Dommernes bok 11:12

Norsk oversettelse av ASV1901

Jefta sendte budbringere til ammonittenes konge og sa: Hva har du med meg å gjøre, siden du har kommet for å kjempe mot mitt land?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 2:26 : 26 Og jeg sendte budbringere ut av ødemarken i Kedemot til Sihon, kongen av Hesbon, med fredsord, og sa:
  • 5 Mos 20:10-11 : 10 Når du nærmer deg en by for å kjempe mot den, skal du tilby den fred. 11 Hvis den svarer deg med fred og åpner portene for deg, skal alle menneskene der bli dine treller og tjene deg.
  • 2 Kong 14:8-9 : 8 Deretter sendte Amasja budbringere til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, konge i Israel, og sa: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt. 9 Og Joasj, kongen i Israel, svarte Amasja, kongen i Juda: Tornen i Libanon sendte bud til sederen i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til hustru; men en villdyr i Libanon passerte forbi og trampet ned tornen. 10 Du har slått Edom, og ditt hjerte har opphøyet deg. Fryd deg over din ære, men bli hjemme. Hvorfor vil du trosse ulykke, så du faller, både du og Juda med deg? 11 Men Amasja ville ikke høre. Så dro Joasj, kongen i Israel, opp, og han og Amasja, kongen i Juda, møttes ansikt til ansikt ved Betsemesj i Juda. 12 Og Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
  • Ordsp 25:8-9 : 8 Ikke forlat hastig for å stride, for hva vil du gjøre til slutt hvis din nabo bringer deg til skamme? 9 Diskuter din sak med din nabo alene, og røp ikke en annens hemmelighet;
  • Matt 18:15-16 : 15 Hvis din bror synder mot deg, gå og påpek feilen hans mellom deg og ham alene. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror. 16 Men hvis han ikke hører på deg, ta med deg en eller to til, for på vitneutsagn av to eller tre skal enhver sak bekreftes.
  • 4 Mos 20:14 : 14 Moses sendte bud fra Kadesj til kongen av Edom: «Slik sier din bror Israel: Du vet om all motgangen vi har opplevd.
  • 4 Mos 21:21 : 21 Israel sendte bud til Sihon, amorittenes konge, og sa:

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    13Ammonittenes konge svarte Jeftas budbringere: Fordi Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå, derfor, gi tilbake disse landområdene fredelig.

    14Jefta sendte igjen budbringere til ammonittenes konge.

    15Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok ikke moabittenes land eller ammonittenes land.

  • 82%

    1Efraims menn samlet seg og dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor dro du over for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å bli med deg? Vi vil brenne huset ditt ned over deg.

    2Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i stor strid med ammonittene, og da jeg ba dere om hjelp, reddet dere meg ikke ut av deres hånd.

    3Da jeg så at dere ikke reddet meg, satte jeg livet på spill og dro mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere nå til meg i dag for å kjempe mot meg?

    4Så samlet Jefta alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gileads menn slo Efraim fordi de hadde sagt: Dere er Efraims flyktninger, dere gileaditter, midt i Efraim og Manasse.

    5Gileadittene tok kontroll over vadestedene ved Jordan mot efraimittene. Når en efraimittisk flyktning sa: La meg gå over, spurte Gileads menn ham: Er du en efraimitt? Hvis han sa: Nei;

  • 81%

    27Jeg har derfor ikke syndet mot deg, men du gjør urett mot meg ved å føre krig mot meg. La Herren, dommeren, dømme i dag mellom Israels barn og ammonittenes barn.

    28Men ammonittenes konge lyttet ikke til ordene Jefta sendte ham.

    29Herrens Ånd kom over Jefta, og han dro over Gilead og Manasse, og dro over Mispe i Gilead, og fra Mispe i Gilead drog han over til ammonittene.

    30Jefta lovet et løfte til Herren og sa: Hvis du virkelig vil gi ammonittene i min hånd,

    31da skal det være, at hva enn som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som brennoffer.

    32Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.

    33Han slo dem fra Aroer til du kommer til Minnit, tyve byer, og til Abel-Keramin med et svært stort nederlag. Så ammonittene ble ydmyket foran Israels barn.

  • 81%

    3Da flyktet Jefta fra sine brødre og bodde i landet Tob. Der samlet det seg løse karer rundt Jefta, og de dro ut med ham.

