Jeremia 42:2
og sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, la vår bønn bli framstilt for deg, og be for oss til Herren din Gud, for denne resten; for vi er bare noen få igjen av mange, slik som dine egne øyne ser oss:
og sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, la vår bønn bli framstilt for deg, og be for oss til Herren din Gud, for denne resten; for vi er bare noen få igjen av mange, slik som dine egne øyne ser oss:
og sa til profeten Jeremia: La, vi ber deg, vår bønn finne nåde for ditt ansikt, og be for oss til Herren din Gud, ja for hele denne resten (for vi er bare noen få igjen av de mange, slik dine øyne ser oss),
De sa til Jeremia, profeten: «La vårt bønnerop nå fram for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne resten. For vi er bare få igjen av de mange, som du selv ser.»
De sa til profeten Jeremia: La vår bønn, vær så snill, få komme fram for deg! Be for oss til Herren din Gud, for hele denne resten. For vi er bare noen få igjen av den store mengden, slik du selv ser.
og sa til ham: 'La vår bønn falle for ditt ansikt. Be Herren din Gud for oss, for hele denne gjenværende rest, for vi er bare en liten gruppe her.'
De sa til profeten Jeremia: «La vår bønn bli akseptert for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest; for vi er kun få av mange, slik som dine øyne ser oss.
Og de sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, vær snill og hør på vår bønn, og be til Herren din Gud for oss; vi, som er de som er igjen, er bare en liten gruppe.
Og de sa til profeten Jeremia: Vær så snill å la vår ydmyke bønn nå fram til deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest; for vi er bare en liten rest igjen, som du ser.
Og de sa til profeten Jeremia: «La vår bønn komme fram for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest. Vi er bare få igjen av mange, som du ser.
Og de sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, la vår bønn bli godtatt hos deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest (for vi er bare få igjen av mange, slik som dine øyne ser oss).
De sa til profeten Jeremias: «La vår bønn bli hørt av deg, og be for oss til Herren, din Gud, for dette gjenværende fåtalet – for slik dine øyne ser, er vi bare noen få igjen av mange.»
Og de sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, la vår bønn bli godtatt hos deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest (for vi er bare få igjen av mange, slik som dine øyne ser oss).
De sa til profeten Jeremia: «Kjære, la våre bønner nå fram for deg, og be til Herren din Gud for oss, for hele denne resten, for vi er bare noen få igjen av de mange, slik som dine øyne ser oss.
They said to Jeremiah the prophet, "Please let our petition fall before you and pray to the LORD your God for us, for all this remnant. For we are few left from many, as your own eyes can see us.
De sa til Jeremía, profeten: 'La våre bønner komme for ditt ansikt, og be for oss til Herren, din Gud, for hele denne resten av folket. For vi er bare noen få igjen av mange, slik som dine øyne nå ser oss.'
Og de sagde til Jeremias, Propheten: Kjære, lad vor (ydmyge) Begjæring falde for dit Ansigt, og bed for os til Herren din Gud, for alt dette, som er overblevet; — thi vi ere overblevne, Faa af Mange, saasom dine Øine see os —
And said unto emiah the prophet, Let, we beseech thee, our supplication be accepted before thee, and pray for us unto the LORD thy God, even for all this remnant; (for we are left but a few of many, as thine eyes do behold us:)
Og de sa til Jeremia, profeten: «Vi ber deg, la vår bønn bli hørt av deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest; for vi er bare noen få igjen av mange, som du kan se med dine egne øyne.
And said to Jeremiah the prophet, Let, we beseech you, our supplication be accepted before you, and pray for us to the LORD your God, even for all this remnant; (for we are left but a few out of many, as your eyes do see us:)
And said unto Jeremiah the prophet, Let, we beseech thee, our supplication be accepted before thee, and pray for us unto the LORD thy God, even for all this remnant; (for we are left but a few of many, as thine eyes do behold us:)
og sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, la vår bønn bli fremlagt for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne resten; for vi er bare få som er igjen av mange, slik du ser oss:
og de sa til profeten Jeremia: «La vår bønn komme fram for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest; for vi har blitt igjen som få av mange, slik dine øyne ser oss.
og sa til profeten Jeremia: La vårt ønske komme frem for deg, og be for oss til Herren din Gud, selv for denne lille gruppen vi er; for vi er bare en liten rest av en stor mengde, som dine øyne kan se.
