1 Mosebok 31:43
Og Laban svarte og sa til Jakob: Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, kvegflokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for deres barn som de har født?
Og Laban svarte og sa til Jakob: Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, kvegflokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for deres barn som de har født?
Da svarte Laban og sa til Jakob: «Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
Da svarte Laban og sa til Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for barna de har født?
Laban svarte Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, og flokken er min flokk; alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller for de barna de har født?
Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min, og alt du ser tilhører meg. Men hva kan jeg gjøre for mine døtre eller for barnebarna de har født?"
Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt du ser er mitt; men hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for deres barn som de har født?
Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne buskapen er min buskap, og alt det du ser er mitt; og hva kan jeg gjøre i dag til disse mine døtre, eller til deres barn som de har født?
Laban svarte Jakob og sa: «Døtrene er mine døtre, og sønnene er mine sønner, og buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre eller deres sønner som de har født?
Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Men hva skal jeg nå gjøre for disse døtrene i dag, eller for de barna de har født?
Laban svarte og sa til Jakob: 'Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne flokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for barna deres som de har født?'
Laban svarte: «Disse døtrene er mine, og disse barna er mine. Denne flokken, alt du ser, tilhører meg. Hva kan jeg da gjøre med mine døtre eller med deres barn?»
Laban svarte og sa til Jakob: 'Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne flokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for barna deres som de har født?'
Laban svarte Jakob: 'Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg nå gjøre mot disse døtrene mine eller deres barn som de har født?
Laban answered Jacob, 'The women are my daughters, the children are my children, and the flocks are my flocks. All you see is mine. Yet what can I do today about these daughters of mine or about the children they have borne?
Da svarte Laban og sa til Jakob: 'Disse døtrene er mine døtre, disse barna er mine barn, denne buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Men hva kan jeg gjøre i dag mot disse mine døtre eller deres barn som de har født?
Og Laban svarede og sagde til Jakob: De Døttre ere mine Døttre, og de Sønner ere mine Sønner, og det Qvæg er mit Qvæg, og alt det, du seer, er mit; hvad kan jeg gjøre disse mine Døttre idag, eller deres Sønner, som de have født?
And Laban answered and said unto Jacob, These daughters are my daughters, and these children are my children, and these cattle are my cattle, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children which they have born?
Og Laban svarte og sa til Jakob: Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og disse dyrene er mine dyr, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag mot disse mine døtre, eller mot barna de har født?
And Laban answered and said to Jacob, These daughters are my daughters, and these children are my children, and these cattle are my cattle, and all that you see is mine: and what can I do this day to these my daughters, or to their children whom they have borne?
And Laban answered and said unto Jacob, These daughters are my daughters, and these children are my children, and these cattle are my cattle, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children which they have born?
Laban svarte Jakob: "Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokkene er mine flokker, og alt du ser er mitt. Hva kan jeg gjøre i dag mot disse mine døtre, eller mot deres barn som de har båret?
Laban svarte og sa til Jakob: 'Døtrene er mine døtre, sønnene mine sønner, flokken min flokk, og alt du ser er mitt; men til mine døtre, hva kan jeg gjøre i dag, eller til sønnene de har født?
Da svarte Laban: Disse kvinnene er mine døtre, og disse barna er mine barn, disse flokkene er mine, og alt du ser er mitt. Men hva kan jeg gjøre i dag for mine døtre eller deres barn?
And Laban{H3837} answered{H6030} and said{H559} unto Jacob,{H3290} The daughters{H1323} are my daughters,{H1323} and the children{H1121} are my children,{H1121} and the flocks{H6629} are my flocks,{H6629} and all that thou seest{H7200} is mine: and what can I do{H6213} this day{H3117} unto these my daughters,{H1323} or{H176} unto their children{H1121} whom they have borne?{H3205}
And Laban{H3837} answered{H6030}{(H8799)} and said{H559}{(H8799)} unto Jacob{H3290}, These daughters{H1323} are my daughters{H1323}, and these children{H1121} are my children{H1121}, and these cattle{H6629} are my cattle{H6629}, and all that thou seest{H7200}{(H8802)} is mine: and what can I do{H6213}{(H8799)} this day{H3117} unto these my daughters{H1323}, or{H176} unto their children{H1121} which they have born{H3205}{(H8804)}?
Laban answered ad sayde vnto Iacob: the doughters are my doughters and the childern ar my childern and the shepe are my shepe ad all that thou seist is myne. And what can I do this daye vnto these my doughters or vnto their childern which they haue borne?
Laban answered and sayde: The doughters are my doughters, & the children are my childre, and the flockes are my flockes, & all that thou seist is myne. What can I do this daye vnto these my doughters, or to their children whom they haue borne?
Then Laban answered, and saide vnto Iaakob, These daughters are my daughters, & these sonnes are my sonnes, and these sheepe are my sheepe, and all that thou seest, is mine, and what can I doe this day vnto these my daughters, or to their sonnes which they haue borne?
And Laban aunswered and sayd vnto Iacob: these daughters are my daughters, and these chyldren are my chyldren, & these sheepe are my sheepe, and all that thou seest is myne: and what can I do this day vnto these my daughters, or vnto their children which they haue borne?
¶ And Laban answered and said unto Jacob, [These] daughters [are] my daughters, and [these] children [are] my children, and [these] cattle [are] my cattle, and all that thou seest [is] mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children which they have born?
