Jesaja 51:12
Jeg, ja, jeg er den som trøster dere: Hvem er du som frykter mennesker som skal dø, og menneskets sønn som er som gress;
Jeg, ja, jeg er den som trøster dere: Hvem er du som frykter mennesker som skal dø, og menneskets sønn som er som gress;
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere. Hvem er du, at du skulle være redd for et menneske som må dø, for et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er han som trøster dere. Hvem er du, at du frykter et menneske som dør, og et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du som frykter et menneske som skal dø, et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du, at du frykter mennesker som dør, for menneskesønnen som snart visner?
Jeg, ja, jeg, er han som trøster dere: hvem er du at du frykter et menneske, som skal dø, og et menneskesønn som skal bli som gress?
Jeg er den som trøster dere; hvem er du, at du frykter for et menneske som skal dø, og for menneskesønnen som skal bli som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere; hvem er du at du frykter for et menneske, som skal dø, og for et menneskebarn, som skal bli som gress?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du da som frykter et dødelig menneske, en menneskesønn, som bare er gress?
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere: hvem er du at du skal være redd for et menneske som skal dø, og for menneskesønnen som skal gjøres som gress;
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere. Hvem er du, at du skal frykte en mann som skal dø, og et menneskebarn som skal bli like flyktig som gress?
Jeg, ja jeg, er den som trøster dere: hvem er du at du skal være redd for et menneske som skal dø, og for menneskesønnen som skal gjøres som gress;
Jeg, jeg er han som trøster dere. Hvem er du at du frykter mennesker som skal dø, og menneskebarn som blir som gress?
I, I am the One who comforts you. Who are you that you should fear mortals who die, or humans who are like grass?
Jeg, jeg er den som trøster dere. Hvem er du at du frykter for dødelige mennesker, for et menneskebarn som blir som gress?
Jeg, jeg er den, som trøster eder; hvo er du da, at du vil frygte for et Menneske, som skal døe, og for et Menneskes Barn, som skal blive som Hø?
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou shouldest be afraid of a man that shall die, and of the son of man which shall be made as grass;
Jeg, ja, jeg er den som trøster deg: hvem er du som frykter mennesker som skal dø, og menneskesønnen som skal bli som gress?
I, even I, am he who comforts you: who are you, that you should be afraid of a man who will die, and of the son of man who will be made like grass;
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou shouldest be afraid of a man that shall die, and of the son of man which shall be made as grass;
Jeg, ja jeg, er den som trøster deg: hvem er du, at du frykter for et menneske som skal dø, og for et menneskes sønn, som skal bli som gress?
Jeg, ja jeg er den som trøster dere. Hvem er du, og hvorfor frykter du mennesker som dør, og mennesker som er som gress?
Jeg, ja, jeg er din trøster: Er du så svak til sinns at du frykter for mennesket som vil ende, og sønnen av mennesket som vil bli som gress?
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou art afraid of man that shall die, and of the son of man that shall be made as grass;
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou shouldest be afraid of a man that shall die, and of the son of man which shall be made as grass;
Yee I, I am eue he, that in all thiges geueth you consolacion. What art thou then, that fearest a mortall ma, ye childe of man, which goeth awaye as doeth the floure?
I, euen I am he, that comfort you. Who art thou, that thou shouldest feare a mortall man, and the sonne of man, which shalbe made as grasse?
Yea I, euen I am he that in all thynges geueth you consolation: What art thou then that fearest a mortall man & the childe of man, which goeth away as doth the floure?
I, [even] I, [am] he that comforteth you: who [art] thou, that thou shouldest be afraid of a man [that] shall die, and of the son of man [which] shall be made [as] grass;
I, even I, am he who comforts you: who are you, that you are afraid of man who shall die, and of the son of man who shall be made as grass;
I -- I `am' He -- your comforter, Who `art' thou -- and thou art afraid of man? he dieth! And of the son of man -- grass he is made!
I, even I, am he that comforteth you: who art thou, that thou art afraid of man that shall die, and of the son of man that shall be made as grass;
I, even I, am your comforter: are you so poor in heart as to be in fear of man who will come to an end, and of the son of man who will be like grass?
"I, even I, am he who comforts you: who are you, that you are afraid of man who shall die, and of the son of man who shall be made as grass;
“I, I am the one who consoles you. Why are you afraid of mortal men, of mere human beings who are as short-lived as grass?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13og har glemt Herren, din Skaper, som spente ut himmelen og la jordens grunnvoller; og frykter ustanselig hele dagen på grunn av undertrykkerens harme, når han gjør seg klar til å ødelegge? og hvor er undertrykkerens vrede?
13For jeg, Herren din Gud, vil holde din høyre hånd, og sier til deg: Frykt ikke; jeg vil hjelpe deg.
14Frykt ikke, du lille Jakob, og dere Israels menn; jeg vil hjelpe deg, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige.
15Se, jeg har gjort deg til et nytt skarpt treskeinstrument med tenner; du skal treske fjellene, og gjøre dem små, og du skal gjøre høydene som agner.
13Som en som blir trøstet av sin mor, slik vil jeg trøste dere; og dere skal bli trøstet i Jerusalem.
11Og for hvem var du redd og fryktet, at du løy, og ikke husket meg, og ikke la det til ditt hjerte? Har jeg ikke vært stille lenge, og du fryktet meg ikke?
10Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke redd, for jeg er din Gud; jeg vil styrke deg; ja, jeg vil hjelpe deg; ja, jeg vil holde deg oppe med min rettferds høyre hånd.
