Jeremia 49:25
Hvordan er den roste byen ikke blitt forlatt, byen med min glede?
Hvordan er den roste byen ikke blitt forlatt, byen med min glede?
Hvordan er lovsangens by ikke forlatt, byen som var min glede?
Hvordan er ikke lovsangens by forlatt, byen som var min glede!
Hvordan er lovprisningens by, byen som var min glede, blitt forlatt!
'Hvordan er den lovpriste byen blitt forlatt, byen jeg gledet meg over?'
Hvordan er den lovpriste byen ikke blitt forlatt, gleden av min lovprisning!
Hvordan kan den elskede byen være borte, byen som ga meg så mye glede?
Hvorfor er ikke den stolte byen forlatt, byen jeg gledet meg over?
Hvordan er ikke byen av lovprisning blitt forlatt, byen av min glede!
Hvordan kan den lovprisningens by, min glede, ikke bli bevart?
Hvordan er ikke byen av lovprisning blitt forlatt, byen av min glede!
Hvordan er den lovprisede byen, gledens by, ikke blitt forlatt?
How is the city of praise, the city of my joy, not forsaken!
Hvordan har eiendomsbyen blitt forlatt, byen som var min glede!
Hvor er den ikke forladt, den berømte Stad, min Glædes By!
How is the city of praise not left, the city of my joy!
Hvordan er den lovpriste byen ikke forlatt, byen av min glede!
How is the city of praise not forsaken, the city of my joy!
How is the city of praise not left, the city of my joy!
Hvordan er ikke byen med lovprisningsverdighet, byen som jeg gleder meg over, blitt forlatt?
Hvordan er den ikke forlatt, den berømte byen, byen av min glede!
Hvordan har denne lovpriste byen blitt ødelagt, dette stedet for glede!
How is the city{H5892} of praise{H8416} not forsaken,{H5800} the city{H7151} of my joy?{H4885}
How is the city{H5892} of praise{H8416} not left{H5800}{(H8795)}, the city{H7151} of my joy{H4885}!
But how shulde so worshipfull and glorious a cite be forsaken?
How is the glorious citie not reserued, the citie of my ioy?
But howe happeneth it that the famous citie, the citie of my ioy, is not spared?
How is the city of praise not left, the city of my joy!
How is the city of praise not forsaken, the city of my joy?
How is it not left -- the city of praise, The city of my joy!
How is the city of praise not forsaken, the city of my joy?
How has the town of praise been wasted, the place of joy!
How is the city of praise not forsaken, the city of my joy?
How deserted will that once-famous city be, that city that was once filled with joy!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Derfor skal hennes unge menn falle i gatene, og alle krigerne skal bli tause på den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.
23 Om Damaskus. Hamats skam er blitt åpenbar, og Arpads; for de har hørt dårlige nyheter, de er blitt oppslukt: det er sorg på havet; det kan ikke være stille.
24 Damaskus har blitt svak, hun snur seg om for å flykte, og skjelving har grepet henne: angst og sorger har tatt tak i henne, som en kvinne i fødselsveer.
1 Byrden for dalen med syner. Hva plager deg nå, siden du har klatret helt opp på takene?
2 Du som er full av rop, en kaotisk by, en gledens by; dine falne er ikke drept med sverd, heller ikke er de døde i strid.
15 Der du har vært forlatt og hatet, med ingen som gikk forbi, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for mange generasjoner.
15 Dette er den glade byen som bodde bekymringsløst, som sa i sitt hjerte, Jeg er, og det er ingen ved siden av meg: hvordan har hun blitt en ødemark, et sted for dyr å ligge i! Alle som passerer henne skal plystre og vifte med hånden.
2 For du har gjort en by til en ruinhaug, en befestet by til en ruin, en fremmedes palass til ingen by; det skal aldri bygges opp igjen.
12 I byen er kun øde igjen, og porten er rammet av ødeleggelse.
9 Bryt ut i glede, syng sammen, dere Jerusalems ødelagte steder; for Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.
13 På mitt folks jord skal det vokse torner og tistler; ja, over alle lysthusene i den gledelige byen.
14 For palasset skal bli forlatt; den tettsittende byen skal bli øde; høydetoppen og vakttårnet skal bli til huler for alltid, til glede for villdyr, til beite for flokker,
26 Og hennes porter skal klage og sørge; og hun skal være forlatt og sitte på bakken.
1 Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hun er blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene! Hun som var en fyrstinne blant provinsene, er nå trubadur!
1 Byrden for Damaskus. Se, Damaskus er ikke lenger en by, men en ruin.
2 Byene i Aroer er forlatt; de skal bli til beitemarker hvor dyrene kan ligge uten frykt.
4 Hvorfor roser du deg av dalene, din rennende dal, du fallene datter? Hun stolte på sine skatter, 'sa': Hvem skal komme til meg?
