Jeremia 51:50
Dere som har sluppet unna sverdet, gå, bli ikke stående; husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme inn i deres tanker.
Dere som har sluppet unna sverdet, gå, bli ikke stående; husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme inn i deres tanker.
Dere som har sluppet unna sverdet, dra av sted, stå ikke stille! Husk Herren i det fjerne, og la Jerusalem komme dere i hu.
Dere som har sluppet unna sverdet, gå av sted, stans ikke! Husk Herren på lang avstand, og la Jerusalem stige opp i hjertet deres.
Dere som har sluppet unna sverdet, gå av sted og bli ikke stående! Husk Herren i det fjerne, og la Jerusalem stige dere på hjertet.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå ikke, stå ikke stille. Husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme i deres tanker.
Dere som har rømt fra sverdet, gå av gårde, stå ikke stille: husk Herren langt borte fra, og la Jerusalem komme i deres sinn.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå bort, stå ikke stille; husk HERREN langt borte, og la Jerusalem komme i tankene deres.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille, husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme opp i deres hjerter.
De som unnslapp sverdet, la dere ikke bli stående. Husk Herren fra det fjerne og la Jerusalem komme inn i hjertet.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille: husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme inn i deres sinn.
Dere som har unnsluppet sverdet, flytt dere, stå ikke stille; husk HERREN på avstand, og la Jerusalem stige opp i deres tanker.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille: husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme inn i deres sinn.
Dere som har unnsluppet sverdet, dra av sted og ikke bli stående! Husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme opp i hjertet deres.
You who have escaped the sword, go! Do not linger. Remember the Lord from afar, and let Jerusalem come to your mind.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå, stå ikke stille, husk Herren fra fjernt, og la Jerusalem komme på deres hjerter.
I, som ere undkomne fra Sværd, drager bort, staaer ikke (stille), kommer Herren ihu langt fra, og lader Jerusalem opkomme i eders Hjerte.
Ye that have escaped the sword, go away, stand not still: remember the LORD afar off, and let usalem come into your mind.
Dere som har sluppet unna sverdet, dra bort, stå ikke stille; husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme i deres tanker.
You who have escaped the sword, go away, do not stand still; remember the LORD afar off, and let Jerusalem come into your mind.
Ye that have escaped the sword, go away, stand not still: remember the LORD afar off, and let Jerusalem come into your mind.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå bort, stå ikke stille; husk Herren fra fjern, og la Jerusalem komme i minnet deres.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå, stå ikke, husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme opp i hjertet ditt.
Dere som har unnsluppet sverdet, gå, vent ikke; ha Herren i minne når dere er langt borte, og behold Jerusalem i sinnet.
Ye that have escaped{H6405} the sword,{H2719} go{H1980} ye, stand not still;{H5975} remember{H2142} Jehovah{H3068} from afar,{H7350} and let Jerusalem{H3389} come{H5927} into your mind.{H3824}
Ye that have escaped{H6405} the sword{H2719}, go away{H1980}{(H8798)}, stand not still{H5975}{(H8799)}: remember{H2142}{(H8798)} the LORD{H3068} afar off{H7350}, and let Jerusalem{H3389} come{H5927}{(H8799)} into your mind{H3824}.
Ye that haue escaped the swearde, haist you, stode not still, remembre the LORDE afarre of: and thinke vpon Ierusalem,
Ye that haue escaped the sworde, goe away, stand not still: remember the Lord a farre of, and let Ierusalem come into your minde.
Ye that haue escaped the sworde, haste you, stande not styl, remember the Lord a farre of, and thynke vpon Hierusalem.
Ye that have escaped the sword, go away, stand not still: remember the LORD afar off, and let Jerusalem come into your mind.
You who have escaped the sword, go you, don't stand still; remember Yahweh from afar, and let Jerusalem come into your mind.
