Jesaja 6:5
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett kongen, Herren, Allhærs Gud.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren, Allhærs Gud.
Da sa jeg: 'Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med ureine lepper, og jeg bor blant et folk med ureine lepper. Mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.'
Da sa jeg: «Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper og bor blant et folk med urene lepper, for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.»
Da sa jeg: Ve meg! For jeg er fortapt; jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren hærskarers Gud.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg har urene lepper og bor blant et folk med urene lepper; og mine øyne har sett Kongen, Herren over hærskarene.
Da sa jeg: "Ve meg, for jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud."
Da sa jeg: Ve meg! for jeg er fortapt; for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da sa jeg: «Ve meg! For jeg er fortapt, for jeg er en mann med uren lepper, og jeg bor midt i et folk med uren lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren Sebaot.»
Da sa jeg: Ve meg! for jeg er fortapt; for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Da sa jeg: «Ve meg! For jeg er fortapt, fordi jeg er en mann med urene lepper og bor blant et folk med urene lepper, mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.»
Then I said, "Woe to me! For I am ruined because I am a man of unclean lips, and I dwell among a people of unclean lips, and my eyes have seen the King, the LORD of Hosts."
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk som har urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren hærskarenes Gud.
Da sagde jeg: Vee mig! thi jeg maa (visseligen) udryddes, thi jeg haver urene Læber og boer midt iblandt et Folk, som haver urene Læber; thi mine Øine have seet Kongen, den Herre Zebaoth.
Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, the LORD of hosts.
Da sa jeg: Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Then I said, Woe is me, for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips; for my eyes have seen the King, the LORD of hosts.
Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, the LORD of hosts.
Da sa jeg: "Ve meg! For jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, Herren Sebaot!"
Da sa jeg: «Ve meg, for jeg er fortapt! Jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper. For mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre.»
Da sa jeg: Ve meg, jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre.
Then said{H559} I, Woe{H188} is me! for I am undone;{H1820} because I am a man{H376} of unclean{H2931} lips,{H8193} and I dwell{H3427} in the midst{H8432} of a people{H5971} of unclean{H2931} lips:{H8193} for mine eyes{H5869} have seen{H7200} the King,{H4428} Jehovah{H3068} of hosts.{H6635}
Then said{H559}{(H8799)} I, Woe{H188} is me! for I am undone{H1820}{(H8738)}; because I am a man{H376} of unclean{H2931} lips{H8193}, and I dwell{H3427}{(H8802)} in the midst{H8432} of a people{H5971} of unclean{H2931} lips{H8193}: for mine eyes{H5869} have seen{H7200}{(H8804)} the King{H4428}, the LORD{H3068} of hosts{H6635}.
Then I sayde: O wo is me. For I was astonished: that I (which am a man of vnclene lippes, and dwell amonge people yt hath vnclene lippes also:) Shulde se ye Kynge and LORDE of hoostes with myne eyes.
Then I sayd, Wo is me: for I am vndone, because I am a man of polluted lips, & I dwell in the middes of a people of polluted lips: for mine eyes haue seene the King and Lord of hostes.
Then sayd I, Wo is me, for I am lost, in as much as I am a man of vncleane lippes, and dwell among people that hath vncleane lippes also: for mine eyes haue seene the kyng the Lorde of hoastes.
¶ Then said I, Woe [is] me! for I am undone; because I [am] a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, the LORD of hosts.
Then I said, "Woe is me! For I am undone, because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for my eyes have seen the King, Yahweh of Hosts!"
And I say, `Wo to me, for I have been silent, For a man -- unclean of lips `am' I, And in midst of a people unclean of lips I am dwelling, Because the King, Jehovah of Hosts, have my eyes seen.'
Then said I, Woe is me! for I am undone; because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for mine eyes have seen the King, Jehovah of hosts.
Then I said, The curse is on me, and my fate is destruction; for I am a man of unclean lips, living among a people of unclean lips; for my eyes have seen the King, the Lord of armies.
Then I said, "Woe is me! For I am undone, because I am a man of unclean lips, and I dwell in the midst of a people of unclean lips: for my eyes have seen the King, Yahweh of Armies!"
I said,“Woe to me! I am destroyed, for my lips are contaminated by sin, and I live among people whose lips are contaminated by sin. My eyes have seen the king, the LORD of Heaven’s Armies.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Da fløy en av serafene bort til meg, med en glødende kullbit i hånden, som han hadde tatt fra alteret med en tang.
7 Han berørte min munn med den og sa: Se, denne har berørt dine lepper, din skyld er tatt bort, og din synd er tilgitt.
8 Så hørte jeg Herrens røst, som sa: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Her er jeg, send meg.
9 Og han sa: Gå og si til dette folket: Dere skal høre, men ikke forstå, se, men ikke fatte.
1 I året da kong Ussias døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og hans kappe fylte tempelet.
2 Over ham sto serafene; hver av dem hadde seks vinger: med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de.
3 Og den ene ropte til den andre: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud; hele jorden er full av hans herlighet.
4 Og dørtreskelens fundamenter rystet ved ropet fra den som ropte, og huset ble fylt med røyk.
6 Da sa jeg, Å, Herre Jehova! Se, jeg kan ikke tale, for jeg er bare et barn.
9 Da rakte Herren ut sin hånd og berørte min munn; og Herren sa til meg: Se, jeg har lagt mine ord i din munn.
16 Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved mine lepper; da åpnet jeg munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: «Å, min herre, på grunn av synet har jeg stor smerte, og jeg har ingen styrke igjen.
2 For alt dette har min hånd laget, og slik ble alt dette til, sier Herren. Men til denne vil jeg se, til den som er fattig og har en angrende ånd, og som skjelver for mitt ord.
6 Derfor forakter jeg meg selv og angrer i støv og aske.
3 For deres hender er tilsølt med blod, og fingrene med urett; deres lepper taler løgn, deres tunge mumler ondskap.
5 De sier: Hold deg unna, kom ikke nær meg, for jeg er helligere enn deg. Disse er som røyk i min nese, en ild som brenner hele dagen.
6 Jeg sa: Å min Gud, jeg er skamfull og rødmer for å løfte ansiktet mot deg, min Gud; for våre misgjerninger er blitt mange over våre hoder, og vår skyld har vokst opp til himmelen.
13 Og Herren sa: Siden dette folket nærmer seg meg med munnen og ærer meg med leppene, men har fjernet sitt hjerte langt fra meg, og deres frykt for meg er et menneskebud lært og innøvd,
11 Da spurte jeg: Herre, hvor lenge? Og han svarte: Inntil byene ligger øde uten innbyggere, husene uten mennesker, og landet er totalt ødelagt.
6 For vi er alle blitt som urene, og all vår rettferdighet er som en besmittet drakt. Vi visner alle som et blad, og våre misgjerninger tar oss bort som vinden.
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
16 Vask dere, gjør dere rene; fjern det onde i deres gjøremål fra mine øyne; slutt å gjøre ondt;
5 Se, jeg er imot deg, sier Herren over hærskarene, og jeg vil løfte opp dine skjørter over ansiktet ditt; jeg vil vise nasjonene din nakenhet og rikene din skam.
9 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
14 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere taler dette ordet, se, jeg vil gjøre mine ord i din munn som ild, og dette folket som ved, og det skal fortære dem.
1 Det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg satt i huset mitt og Judas eldste satt foran meg, at Herrens hånd kom over meg der.
8 Mens de slo ned, og jeg var igjen, falt jeg på mitt ansikt og ropte: Å, Herre Gud! Vil du virkelig ødelegge hele resten av Israel i din vredesutgytelse over Jerusalem?
9 Da sa han til meg: Israels og Judas hus sin misgjerning er overmåte stor, og landet er fullt av blod, og byen er full av vrangdom; for de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser det ikke.
5 Da sa Jesaja til Hiskia: Hør Herrens, hærskarenes Guds ord:
11 Gå bort, gå bort, gå ut derfra, rør ikke noe urent; gå ut av henne, rens dere, dere som bærer Herrens kar.
30 Og Moses sa for Jehova: Se, jeg er uomskåren på leppene. Hvordan skal da Farao høre på meg?
8 Se, Herrens øyne er vendt mot det syndige riket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate. Men jeg vil ikke fullstendig ødelegge Jakobs hus, sier Herren.
8 For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt; for deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å tirre hans herlighets øyne.
15 For så sier den høye og opphøyde, han som bor i evighet, hvis navn er Hellig: Jeg bor i det høye og hellige, med den som har en angrende og ydmyk ånd, for å vekke den ydmykes ånd til live, og vekke de angrendes hjerte til live.
14 Og hærskarenes Gud åpenbarte seg i mine ører: Sannelig, denne urettferdigheten skal ikke tilgis før dere dør, sier Herren, hærskarenes Gud.
9 Og da jeg så, se, en hånd rakk mot meg, og se, en bokrull var i den;
10 I Israels hus har jeg sett noe grusomt: Der finner jeg utroskap i Efraim, Israel er besmittet.
4 Herrens ord kom til meg, og det lød:
1 Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: Slå ned søylene så tersklene rister, og knus dem over hodet på dem alle. Jeg vil drepe den siste av dem med sverdet. Ikke én skal slippe unna, ingen skal unnslippe.
16 Kronen har falt fra vårt hode: Ve oss, for vi har syndet.
1 Visjonen om Juda og Jerusalem som Jesaja, sønn av Amos, så.
6 Og jeg hørte en som talte til meg fra huset, og en mann sto ved siden av meg.
23 Da reiste jeg meg opp og gikk ut i dalen: og se, Jehovas herlighet sto der, som den herlighet jeg så ved elven Kebar; og jeg falt på mitt ansikt.
16 Og jeg vil avsi mine dommer mot dem på grunn av all deres ondskap, fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og tilbedt sine egne henders verk.
22 Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
3 Og Herrens herlighet hadde løftet seg fra kjerubene og stanset ved husets terskel. Og han ropte på mannen som var kledd i lin, og som hadde skriveredskapet ved sin side.
5 Ve meg, at jeg må bo i Mesjek og leve blant teltene i Kedar!
5 Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal se det sammen; for Herrens munn har talt.
6 Og Herren sa til meg: Forkynn alle disse ord i Judas byer og i Jerusalems gater og si: Hør ordene i denne pakten og gjør dem.
7 Dere bærer frem forurenset brød på mitt alter. Og dere spør: Hvordan har vi forurenset deg? Ved å si: Herrens bord er foraktelig.
6 Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn; derfor skal de på den dagen vite at det er jeg som taler; se, det er jeg.