7 Er dette deres glade by, som er av eldgamle dager, hvis føtter tok henne langt av sted for å bo der?
15 Alle som går forbi, klapper i hendene mot deg; de freser og rister på hodet mot Jerusalems datter og sier: Er dette byen som menn kalte fullkommenhet av skjønnhet, hele jordens glede?
14 Syng, Sions datter; rop ut, Israel; gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter.
9 Og denne byen skal for meg være et navn til glede, ros og ære, foran alle jordens nasjoner, som skal høre om alt det gode jeg gjør for dem, og skal frykte og skjelve for alt det gode og all den fred jeg gir den.
18 Men gled dere og fryd dere evig over det jeg skaper, for se, jeg skaper Jerusalem til fryd og hennes folk til glede.
19 Jeg vil glede meg over Jerusalem og ha glede av mitt folk. Ingen skal mer høres i henne, hverken gråtens røst eller skrikets røst.
29 Hver by flyr for lyden av ryttere og bueskyttere; de går inn i krattene og klatrer opp på steiner; hver by er forlatt, og ingen bor i dem.
41 Hvordan er Sjesjak tatt! og den berømmelse som fyller hele verden er beslaglagt! hvordan er Babel blitt til en ødemark blant nasjonene!
10 Gled dere med Jerusalem, og fryd dere over henne, alle dere som elsker henne; fryd dere med henne, alle dere som sørger over henne,
8 Og Sions datter er blitt som en hytte i en vingård, som en vaktbu i en agurkåker, som en beleiret by.
19 Disse to ting har rammet deg, hvem skal sørge over deg? Ødeleggelse og ruin, hungersnød og sverd; hvordan skal jeg trøste deg?
6 Fra datteren av Sion er all hennes prakt borte: Hennes fyrster er blitt som hjorter uten beite, Og de har mistet styrken foran forfølgeren.
7 Jerusalem minnes i sine dager av lidelse og ulykker alle sine gamle, gode ting: Da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne, Så fiendene henne og lo av hennes ødeleggelse.
8 Og mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og de skal si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
13 Syng, himler, og vær glad, jord; bryt ut i jubel, fjell! For Herren har trøstet sitt folk, og vil ha medlidenhet med sine lidende.
14 Men Sion sa: Herren har forlatt meg, og Herren har glemt meg.
3 For Herren har trøstet Sion; han har trøstet alle hennes ødelagte steder, og gjort hennes ørken lik Eden, og hennes ørkenland som Herrens hage; glede og jubel skal finnes der, takksigelse og sangens stemme.
5 Hvem vil ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende seg bort for å spørre hvordan du har det?
12 Og de skal kalle dem Det hellige folk, Herrens forløste; og du skal kalles Søkt, en by som ikke er forlatt.
23 Hvordan er verdens hammer knekket og brukket i stykker! Hvordan er Babylon blitt til ødeleggelse blant nasjonene!
8 Jeg vil gjøre denne byen til et skrekkens eksempel og en hisselyd; alle som passerer den, skal bli forferdet og hvisle over alle dens plager.
16 For disse tingene gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner ned med vann; Fordi trøsteren som skulle oppfriske min sjel, er langt fra meg: Mine barn er øde, fordi fienden har seiret.
2 Vakker i beliggenhet, jordens glede, er Sions fjell, på nordsidene, den store konges by.
8 Herren har bestemt å ødelegge Sions datters mur; han har strukket ut målesnoren, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse; og han har fått fordypningen og muren til å klage; de visner sammen.
9 Hennes porter er sunket i bakken; han har ødelagt og brutt hennes bommer: Hennes konge og hennes fyrster er blant folkeslagene hvor loven ikke er; ja, hennes profeter finner ingen syn fra Herren.
2 Den skal blomstre rikelig og juble med glede og sang; Libanons herlighet skal bli gitt til den, Karmels og Sharons prakt: de skal få se Herrens herlighet, vår Guds storhet.
4 Derfor sa jeg, Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert; prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.
1 Ve den blodige byen! Den er full av løgner og plyndring; byttet forsvinner ikke.
19 For en gråtestemme høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt beskjemmet, fordi vi har forlatt landet, fordi de har revet ned våre boliger.
21 Hvordan er den trofaste byen blitt til en skjøge! Hun som var full av rettferdighet! Rettferd bodde i henne, men nå er der mordere.
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, og det er ingen helbredelse for oss? Vi så etter fred, men ingen god kom; og etter en tid for helbredelse, men se, uro!
4 Veiene til Sion sørger, fordi ingen kommer til høytidssamlingen; Alle hennes porter er øde, prestene sukker: Jomfruene er bedrøvet, og hun selv er i bitterhet.
31 For jeg har hørt en stemme som av en kvinne i fødsel, smerten som av henne som føder sitt første barn, stemmen fra Sions datter som gisper etter pust, som rekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel besvimer foran morderne.