Jeremia 5:24
De sier ikke i hjertet sitt: La oss nå frykte Herren vår Gud, som gir regn, både det tidligere og det senere, i sin tid; som bevarer for oss de fastsatte ukene for innhøstningen.
De sier ikke i hjertet sitt: La oss nå frykte Herren vår Gud, som gir regn, både det tidligere og det senere, i sin tid; som bevarer for oss de fastsatte ukene for innhøstningen.
De sier ikke i sitt hjerte: La oss nå frykte Herren vår Gud, han som gir regnet—både tidligregn og senregn—i sin tid, og som holder for oss de fastsatte ukene for innhøstingen.
De sier ikke i sitt hjerte: «La oss frykte Herren vår Gud, han som gir regnet, tidligregn og senregn i rette tid, som holder de fastsatte ukene for innhøstingen for oss.»
De sier ikke i sitt hjerte: «La oss frykte Herren vår Gud, han som gir regnet, høstregn og vårregn i rette tid, som holder for oss de fastsatte ukene for innhøstingen.»
De sier ikke i sitt hjerte: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnet i sin tid, både høstregn og vårregn, og holder for oss ukene for den faste høsten.'
Og de sier ikke i hjertet: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnet, både tidligregn og senregn, i sin tid: han opprettholder for oss de fastsatte ukene for innhøstingen.'
Heller ikke sier de i sine hjerter: La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnvær, både det tidlige og det sene i sin tid; han forbeholder oss de avtalte ukene for innhøstingen.
De sa ikke i sitt hjerte: 'La oss frykte Herren vår Gud, han som gir regn, både tidlig og sent, i rette tid. Han sørger for oss i høsttiden.'
De sier ikke i sitt hjerte: ‘La oss frykte Herren vår Gud, som gir regn, både tidlig og sent, i rette tid, som holder ukene for innhøsting i hevd for oss.’
De sier heller ikke i sitt hjerte: La oss nå frykte Herren vår Gud, som gir regn, både det tidlige og det sene, i sin tid: han holder de fastsatte ukene av høsten for oss.
De tenker ikke i sine hjerter: «La oss nå frykte Herren, vår Gud, som gir regn til rett tid, både den første og den siste, og setter av de fastsatte innhøstingsukene for oss.»
De sier heller ikke i sitt hjerte: La oss nå frykte Herren vår Gud, som gir regn, både det tidlige og det sene, i sin tid: han holder de fastsatte ukene av høsten for oss.
De har ikke sagt i sitt hjerte: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regn, både tidlig og sent, i rette tid, og som holder innhøstingens uker for oss.'
They do not say in their hearts, 'Let us fear the Lord our God, who gives the rains in their season—the early and late rains—and who keeps for us the appointed weeks of harvest.'
De sier ikke i sitt hjerte: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regn, både vårregn og høstregn i rette tid. Han sikrer oss de faste ukene for innhøstingen.'
Og de sagde ikke i deres Hjerte: Lader os dog frygte Herren vor Gud, han, som giver Regn, baade tidlig Regn og sildig Regn i sin Tid; han skal bevare os Ugerne, (ja) de beskikkede Høsttider.
Neither say they in their heart, Let us now fear the LORD our God, that giveth rain, both the former and the latter, in his season: he reserveth unto us the appointed weeks of the harvest.
Og de sier ikke i sitt hjerte: La oss nå frykte Herren vår Gud, som gir regn, både det tidligere og det sene, til sin tid: han holder for oss de bestemte ukene for innhøstingen.
Neither do they say in their heart, Let us now fear the LORD our God, that gives rain, both the former and the latter, in his season: he reserves unto us the appointed weeks of the harvest.
Neither say they in their heart, Let us now fear the LORD our God, that giveth rain, both the former and the latter, in his season: he reserveth unto us the appointed weeks of the harvest.
De sier heller ikke i sine hjerter: 'La oss frykte Herren vår Gud, som gir regnet, både det tidlige og det sene, i riktig tid; som bevarer for oss fastsatte uker for innhøstingen.'
De har ikke sagt i sine hjerter: 'La oss ha ærefrykt for Herren vår Gud, som gir regnet, både det sene og det tidlige, i sin tid, han holder de bestemte uker for innhøstingen for oss.'
Og de sier ikke i sine hjerter: La oss nå gi Gud vår tilbedelse, som gir regnet, vinterregnet og vårregnet, i rett tid; som holder for oss de ordnede ukene for kornskjæringen.