    4Så skjedde det en tid senere at ammonittene førte krig mot Israel.

    5Og da ammonittene angrep Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.

    7Jefta sa til de eldste i Gilead: Hatet dere meg ikke og drev meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå, når dere er i nød?

    8De eldste i Gilead sa til Jefta: Derfor har vi nå vendt oss til deg, slik at du kan gå med oss og kjempe mot ammonittene, og du skal bli vår leder for alle innbyggerne i Gilead.

    9Da sa Jefta til de eldste i Gilead: Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da bli deres leder?

    10De eldste i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss; sannelig, ifølge dine ord skal vi gjøre.

    11Da dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til leder og høvding over dem. Jefta uttalte alle sine ord for Herren i Mispa.

  • 72%

    17Da samlet ammonittene seg og slo leir i Gilead, og israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.

    18Folkene, høvdingene i Gilead, sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal bli høvding over alle innbyggerne i Gilead.

  • 9Ammonittene dro over Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel ble hardt presset.

  • 1Og det hendte etter dette at Moabs barn og Ammons barn, sammen med noen av ammonittene, kom for å kjempe mot Josjafat.

  • 1Om ammonittene. Så sier Herren: Har ikke Israel noen sønner? Har han ingen arving? Hvorfor har Malkam da tatt over Gad, og hans folk bor i byene der?

  • 1Da kom Nahas, ammonitten, og slo leir mot Jabesj i Gilead. Alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Lag en pakt med oss, så skal vi tjene deg.

  • 19og når du nærmer deg de ammonittiske barna, forstyrr dem ikke, heller ikke strid med dem; for jeg vil ikke gi deg land av Ammons barn som eiendom; for jeg har gitt det til Lots barn som eiendom.

  • 70%

    35Da han så henne, rev han sine klær og sa: Å, min datter! Du har brakt meg svært lav, og du er en av dem som plager meg; for jeg har åpnet min munn til Herren, og jeg kan ikke gå tilbake.

    36Hun sa til ham: Min far, du har åpnet din munn til Herren; gjør med meg i henhold til det som har gått ut av din munn, ettersom Herren har hevnet deg på dine fiender, ammonittenes barn.

  • 24Israel slo ham med sverdets egg og tok hans land fra Arnon til Jabbok, så langt som fram til ammonittene, for ammonittenes grense var sterk.

  • 9Og ammonittene gikk ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.

  • 21Men han sendte budbringere til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det huset som jeg har krig med; og Gud har befalt meg å skynde meg: Hold tilbake fra å tukle med Gud, som er med meg, så han ikke ødelegger deg.

  • 19Israel sendte budbringere til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesbon, og Israel sa til ham: La oss, jeg ber deg, gå gjennom ditt land til vårt sted.

  • 21Israel sendte bud til Sihon, amorittenes konge, og sa:

  • 8Deretter sendte Amasja budbringere til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, konge i Israel, og sa: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.

  • 8Jeg har hørt hån mot Moab og skjellen fra Ammon-barna, hvor de har hånet mitt folk og opphøyet seg mot deres grense.

  • 25Er du nå noe bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen av Moab? Stridet han noen gang mot Israel, eller kjempet han noen gang mot dem?

  • 8Så kom Amalek og kjempet mot Israel i Refidim.

  • 15Og de kom til Rubens barn, Gads barn og halve Manasses stamme i Gileads land, og talte med dem og sa:

  • 13Elisha sa til kongen av Israel: Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter. Men kongen av Israel sa til ham: Nei, for Herren har kalt disse tre kongene sammen for å overgi dem i Moabs hånd.

  • 12Da dere så at Nahasj, kongen av Ammonittene, kom imot dere, sa dere til meg: Nei, men en konge skal herske over oss! Når Herren deres Gud var deres konge.

  • 11Herren sa til israelittene: Fridde jeg dere ikke fra egypterne, fra amorittene, fra ammonittene og fra filisterne?

  • 26Og jeg sendte budbringere ut av ødemarken i Kedemot til Sihon, kongen av Hesbon, med fredsord, og sa:

  • 37bare til Ammons barns land kom du ikke nær; hele siden av elven Jabbok, og byene i høylandet, og hvor enn Herren vår Gud forbød oss.

  • 23Så nå har Herren, Israels Gud, drevet ut amorittene foran sitt folk, Israel, og du skulle ta dem i eie?