Laban answered Jacob, "The daughters are my daughters, the children are my children, the flocks are my flocks, and all that you see is mine: and what can I do this day to these my daughters, or to their children whom they have borne?
And Laban answereth and saith unto Jacob, `The daughters `are' my daughters, and the sons my sons, and the flock my flock, and all that thou art seeing `is' mine; and to my daughters -- what do I to these to-day, or to their sons whom they have born?
And Laban answered and said unto Jacob, The daughters are my daughters, and the children are my children, and the flocks are my flocks, and all that thou seest is mine: and what can I do this day unto these my daughters, or unto their children whom they have borne?
Then Laban, answering, said, These women are my daughters and these children my children, the flocks and all you see are mine: what now may I do for my daughters and for their children?
Laban answered Jacob, "The daughters are my daughters, the children are my children, the flocks are my flocks, and all that you see is mine: and what can I do this day to these my daughters, or to their children whom they have borne?
Laban replied to Jacob,“These women are my daughters, these children are my grandchildren, and these flocks are my flocks. All that you see belongs to me. But how can I harm these daughters of mine today or the children to whom they have given birth?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og han hørte Laban sønners ord, som sa: Jakob har tatt alt som var vår fars, og av det som var vår fars, har han fått all denne rikdommen.
2 Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke mot ham som før.
30 Og nå, selv om du kjente deg tvunget til å dra fordi du lengtet så sårt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
31 Og Jakob svarte og sa til Laban: Fordi jeg var redd; jeg tenkte at du kunne ta dine døtre fra meg med makt.
32 Den som du finner dine guder hos, skal ikke få leve: for våre brødre, finn det du har hos meg, som er ditt, og ta det. Jakob visste nemlig ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33 Og Laban gikk inn i Jakobs telt, i Leas telt og i tjenestekvinnenes telt, men han fant dem ikke. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt.
25 Og Laban nådde igjen Jakob. Nå hadde Jakob slått opp sitt telt på fjellet, og Laban med sine brødre slo leir på fjellet Gilead.
26 Og Laban sa til Jakob: Hva har du gjort, siden du har stjålet deg bort fra meg og ført bort mine døtre som fanger tatt med sverd?
44 Kom nå, la oss inngå en pakt, jeg og du; og la den være et vitne mellom meg og deg.
12 Og han sa: Løft nå øynene dine og se, alle bukkene som hopper på flokken er stripete, flekkete og gråspraglete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.
16 For all den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, det er vår og våre barns: Så gjør nå alt det Gud har sagt til deg.
50 Hvis du undertrykker mine døtre eller tar andre hustruer enn mine døtre, da er det ingen som er med oss, se, Gud er vårt vitne mellom meg og deg.
51 Og Laban sa til Jakob: Se denne haug, og se steinen som jeg har reist mellom meg og deg.
36 Da ble Jakob sint og skjelte ut Laban: Hva er min overtredelse? Hva er min synd, at du har jaget meg heftig etter?
37 Nå som du har følt deg fram gjennom alle mine eiendeler, hva har du funnet av alle dine huslige eiendeler? Legg det her foran våre brødre, så de kan dømme mellom oss.
14 Laban sa til ham: Du er virkelig av mitt kjøtt og blod. Og han ble hos ham i en måneds tid.
15 Da sa Laban til Jakob: Fordi du er min slektning, skal du tjene meg uten lønn? Si meg, hva ønsker du som lønn?
16 Laban hadde to døtre, den eldste het Lea og den yngste het Rakel.
33 Rettferdigheten min skal vitne for meg senere, når du kommer for å se til min lønn: Hver eneste som ikke er flekkete og spraglete blant geitene, og svart blant lammene, som blir funnet hos meg, skal regnes som stjålet.»
34 Laban sa: «Se, måtte det være etter ditt ord.»
35 Den dagen tok han ut bukkene som var stripete og flekkete, alle geitene som var spraglete og flekkete, alle som hadde noe hvitt på seg, og alle de svarte blant lammene, og overlot dem til sine sønner.
42 Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt vært med meg, da hadde du sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min elendighet og mitt arbeides slit, og refset deg i går natt.
26 Gi meg mine koner og mine barn som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. For du vet hvilken tjeneste jeg har gjort for deg.»
27 Laban sa til ham: «Om jeg har funnet nåde i dine øyne, bli: for jeg har skjønt ved spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.»
28 Han sa: «Bestem din lønn for meg, og jeg vil gi den.»
29 Jakob sa til ham: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med din buskap hos meg.»
30 For du hadde lite før jeg kom, men det har vokst til en stor mengde; og Herren har velsignet deg hvorhen jeg har vendt meg. Nå vil jeg også sørge for mitt eget hus.»
31 Han spurte: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte din flokk.»
42 Men når flokken var svake, la han ikke risene der; så de svake var for Laban, og de sterke for Jakob.
43 Mannen ble meget rik og hadde store flokker, tjenestepiker, tjenestegutter, kameler og esler.
19 Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.
14 Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: Har vi ennå noen del eller arv i vår fars hus?
18 og førte bort alt sitt kveg og alle sine eiendeler han hadde samlet, kveg som han hadde skaffet seg i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.
9 Slik har Gud tatt deres fars kveg og gitt dem til meg.
6 Han spurte dem: Står det bra til med ham? De svarte: Det står bra til. Se, Rakel, hans datter, kommer med sauene.