virkelig av mitt kjøtt og blod. Og han ble hos ham i en måneds tid.
15 Da sa Laban til Jakob: Fordi du er min slektning, skal du tjene meg uten lønn? Si meg, hva ønsker du som lønn?
26 Laban svarte: I vår by er det ikke skikk å gi den yngre før den eldste.
51 Og Laban sa til Jakob: Se denne haug, og se steinen som jeg har reist mellom meg og deg.
36 Da ble Jakob sint og skjelte ut Laban: Hva er min overtredelse? Hva er min synd, at du har jaget meg heftig etter?
37 Nå som du har følt deg fram gjennom alle mine eiendeler, hva har du funnet av alle dine huslige eiendeler? Legg det her foran våre brødre, så de kan dømme mellom oss.
30 Og nå, selv om du kjente deg tvunget til å dra fordi du lengtet så sårt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
31 Og Jakob svarte og sa til Laban: Fordi jeg var redd; jeg tenkte at du kunne ta dine døtre fra meg med makt.
49 Hvis dere nå vil vise velvilje og sannhet mot min herre, fortell meg det. Og hvis ikke, fortell meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.
50 Da svarte Laban og Bethuel: Dette kommer fra Herren. Vi kan ikke si noe ondt eller godt til deg.
48 Og Laban sa: Denne haugen er et vitne mellom meg og deg i dag. Derfor ble navnet på den Galed.
33 Og Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i tjenestekvinnenes telt, men han fant dem ikke. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
24 Men Gud kom til Laban, arameeren, i en drøm om natten og sa til ham: Vokt deg så du ikke taler noe godt eller ondt til Jakob.
21 Jakob sa til Laban: Gi meg min kone, for min tid er fullført, så jeg kan gifte meg med henne.