1 Mosebok 31:51

Norsk oversettelse av ASV1901

Og Laban sa til Jakob: Se denne haug, og se steinen som jeg har reist mellom meg og deg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    52Denne haugen er et vitne, og denne steinen er et vitne, at jeg ikke skal gå forbi denne haugen til deg, og at du ikke skal gå forbi denne haugen og denne steinen til meg, for å gjøre skade.

    53Abrahams Gud, Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss. Og Jakob sverget ved sin far Isaks frykt.

  • 85%

    42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt vært med meg, da hadde du sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min elendighet og mitt arbeides slit, og refset deg i går natt.

    43Og Laban svarte og sa til Jakob: Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, kvegflokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for deres barn som de har født?

    44Kom nå, la oss inngå en pakt, jeg og du; og la den være et vitne mellom meg og deg.

    45Og Jakob tok en stein og reiste den som en minnestein.

    46Og Jakob sa til sine brødre: Samle steiner; og de tok steiner og lagde en haug, og de spiste der ved haugen.

    47Laban kalte den Jegar-sahaduta, men Jakob kalte den Galed.

    48Og Laban sa: Denne haugen er et vitne mellom meg og deg i dag. Derfor ble navnet på den Galed.

    49Og Mispa, for han sa: Herren skal vokte mellom meg og deg når vi er borte fra hverandre.

    50Hvis du undertrykker mine døtre eller tar andre hustruer enn mine døtre, da er det ingen som er med oss, se, Gud er vårt vitne mellom meg og deg.

  • 76%

    1Og han hørte Laban sønners ord, som sa: Jakob har tatt alt som var vår fars, og av det som var vår fars, har han fått all denne rikdommen.

    2Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke mot ham som før.

    3Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt, og jeg vil være med deg.

    4Og Jakob sendte bud og kalte Rakel og Lea ut til marken, til sin flokk,

    5og sa til dem: Jeg ser på deres fars ansikt, at det ikke er mot meg som før; men min fars Gud har vært med meg.

  • 76%

    25Og Laban nådde igjen Jakob. Nå hadde Jakob slått opp sitt telt på fjellet, og Laban med sine brødre slo leir på fjellet Gilead.

    26Og Laban sa til Jakob: Hva har du gjort, siden du har stjålet deg bort fra meg og ført bort mine døtre som fanger tatt med sverd?

  • 75%

    36Da ble Jakob sint og skjelte ut Laban: Hva er min overtredelse? Hva er min synd, at du har jaget meg heftig etter?

    37Nå som du har følt deg fram gjennom alle mine eiendeler, hva har du funnet av alle dine huslige eiendeler? Legg det her foran våre brødre, så de kan dømme mellom oss.

  • 75%

    11Og Guds engel sa til meg i drømmen: Jakob! Og jeg sa: Her er jeg.

    12Og han sa: Løft nå øynene dine og se, alle bukkene som hopper på flokken er stripete, flekkete og gråspraglete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.

    13Jeg er Betels Gud, hvor du salvet en stein, hvor du avla løftet til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.

  • 73%

    30Og nå, selv om du kjente deg tvunget til å dra fordi du lengtet så sårt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?

    31Og Jakob svarte og sa til Laban: Fordi jeg var redd; jeg tenkte at du kunne ta dine døtre fra meg med makt.

    32Den som du finner dine guder hos, skal ikke få leve: for våre brødre, finn det du har hos meg, som er ditt, og ta det. Jakob visste nemlig ikke at Rakel hadde stjålet dem.

    33Og Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i tjenestekvinnenes telt, men han fant dem ikke. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.

  • 19Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.

  • 34Laban sa: «Se, måtte det være etter ditt ord.»

  • 36Han satte en tre dagers reise mellom seg og Jakob, mens Jakob gjette resten av Labans flokk.

  • 72%

    14Laban sa til ham: Du er virkelig av mitt kjøtt og blod. Og han ble hos ham i en måneds tid.

    15Da sa Laban til Jakob: Fordi du er min slektning, skal du tjene meg uten lønn? Si meg, hva ønsker du som lønn?

  • 20Jakob reiste en minnestein over hennes grav. Dette er Rakels gravstein til denne dag.

  • 14Jakob reiste en steinstøtte på det stedet hvor Gud hadde talt med ham. Han helte ut et drikkoffer over den og helte olje på den.

  • 71%

    27Laban sa til ham: «Om jeg har funnet nåde i dine øyne, bli: for jeg har skjønt ved spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.»

    28Han sa: «Bestem din lønn for meg, og jeg vil gi den.»

  • 40Jakob skiftet ut lammene og la flokkenes ansikt mot de stripete, og alt det svarte i Labans flokk, og han satte sine egne flokker for seg selv og la dem ikke sammen med Labans flokk.

  • 31Han spurte: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte din flokk.»