They thinke not in their hartes: O let vs feare the LORDE oure God, that geueth vs rayne early and late, when nede is: which kepeth euer still the haruest for vs yearly.
For they say not in their heart, Let vs nowe feare the Lorde our God, that giueth raine both early and late in due season: hee reserueth vnto vs the appointed weekes of the haruest.
They thinke not in their heartes, O let vs feare the Lord our God, who geueth vs raine early and late when nede is, whiche kepeth euer still the haruest for vs yerely.
Neither say they in their heart, Let us now fear the LORD our God, that giveth rain, both the former and the latter, in his season: he reserveth unto us the appointed weeks of the harvest.
Neither say they in their heart, Let us now fear Yahweh our God, who gives rain, both the former and the latter, in its season; who preserves to us the appointed weeks of the harvest.
And they have not said in their heart, `Let us fear, we pray you, Jehovah our God, who is giving rain, The sprinkling and the gathered, in its season, The appointed weeks of harvest He keepeth for us.'
Neither say they in their heart, Let us now fear Jehovah our God, that giveth rain, both the former and the latter, in its season; that preserveth unto us the appointed weeks of the harvest.
And they do not say in their hearts, Now let us give worship to our God, who gives the rain, the winter and the spring rain, at the right time; who keeps for us the ordered weeks of the grain-cutting.
Neither do they say in their heart, 'Let us now fear Yahweh our God, who gives rain, both the former and the latter, in its season; who preserves to us the appointed weeks of the harvest.'
They do not say to themselves,“Let us revere the LORD our God. It is he who gives us the autumn rains and the spring rains at the proper time. It is he who assures us of the regular weeks of harvest.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Vær ikke redde, dere markens dyr, for beitemarkene i ødemarken spirer, trærne bærer sin frukt, fikentreet og vinranken gir sin fylde.
23Vær glade, Sions barn, og fryd dere i Jehova deres Gud; for han gir dere regnet i rettferdighet og lar regnet komme ned til dere, både høstregnet og vårregnet i den første måned.
24Terskeloftene skal være fulle av hvete, og presskarene skal renne over av ny vin og olje.
14skal jeg gi landet deres regn i rette tid, både høstregn og vårregn, slik at dere kan samle inn kornet deres, vinen deres og oljen deres.
22Er det noen blant folkets tomme avguder som kan bringe regn? Eller kan himmelen gi regnskyll? Er ikke du det, Herre vår Gud? Derfor vil vi vente på deg; for du har skapt alle disse ting.
25Deres misgjerninger har vendt disse tingene bort, og deres synder har holdt det gode borte fra dere.
1Be Jehova om regn i senregnets tid, av Jehova som lager lyn; og han vil gi dem regnskyll, til hver og en gress på marken.
7Og jeg har også holdt regnet tilbake fra dere, da det enda var tre måneder til innhøstningen; og jeg lot det regne over én by, men ikke over en annen: én åker ble vannet, mens den åkeren det ikke regnet på, tørket ut.
10Som gir regn over jorden og sender vann ut på markene.
12Så i rettferdighet, høst etter miskunn; bryt opp din brakke jord; for det er tid til å søke Herren, til han kommer og lar rettferdighet regne over dere.
10Derfor holder himmelen dugg tilbake for dere, og jorden holder tilbake sin grøde.
4så vil jeg gi regnet i dets tid, og landet skal gi sin avling, og trærne på marken skal bære frukt.
5Treskingen skal vare fram til vinhøsten, og vinhøsten skal vare til såtiden; og dere skal spise brød til dere er mette og bo trygt i deres land.
10For liksom regnet og snøen faller fra himmelen og ikke vender tilbake før det har vannet jorden, så den bærer og spirer og gir såkorn til den som sår og brød til den som spiser,
17Da vil Herrens vrede blusse opp mot dere, og han vil lukke himmelen, så det ikke blir noe regn, og jorden ikke gir sin grøde, og dere vil raskt gå til grunne i det gode landet som Herren gir dere.
23Men dette folket har et gjenstridig og opprørsk hjerte; de har gjort opprør og gått bort.
17Frøene råtner under sine jordklumper; låvene ligger øde, kornkamrene brytes ned, for kornet er visnet.
20Og hvis dere sier: Hva skal vi spise det syvende år? Se, vi skal ikke så, heller ikke samle inn vår avling;
23Og de ventet på meg som på regn; og de åpnet sin munn så bredt som for det sene regnet.
