Job 42:6
Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Derfor avskyr jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Derfor kaster jeg meg ned i støv og aske; jeg angrer.
Derfor kaller jeg det tilbake og angrer i støv og aske.
Derfor tar jeg tilbake mine ord og angrer i støv og aske.
Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Derfor angrer jeg, og omvender meg i støv og aske.
Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Derfor avskyr jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Therefore, I despise myself and repent in dust and ashes.
Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Derfor foragter jeg (mig nu selv) og angrer det i Støv og Aske.
Wherefore I abhor myself, and repent in dust and ashes.
Derfor avskyr jeg meg selv og angrer i støv og aske.
Therefore I abhor myself, and repent in dust and ashes.
Wherefore I abhor myself, and repent in dust and ashes.
Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske."
Derfor forakter jeg det og angrer i støv og aske.
Derfor tar jeg tilbake mine ord, og angrer i støv og aske.
Wherefore I abhor{H3988} [myself], And repent{H5162} in dust{H6083} and ashes.{H665}
Wherefore I abhor{H3988}{(H8799)} myself, and repent{H5162}{(H8738)} in dust{H6083} and ashes{H665}.
Wherfore I geue myne owne self ye blame, and take repentaunce in the dust and asshes.
Therefore I abhorre my selfe, and repent in dust and ashes.
Wherefore I geue myne owne selfe the blame, and take repentaunce in the dust and asshes.
Wherefore I abhor [myself], and repent in dust and ashes.
Therefore I abhor myself, And repent in dust and ashes."
Therefore do I loathe `it', And I have repented on dust and ashes.
Wherefore I abhor [myself], And repent in dust and ashes.
For this cause I give witness that what I said is false, and in sorrow I take my seat in the dust.
Therefore I abhor myself, and repent in dust and ashes."
Therefore I despise myself, and I repent in dust and ashes!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Han har kastet meg i søla, og jeg er blitt som støv og aske.
15 Jeg har sydd sekkestrie på huden min og lagt min horn i støvet.
16 Mitt ansikt er rødt av gråt, og på mine øyelokk er dødens skygge;
5 Jeg hadde hørt om deg med øret, men nå har mitt øye sett deg.
3 Da svarte Job Herren og sa,
4 Se, jeg er av liten betydning; hva skal jeg svare deg? Jeg legger hånden på munnen min.
30 Om jeg vasker meg med snøvann, og gjør mine hender så rene som mulig;
31 Likevel vil du kaste meg i gjørma, og mine klær vil avsky meg.
7 Og etter at Herren hadde talt disse ord til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er tent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt sant om meg, slik min tjener Job har gjort.
8 Ta nå syv okser og syv værer og gå til min tjener Job, og ofre et brennoffer for dere. Min tjener Job skal be for dere, for ham vil jeg godta, så jeg ikke gjør noe mot dere etter deres dårskap; for dere har ikke talt sant om meg, slik min tjener Job har.
20 Da reiste Job seg, rev kappen sin, skar av seg håret, kastet seg til jorden og tilba.
21 Han sa: Naken kom jeg ut av min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren har gitt, og Herren har tatt; velsignet være Herrens navn.
27 Abraham svarte og sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
1 Da svarte Job og sa,
2 Bare om min harme kunne bli veid, og all min ulykke lagt på vektskålen!
1 Da svarte Job Herren og sa:
8 Og han tok en pottskår for å skrape seg med, og han satt blant asken.
20 Hvis jeg har syndet, hva gjør jeg mot deg, du menneskets vokter? Hvorfor har du gjort meg til et mål for deg, så jeg blir en byrde for meg selv?
21 Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse, og fjerner min skyld? For nå skal jeg ligge i støvet; du vil lete etter meg, men jeg vil ikke være til.
18 For jeg vil bekjenne mine misgjerninger, jeg er bekymret for min synd.
4 Og om jeg virkelig har feilet, Er min feil bare min egen.
5 Om dere vil forherlige dere mot meg og argumentere mot min vanære;
31 For har noen sagt til Gud: Jeg har båret straff, Jeg vil ikke synde mer;
32 Det jeg ikke ser, lær meg det: Hvis jeg har gjort urett, vil jeg ikke gjøre det mer.
1 Da svarte Job og sa,
2 Sant nok, jeg vet at det er slik: Men hvordan kan et menneske være rettferdig for Gud?
6 Men jeg er en orm, ikke et menneske; Spotten blant folk, foraktet av alle.
9 Ja, at det ville glede Gud å knuse meg, at han ville løsne sin hånd og skjære meg av!
10 Da ville det fortsatt være min trøst, ja, jeg ville juble i smerte som ikke sparte, for jeg har ikke fornektet Den Hellige ens ord.
9 For jeg har spist aske som brød og blandet min drikk med tårer,
1 Da svarte Job og sa:
2 Selv i dag er min klage opprørsk: Mitt slag er tyngre enn min sukk.
19 Sannelig, etter at jeg var blitt vendt, omvendte jeg meg; og etter at jeg ble instruert, slo jeg meg på låret: jeg skammet meg, ja, til og med ble vanæret, fordi jeg bar min ungdoms vanære.
27 Han, som jeg skal se på min side, Og mine øyne skal se ham, og ikke som en fremmed. Mitt hjerte er forbrent i meg.
1 Da svarte Job og sa:
10 Når jeg gråt og i sorg fastet min sjel, ble det til min vanære.
2 Og Job svarte og sa:
29 La ham legge munnen i støvet, om det er håp.
5 For Job har sagt: Jeg er rettferdig, Og Gud har tatt fra meg min rett.
6 Jeg sa: Å min Gud, jeg er skamfull og rødmer for å løfte ansiktet mot deg, min Gud; for våre misgjerninger er blitt mange over våre hoder, og vår skyld har vokst opp til himmelen.
3 Og jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham gjennom bønn og begjæringer, med faste, sekkestrie og aske.
31 Da skal dere huske deres onde veier og deres gjerninger som ikke var gode; og dere skal avsky dere selv for deres misgjerninger og for deres vederstyggeligheter.
4 Mot deg alene har jeg syndet, og gjort det som er ondt i dine øyne, så du er rettferdig når du taler, og skyldfri når du dømmer.
5 Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
1 Da svarte Job og sa:
21 Jeg er fullkommen; jeg bryr meg ikke om meg selv; jeg forakter mitt liv.
28 Jeg frykter for alle mine sorger, jeg vet at du ikke vil frikjenne meg.
6 Og Herren angret at han hadde skapt mennesket på jorden, og det smertet ham i hjertet.
3 Sannelig, jeg ønsker å tale til Den Allmektige, og jeg ønsker å føre min sak for Gud.
1 Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredes ris.