& sayde vnto Ieremy the prophet: O heare oure peticio, that thou mayest praye for vs vnto the LORDE yi God, and for the remnaunt, wherof there be very few left off many, as thou seist vs:
And saide vnto Ieremiah the Prophete, Heare our prayer, we beseeche thee, and pray for vs vnto the Lorde thy God, euen for all this remnant (for we are left, but a fewe of many, as thine eyes doe beholde)
And sayde vnto Ieremie the prophete: O heare our petition, that thou mayest pray for vs vnto the Lorde thy God, namely for all the remnaunt, wherof there be fewe of vs left of many, as thou seest vs:
And said unto Jeremiah the prophet, Let, we beseech thee, our supplication be accepted before thee, and pray for us unto the LORD thy God, [even] for all this remnant; (for we are left [but] a few of many, as thine eyes do behold us:)
and said to Jeremiah the prophet, Let, we pray you, our supplication be presented before you, and pray for us to Yahweh your God, even for all this remnant; for we are left but a few of many, as your eyes do see us:
and they say unto Jeremiah the prophet, `Let, we pray thee, our supplication fall before thee, and pray for us unto Jehovah thy God, for all this remnant; for we have been left a few out of many, as thine eyes do see us;
and said unto Jeremiah the prophet, Let, we pray thee, our supplication be presented before thee, and pray for us unto Jehovah thy God, even for all this remnant; for we are left but a few of many, as thine eyes do behold us:
And said to Jeremiah the prophet, Let our request come before you, and make prayer for us to the Lord your God, even for this small band of us; for we are only a small band out of what was a great number, as your eyes may see:
and said to Jeremiah the prophet, Please let our supplication be presented before you, and pray for us to Yahweh your God, even for all this remnant; for we are left but a few of many, as your eyes do see us:
They said to him,“Please grant our request and pray to the LORD your God for all those of us who are still left alive here. For, as you yourself can see, there are only a few of us left out of the many there were before.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da kom alle lederne for hærene, og Johanan, sønn av Kareah, og Jesanja, sønn av Hosaia, og hele folkemengden fra den minste til den største, nærmere,
3at Herren din Gud må vise oss veien vi skal gå, og hva vi skal gjøre.
4Da sa profeten Jeremia til dem: Jeg har hørt dere; se, jeg vil be til Herren deres Gud etter deres ord; og det som Herren måtte svare dere, vil jeg fortelle dere; jeg vil ikke holde noe tilbake.
5Da sa de til Jeremia: Herren være en sann og troverdig vitne mellom oss, om vi ikke gjør alt det ordet som Herren din Gud sender deg til oss.
6Om det er godt eller ondt, vil vi lyde Herrens vår Guds røst, han som vi sender deg til; for at det må gå oss godt, når vi lyder Herrens vår Guds røst.
7Og etter ti dager kom Herrens ord til Jeremia.
8Så kalte han Johanan, sønn av Kareah, og alle lederne for hærene som var med ham, og hele folkemengden fra den minste til den største,
9og sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å framstille deres bønn for ham:
3Kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Selemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia og sa: Be for oss til Herren vår Gud.
2Spør, jeg ber deg, Herren for oss; for Nebukadressar, kongen av Babylon, fører krig mot oss: kanskje vil Herren gjøre med oss etter alle sine underfulle gjerninger, så han viker bort fra oss.
3Da sa Jeremia til dem: Slik skal dere si til Sidkia:
13Som det står skrevet i Moses lov, er all denne ulykken kommet over oss: men vi har ikke forsøkt å blidgjøre Herren vår Gud, så vi skulle vende om fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
32Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser barmhjertighet, la ikke alt strevet virke lite for deg, det som har kommet over oss, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk, fra assyrerkongenes tid til denne dag.
33Allikevel er du rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet trofast, men vi har handlet ondt.
13Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, siden du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener, og gitt oss en rest som denne,
14skal vi da igjen bryte dine bud, og inngå fellesskap med folkene som gjør disse avskyeligettene? Vil du ikke bli vred på oss til du har utslettet oss, så det ikke blir noen rest eller noen til å unnslippe?
15Å Herre, Israels Gud, du er rettferdig; for vi er en rest som har unnsluppet, slik det er denne dag; se, vi står for deg i vår skyld, for ingen kan stå for deg på grunn av dette.
20Og nå, jeg ber deg, min herre konge: La min bønneinntrengning bli lagt frem for deg, at du ikke lar meg vende tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.
18Å, min Gud, vend ditt øre mot oss og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn: for vi fremfører ikke våre bønnfallinger for vår rettferdighets skyld, men for din store barmhjertighets skyld.