Ye escaped of the sword, go on, stand not, Remember ye from afar Jehovah, And let Jerusalem come up on your heart.
Ye that have escaped the sword, go ye, stand not still; remember Jehovah from afar, and let Jerusalem come into your mind.
You who have got away safe from the sword, go, waiting for nothing; have the Lord in memory when you are far away, and keep Jerusalem in mind.
You who have escaped the sword, go, don't stand still; remember Yahweh from afar, and let Jerusalem come into your mind.
You who have escaped the sword, go, do not delay. Remember the LORD in a faraway land. Think about Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Lyden av dem som flykter og slipper unna fra Babylons land for å forkynne i Sion hevnen fra Herren vår Gud, hevnen for hans tempel.
29 Kall sammen bueskytterne mot Babylon, alle som spenner buen; slå leir rundt henne; la ingen av henne slippe unna: gi henne igjen etter hennes gjerninger; etter alt hun har gjort, gjør mot henne; for hun har vært stolt mot Herren, mot Israels Hellige.
45 Mitt folk, dra ut fra henne, og redd hver og en seg fra Herrens voldsomme vrede.
6 Flykt ut fra Babel, og redd hver sitt liv; bli ikke offer for hennes urett, for det er tiden for Herrens hevn; han vil gjengjelde henne.
31 For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og de som slipper unna fra Sions berg: Herrens nidkjærhet skal gjøre dette.
51 Vi er forvirret, fordi vi har hørt vanære; skam har dekket våre ansikter: for fremmede er kommet inn i helligdommene til Herrens hus.
6 Kom, kom, flykt fra landet i nord, sier Herren; for jeg har spredt dere som de fire vindene under himmelen, sier Herren.
7 Kom bort, Sion, du som bor hos Babylons datter.
49 Slik som Babel har fått Israels drepte til å falle, slik skal de drepte av hele landet falle i Babel.
16 Kapp av den som sår fra Babylon, og den som håndterer sigden ved høsttid: på grunn av fiendens sverd skal de vende hver til sitt folk, og de skal flykte hver til sitt eget land.
32 For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og fra Sions berg de som unnslipper. Herren, hærskarenes nidkjærhet, skal gjøre dette.
25 Gå ikke ut på marken, eller gå langs veien; for fiendens sverd og frykt er overalt.
8 Bli instruert, Jerusalem, ellers blir min sjel fremmedgjort fra deg; ellers vil jeg gjøre deg til en ødemark, et land uten innbyggere.
20 Hør derfor Herrens ord, alle dere bortførte som jeg har sendt bort fra Jerusalem til Babylon.
8 Fly ut fra Babylon, kom dere bort fra kaldéernes land, og vær som bukkene foran flokkene.
17 Våkn opp, våkn opp, reis deg, Jerusalem, du som fra Herrens hånd har drukket hans vredes kalk; du har drukket begeret av svimmelhet, og tømte det.
8 Likevel vil jeg etterlate en rest, slik at noen av dere skal slippe unna sverdet blant nasjonene, når dere blir spredt gjennom landene.
9 De av dere som slipper unna, skal huske meg blant de nasjonene de blir ført i fangenskap til, hvordan jeg har blitt krenket av deres troløse hjerte, som har vendt seg bort fra meg, og deres øyne som har drevet hor etter deres avguder; og de skal avsky seg selv for de onde gjerninger de har begått i sine avskyeligheter.
15 For de flyktet fra sverdene, fra det dragne sverdet, og fra den spente bue, og fra krigens grusomhet.
16 Men de av dem som slipper unna, skal flykte, og skal være på fjellene som dalenes duer, alle sammen klagende, hver i sin urett.
14 Stå ikke ved veikrysset for å utrydde dem som slipper unna; og overgi ikke dem som er igjen på nødens dag.
30 Flykt, vandre langt bort, bo i dypet, dere innbyggere av Hazer, sier Herren; for Nebukadnessar, Babylons konge, har lagt råd mot dere og har pønsket ut en plan mot dere.