17Men han har likevel ikke latt seg være uten vitnesbyrd ved å gjøre godt: han har gitt dere regn fra himmelen og fruktbare årstider, og fylt hjertene deres med føde og glede.
3Nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi frykter ikke Herren. Hva kan kongen gjøre for oss?
12De har fornektet Herren og sagt: Det er ikke han; ingen ulykke skal komme over oss, vi skal verken se sverd eller hungersnød.
27For Han trekker opp vanndråpene, som destilleres til regn fra Hans damp,
7slik at høsteren ikke fyller sin hånd, og den som binder kornbånd ikke fyller sin favn.
14Derfor har Herren våket over ulykken og brakt den over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han har gjort, og vi har ikke lyttet til hans røst.
3La oss lære å kjenne Herren, la oss strebe etter å kjenne ham. Hans komme er sikkert som morgenens lys, og han vil komme til oss som regn, som vårregn som vanner jorden.
17Om noen av jordens slekter ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe Kongen, Herren over hærskaren, da skal det ikke regne over dem.
7For jorden som drikker regnet som ofte faller på den, og som bringer frem vekster til dem som den er til for, mottar velsignelse fra Gud.
22Så lenge jorden består, skal såtid og høst, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri opphøre.
6De høster sitt fôr i marken; de samler inn vinhøsten til de onde.
6For han sier til snøen: Fall på jorden; likeså til regnskyllet og til skurene av hans kraftige regn.
35Når himmelen er lukket, og det ikke er regn, fordi de har syndet mot deg; hvis de ber mot dette stedet og viser at de kjenner ditt navn, og vender om fra sin synd, når du ydmyker dem,
7Vær derfor tålmodige, brødre, inntil Herrens komme. Se, bonden venter på den dyrebare frukt fra jorden og er tålmodig til den får tidlig og sen regn.
4Fordi jorden er sprukket, for det har ikke vært regn i landet, blir bøndene til skamme, de dekker sine hoder.
17Jeg slo dere med tørke, mugg og hagl på alt deres henders verk; likevel vendte dere ikke tilbake til meg, sier Herren.
26Når himmelen lukkes, og det ikke regner, fordi de har syndet mot deg; hvis de ber mot dette stedet, og bekjenner ditt navn, og vender seg fra sin synd, når du plager dem;
27da hør i himmelen, og tilgi synden til dine tjenere og ditt folk Israel, når du lærer dem den gode veien de skal vandre, og send regn over ditt land, som du har gitt til ditt folk som arv.
23Og han vil gi regn for ditt såkorn som du sår jorden med, og brød fra jordens avkastning, som skal være rikelig og næringsrikt. På den dagen skal buskapen din beite på vide marker.
26Jeg vil gjøre dem og områdene rundt min høyde til en velsignelse; jeg vil sende regn i rett tid; det skal komme regnskurer av velsignelse.
29Å, at de alltid hadde et slikt hjerte i seg, at de fryktet meg og holdt mine bud alle dager, så det kunne gå dem vel og deres barn for alltid!
12Ja, Herren skal gi det gode, og vårt land skal bære sin grøde.
24Vi gjorde det tvert imot med omhu, og med tanke på fremtiden, ved å si: I tiden som kommer kan deres barn si til våre barn: Hva har dere å gjøre med Herren, Israels Gud?
21Hør nå dette, dere tåpelige folk, uten forstand, som har øyne, men ikke ser, som har ører, men ikke hører.
10Du vanner dens furer rikelig, du jevner jordskollene, du mykner den med lignende drypp; du velsigner dens grøde.
34Til denne dag gjør de etter den gamle skikken; de frykter ikke Herren, og følger ikke hans forskrifter, eller lovene og budene som Herren gav Jakobs barn, som han kalte Israel.
4Den som iakttar vinden, vil ikke så, og den som betrakter skyene, vil ikke høste.
18Hurtig forsvinner de på vannets overflate; deres del er forbannet på jorden: De vender seg ikke mot vingårdenes vei.
6De sa heller ikke: Hvor er Herren, som førte oss ut av landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og avgrunner, gjennom et land av tørke og dødsskygge, gjennom et land ingen reiste gjennom eller bodde i?
13Og Herren sa: Siden dette folket nærmer seg meg med munnen og ærer meg med leppene, men har fjernet sitt hjerte langt fra meg, og deres frykt for meg er et menneskebud lært og innøvd,
17Misunn ikke syndere i ditt hjerte, men frykt Herren hele dagen;