18Men hvis de er profeter, og hvis Herrens ord er med dem, la dem nå be Herren, hærskarenes Gud, at karene som er igjen i Herrens hus, og i kongens hus i Juda, og i Jerusalem, ikke dras til Babylon.
23Så vi fastet og bad til vår Gud om dette, og han bønnhørte oss.
21"Gå og spør Herren for meg, og for dem som er igjen i Israel og Juda, om ordene i boken som er funnet; for Herrens vrede er stor som er utøst over oss, fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord, for å gjøre alt som står skrevet i denne boken."
20For dere har bedratt deres egne sjeler; for dere sendte meg til Herren deres Gud, og sa: Be for oss til Herren vår Gud; og alt det Herren vår Gud sier, så kunngjør det for oss, og vi vil gjøre det:
15så hør nå Herrens ord, dere rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, Hvis dere virkelig vender ansiktet mot Egypt for å bosette dere der;
7Kanskje vil de fremføre sin bønn for Herren og vende om fra sin onde vei, for stor er den vrede og harme som Herren har forkynt mot dette folket.
16Herre, i overensstemmelse med all din rettferdighet, la din vrede og din harme bli vendt bort fra din by Jerusalem, ditt hellige berg; fordi våre synder og våre fedres misgjerninger har gjort Jerusalem og ditt folk til en hån for alle rundt oss.
5Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja i nærvær av prestene og hele folket som sto i Herrens hus,
6enda sa profeten Jeremia, Amen: Må Herren gjøre slik; må Herren oppfylle dine ord som du har profetert og bringe tilbake karene til Herrens hus og alle dem fra fangenskapet fra Babel til dette sted.
7Likevel, hør nå dette ordet som jeg taler for dine ører og i alles ører:
12Vår Gud, vil ikke du dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
9Og nå ber jeg dere, søk Guds velvilje, så han kan vise oss nåde. Dette har dere forårsaket: Vil han vise velvilje mot dere? sier Herren over hærskarene.
26da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen, om at han ikke skulle la meg vende tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham; og han fortalte dem alt i henhold til disse ordene som kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke mer med ham; for saken var ikke avgjort.
5Jeg sa: Jeg bønnfaller deg, Herre, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser godhet mot dem som elsker deg og holder dine bud.
6La øret ditt være oppmerksomt og øynene åpne, så du hører bønnen fra din tjener, som jeg nå ber for dine tjenere, israelittene. Jeg bekjenner syndene som vi, israelittene, har syndet mot deg. Ja, også jeg og min fars hus har syndet.
5Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærens høvedsmenn tok hele restene av Juda som var vendt tilbake fra alle nasjonene hvor de hadde blitt drevet bort, for å bo i Juda land;
6mennene, kvinnene, barna og kongens døtre, og alle som Nebuzaradan, øversten over livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, og Jeremia profeten, og Baruk, sønn av Neria;
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
1Dette er ordene i brevet som profeten Jeremia sendte fra Jerusalem til de eldste blant de bortførte, og til prestene, profetene og hele folket som Nebukadnesar hadde ført bort fra Jerusalem til Babylon,
18og la dem haste og fremføre en klagesang for oss, så våre øyne kan flomme over av tårer, og våre øyelokk renne av vann.
17Men vi vil utføre hvert ord som er blitt uttalt av oss, å brenne røkelse til himmelens dronning og å utøse drikkoffer til henne, som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre fyrster, i Judas byer og Jerusalems gater. For da hadde vi rikelig med mat, og vi hadde det godt og så ingen ulykke.
4Kanskje vil Herren din Gud høre ordene til Rabsjake, som hans herre, kongen av Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe de ordene han har hørt. Be derfor for den rest som er igjen.
2Og øversten for livvakten tok Jeremia og sa til ham: Herren din Gud har forkynt denne ulykke over dette stedet.
11Men da Nebukadnesar, Babylons konge, kom opp mot landet, sa vi: Kom, la oss dra inn i Jerusalem av frykt for kaldéernes hær og syrernes hær; så vi bor i Jerusalem.
4Kanskje Herren din Gud vil høre alle ordene til Rabshake, som kongen av Assyria, hans herre, har sendt for å håne den levende Gud, og vil straffe ordene som Herren din Gud har hørt: Så løft din bønn for den rest som er tilbake.
6Så dro Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa, og bodde hos ham blant folket som var igjen i landet.
21ja, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om karene som er igjen i Herrens hus, og i kongens hus i Juda, og i Jerusalem:
8Men nå har Herren vår Gud vist oss nåde for en liten stund, for å la oss få en rest til å unnslippe, og for å gi oss en bolt i hans hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss litt liv i vår trelldom.