5 Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd glemme sin ferdighet.
6 La tungen min klistre seg til ganen hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede.
7 Husk, Herre, hva Edoms sønner gjorde på Jerusalems dag, da de sa: Raser den, raser den helt ned til grunnen.
2 Rist av deg støvet, reis deg, sett deg på din trone, Jerusalem! Løs deg fra båndene om halsen, du fangne datter av Sion.
6 Vend tilbake til ham som dere har gjort et dypt opprør mot, Israels barn.
17 Samle dine eiendeler ut av landet, du som bor i beleiring.
15 så hør nå Herrens ord, dere rest av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, Hvis dere virkelig vender ansiktet mot Egypt for å bosette dere der;
14 Den fangne skal raskt bli løslatt; han skal ikke dø og gå ned i gropen, og hans brød skal ikke svikte.
14 Å Jerusalem, vask ditt hjerte fra ondskap for at du kan bli frelst. Hvor lenge skal onde tanker bo i deg?
6 Flykt, redd livet, og vær som en einerbusk i ørkenen.
20 Gå ut fra Babylon, flykt fra kaldeerne; med en sangens røst proklamer, fortell dette, utrop det helt til jordens ende: si, Herren har gjenløst sin tjener Jakob.
16 Han fikk mange til å snuble, ja, de falt oppå hverandre: og de sa, Reis dere, og la oss gå tilbake til vårt eget folk og til landet der vi er født, bort fra det undertrykkende sverdet.
14 Og det skal skje at som en jaget hjort, og som sauer uten hyrde, skal enhver vende seg til sitt eget folk og flykte til sitt eget land.
2 Og når de sier til deg, 'Hvor skal vi gå?' så skal du si til dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.
2 Du som er full av rop, en kaotisk by, en gledens by; dine falne er ikke drept med sverd, heller ikke er de døde i strid.
3 Alle dine herskere flyktet sammen, de ble tatt til fange av bueskyttere; alle som ble funnet hos deg ble bundet sammen og flyktet langt bort.
31 Madmena er på flukt; innbyggerne i Gebim flykter.
5 Hvorfor har jeg sett det? De er forvirret og har vendt seg tilbake; deres sterke menn er slått ned og har flyktet og ser ikke tilbake: redselen er overalt, sier Herren.
16 Kunngjør det for nasjonene; se, forkynn mot Jerusalem: Overvåkere kommer fra et fjernt land og hever sin røst mot Judas byer.
5 Hvem vil ha medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil vende seg bort for å spørre hvordan du har det?
21 Da må de som er i Judea flykte til fjellene, de som er inne i byen må dra ut, og de som er ute på landet må ikke gå inn i byen.
11 På den dagen du sto på den andre siden, på den dagen da fremmede bar bort hans rikdom, og utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du også som en av dem.
6 Jeg har satt vektere på dine murer, Jerusalem; de skal aldri tie, verken dag eller natt. Dere som minner Herren, unn dere ikke ro,
2 Så sier Herren: Den som blir i denne byen skal dø ved sverd, av sult og pest; men den som går over til kaldeerne skal leve, og han skal få sitt liv til bytte og leve.
10 Vær i smerte og fød, Sions datter, som en fødende kvinne. For nå skal du dra ut av byen, og du skal bo på marken, og du skal komme til Babylon. Der skal du bli reddet, der skal Herren forløse deg fra fiendenes hånd.
7 Jerusalem minnes i sine dager av lidelse og ulykker alle sine gamle, gode ting: Da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne, Så fiendene henne og lo av hennes ødeleggelse.
9 Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, og ved hungersnød, og ved pest; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, han skal leve, og hans liv skal være ham til bytte.
16 så sier Herren om kongen som sitter på Davids trone, og om hele folket som bor i denne byen, deres brødre som ikke fulgte med dere i eksilet: