Johannes 11:38
Jesus ble igjen dypt rørt da han kom til graven. Det var en hule med en stein lagt foran åpningen.
Jesus ble igjen dypt rørt da han kom til graven. Det var en hule med en stein lagt foran åpningen.
Jesus, igjen opprørt i sitt indre, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
Jesus ble igjen opprørt i seg selv og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
Jesus ble da igjen opprørt i sitt innerste og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
Jesus, da han igjen ble opprørt i seg selv, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå der.
Jesus, igjen opprørt inni seg, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran inngangen.
Jesus, som gjentatte ganger ble dypt berørt, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran inngangen.
Da ble Jesus på ny dypt beveget og gikk til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Jesus ble derfor igjen dypt beveget i seg selv da han kom til graven. Det var en hule, og en stein lå over den.
Da ble Jesus igjen dypt beveget, og han kom til graven. Det var en hule, og det lå en stein over åpningen.
Jesus, igjen dypt beveget i seg selv, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
Jesus nærmet seg igjen graven, mens han sukket dypt. Graven var en hule med en stein over inngangen.
Igjen ble Jesus dypt beveget i seg selv. Han kom til graven, og det var en grotte med en stein lagt foran.
Igjen ble Jesus dypt beveget i seg selv. Han kom til graven, og det var en grotte med en stein lagt foran.
Jesus ble igjen dypt beveget og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Jesus, once more deeply moved, came to the tomb. It was a cave with a stone laid across the entrance.
Jesus ble igjen sterkt beveget og gikk til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Derfor blev Jesus atter inderligen bevæget og kom til Graven. Men det var en Hule, og en Steen laae derpaa.
Jesus therefore again groaning in himself cometh to the grave. It was a cave, and a stone lay upon it.
Jesus ble igjen dypt rørt i sitt indre da han kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Jesus therefore, again groaning in himself, came to the grave. It was a cave, and a stone lay upon it.
Jesus therefore again groaning in himself cometh to the grave. It was a cave, and a stone lay upon it.
Jesus, igjen dypt beveget i seg selv, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå over den.
Jesus, igjen dypt rørt i seg selv, kom til graven. Det var en hule med en stein foran.
Jesus ble igjen dypt beveget i sitt hjerte og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Iesus agayne groned in him selfe and came to the grave. It was a caue and a stone layde on it.
But Iesus groned agayne in himself, and came to the graue. It was a caue, and a stone layed on it.
Iesus therefore againe groned in himselfe, and came to the graue; it was a caue, and a stone was layde vpon it.
Iesus therfore agayne groned in him selfe, and came to the graue. It was a caue, and a stone layde on it.
Jesus therefore again groaning in himself cometh to the grave. It was a cave, and a stone lay upon it.
Jesus therefore, again groaning in himself, came to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay against it.
Jesus, therefore, again groaning in himself, cometh to the tomb, and it was a cave, and a stone was lying upon it,
Jesus therefore again groaning in himself cometh to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay against it.
So Jesus, deeply troubled in heart, came to the place of the dead. It was a hole in the rock, and a stone was over the opening.
Jesus therefore, again groaning in himself, came to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay against it.
Lazarus Raised from the Dead Jesus, intensely moved again, came to the tomb.(Now it was a cave, and a stone was placed across it.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Jesus sa: Ta bort steinen. Marta, søsteren til den døde, sa til ham: Herre, han lukter allerede, for han har vært død i fire dager.
40Jesus sa til henne: Sa jeg ikke til deg at hvis du tror, skal du få se Guds herlighet?
41De tok bort steinen. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: Far, jeg takker deg for at du har hørt meg.
30(Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var der Marta hadde møtt ham.)
31Jødene som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria raskt reiste seg og gikk ut. De fulgte etter henne, i den tro at hun skulle gå til graven for å gråte der.
32Da Maria kom dit Jesus var, og så ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min ha dødd.
33Da Jesus så henne gråte, og jødene som var med henne, gråt også, ble han dypt rørt og opprørt i sin ånd.
34Han sa: Hvor har dere lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se.
35Jesus gråt.
36Da sa jødene: Se hvor han elsket ham!
37Men noen av dem sa: Kunne ikke han som åpnet øynene til den blinde, også ha gjort slik at denne mannen ikke døde?
17Da Jesus kom, fant han ut at han allerede hadde ligget i graven i fire dager.
18Nå lå Betania nær Jerusalem, omtrent femten stadier unna.
19Mange av jødene hadde kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren deres.
20Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham, mens Maria ble sittende hjemme.
21Marta sa til Jesus: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min ha dødd.
43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
44Han som hadde vært død, kom ut, med føtter og hender bundet av likklær, og hans ansikt var dekket av et klede. Jesus sa til dem: Løs ham og la ham gå.
60og la det i sin egen nye grav som var hogget ut i klippen. Han rullet en stor stein foran inngangen til graven og gikk derfra.
46Josef kjøpte et linklede, tok ham ned, svøpte ham i linkledet og la ham i en grav som var hogget ut i fjellet. Han rullet en stein foran inngangen til graven.
3De spurte hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
4Men da de så opp, la de merke til at steinen allerede var rullet bort, for den var veldig stor.
11Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
11Dette sa han, og deretter sa han til dem: Vår venn Lasarus er sovnet inn, men jeg går for å vekke ham.
12Disiplene sa til ham: Herre, hvis han er sovnet, vil han bli frisk igjen.
13Men Jesus hadde talt om hans død, mens de trodde han talte om vanlig søvn.
14Da sa Jesus rett ut til dem: Lasarus er død.
23Jesus sier til henne: Din bror skal oppstå igjen.
38De kom til synagogeforstanderens hus, og han så et oppstyr, mange som gråt og klaget høyt.
39Da han gikk inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.
14Så gikk han bort og rørte ved båren. Bærerne stanset, og han sa: Unge mann, jeg sier deg, stå opp.
40De tok Jesu legeme og svøpet det i linklær med de velluktende salver, slik som jødene har for skikk å gjøre ved begravelse.
41Det var en hage på det sted hvor han ble korsfestet, og i hagen en ny grav hvor enda ingen var lagt.
42Der, på grunn av jødenes forberedelsesdag, fordi graven var nær, la de Jesus.
53Han tok den ned, svøpte det i et linlerret og la det i en grav uthugget i fjellet, hvor ingen hadde vært lagt.
12Og disiplene hans kom, tok liket og begravde det; så gikk de og fortalte Jesus.
1Seks dager før påske kom Jesus til Betania, der Lasarus var, han som Jesus hadde oppreist fra de døde.
5Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
6Da han hadde hørt at han var syk, ble han enda to dager der hvor han var.
7Deretter sa han til disiplene: La oss dra tilbake til Judea.
15Jesus sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis du har tatt ham bort, si hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham.
17Mengden som var sammen med ham da han kalte Lasarus ut av graven og oppreiste ham fra de døde, vitnet om det.
2Og de fant steinen rullet bort fra graven.
52Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
53De lo av ham, for de visste at hun var død.
54Men han tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp!
2Og se, det ble et stort jordskjelv; for en Herrens engel steg ned fra himmelen, kom og rullet steinen bort, og satt på den.
6Simon Peter kom også etter ham, og han gikk inn i graven og så linklærne ligge der,
13De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
29Da disiplene hans hørte det, kom de og tok kroppen hans og la den i en grav.