7Lytt til meg, dere som kjenner rettferdighet, folket i hvis hjerte min lov er; frykt ikke folks hån, og bli ikke skremt av deres bespottelser.
6En røst sier: Rop! Og en annen sier: Hva skal jeg rope? Alt kjød er gress, og all dens prakt er som blomstene på marken.
7Gresset tørker bort, blomsten visner, fordi Herrens ånde blåser på den. Ja, folket er gress.
1På den dagen skal du si: Jeg vil takke deg, Herre; for selv om du var vred på meg, har din vrede vendt seg bort, og du trøster meg.
2Se, Gud er min frelse; jeg vil stole på ham og ikke være redd; for Herren, ja Herren, er min styrke og min sang; og han er blitt min frelse.
1Trøst, trøst mitt folk, sier deres Gud.
22Hold opp med å stole på mennesker som puster gjennom nesen, hva mer er de å regne for?
4ja, helt til alderdommen er jeg den samme, og jeg skal bære dere til grått hår; jeg har skapt, og jeg vil bære; ja, jeg vil bære og redde.
5Hvem vil dere ligne meg med, hvem vil dere gjøre meg lik, og sammenligne meg med, så vi kan være like?
1Men nå sier Herren, som skapte deg, Jakob, og som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg; jeg har kalt deg ved ditt navn, du er min.
11Vær ikke redd for Babels konge, som dere frykter; vær ikke redd for ham, sier Herren: for jeg er med dere for å frelse dere og redde dere fra hans hånd.
12Så sier Herren: Selv om de er i full styrke, og mange, skal de likevel bli hogget ned, og han skal forsvinne. Selv om jeg har plaget deg, vil jeg ikke plage deg mer.
19Disse to ting har rammet deg, hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?
18Å, at jeg kunne trøste meg mot sorg! Mitt hjerte er svakt i meg.
3For Herren har trøstet Sion; han har trøstet alle hennes ødelagte steder, og gjort hennes ørken lik Eden, og hennes ørkenland som Herrens hage; glede og jubel skal finnes der, takksigelse og sangens stemme.
18Jeg har sett hans veier, og jeg vil helbrede ham: jeg vil lede ham og gi ham trøst, både han og de som sørger over ham.
3Herren, hva er mennesket, at du husker på ham? Eller menneskesønnen, at du tar hensyn til ham?
15Menneskets dager er som gress; som blomsten på marken blomstrer han.
9Se, Herren Gud vil hjelpe meg; hvem er han som vil dømme meg? Se, alle skal de bli gamle som et plagg, møllen skal fortære dem.
10Hvem blant dere frykter Herren og adlyder hans tjener? Den som vandrer i mørket og ikke har lys, la ham stole på Herrens navn og holde seg til sin Gud.
6Så vi kan trygt si: Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte; hva kan mennesker gjøre mot meg?
11Mine dager er som en skygge som avtar; jeg visner som gress.
4Selv om jeg går gjennom dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt, for du er med meg; din kjepp og din stav, de trøster meg.
16Og jeg har lagt mine ord i din munn, og har dekket deg i skyggens hånd, for at jeg kan plante himmelen, og legge jordens grunnvoller, og si til Sion: 'Du er mitt folk.'
21Øk min storhet, og vend tilbake for å trøste meg.
13Syng, himler, og vær glad, jord; bryt ut i jubel, fjell! For Herren har trøstet sitt folk, og vil ha medlidenhet med sine lidende.
11I Gud har jeg satt min lit. Jeg vil ikke frykte. Hva kan mennesker gjøre mot meg?
17Hva er et menneske, at du skal opphøye ham, og at du skal legge din tanke på ham,
9Hvorfor skulle du være som en forskrekket mann, som en helt som ikke kan redde? Likevel er du, Herre, midt iblant oss, og vi er kalt med ditt navn; forlat oss ikke.
6Hvor mye mindre da mennesket, som er en mark! Og menneskesønnen, som er en mark!
23De skal trøste dere når dere ser deres veier og handlinger, og dere skal vite at jeg ikke uten grunn har gjort alt dette mot det, sier Herren Gud.
11Er Guds trøst for liten for deg, selv det ordet som er vennlig mot deg?
17Men jeg vil redde deg den dagen, sier Herren, og du skal ikke bli overgitt i hendene på de menn du frykter.
3Styrk de svake hender og gjør de vaklende knærne sterke.
9Vil du fortsatt si foran den som dreper deg: Jeg er Gud? Men du er et menneske, ikke Gud, i den hånden som sårer deg.
10Alle skal svare og si til deg: Er du også blitt svak som vi? Er du blitt lik oss?
15For slik sier Herren Gud, Israels Hellige: 'Ved å vende om og være stille skal dere bli frelst; i ro og tillit skal dere ha styrke.' Men dere ville ikke.
25Hvem vil dere sammenligne meg med, så jeg kan liknes med ham? sier Den Hellige.
3Og det skal skje den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg og fra din urolige tjeneste der du var gjort til slave,
27Deres innbyggere hadde liten kraft, ble slått med skrekk og forvirring; de var som markens gress og grønne urter, som gress på hustakene, en åker før den vokser opp.
24For: Alt kjød er som gress, og all dens herlighet som blomst i gresset. Gresset visner, og blomsten faller av;
5Der ble de grepet av stor frykt, der hvor ingen frykt var, for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har forkastet dem.
22Det er han som sitter over jordens sirkel, og dens innbyggere er som gresshopper; som brer ut himmelen som en gardin og sprer den ut som et telt til å bo i.