Dommernes bok 6:38
Og slik skjedde det. Han stod tidlig opp neste morgen, vred fåreskinnet og presset dugg ut av fåreskinnet – en bolle full av vann.
Og slik skjedde det. Han stod tidlig opp neste morgen, vred fåreskinnet og presset dugg ut av fåreskinnet – en bolle full av vann.
Og det skjedde slik. Neste morgen sto han tidlig opp, klemte fellen sammen og vred duggen ut av fellen, en skål full av vann.
Og det ble slik. Neste morgen sto han tidlig opp, klemte fellen og presset dugg av fellen, en bolle full av vann.
Og det ble slik. Neste morgen sto han tidlig opp og vred fellen; han presset dugg ut av fellen, en full bolle med vann.
Og det skjedde så. Da han sto opp tidlig neste morgen, presset han ullflaket og fikk så mye dugg ut av flaket at det fylte en skål med vann.
Og det skjedde slik. Da han sto tidlig opp neste morgen, presset han sammen og vridde ut duggen fra fleecen, en skål full av vann.
Og det var slik; for han sto opp tidlig neste morgen, og presset fleece sammen og vred ut duggen fra fleece, en skål full av vann.
Og slik skjedde det. Da han reiste seg tidlig neste morgen, vred han vannet ut av ullskinnet, en bolle full av vann.
Og slik skjedde det. Da han sto tidlig opp neste morgen, klemte han ut ullfilten og presset dugg ut av filten, så det ble en bollefull med vann.
Og slik ble det: Han sto opp tidlig neste morgen, vred ut ullen og klemte ut duggen fra ullen, en skål full av vann.
Slik ble det: Neste morgen sto han tidlig opp, samlet teppet og vred ut en hel bolle med dagg.
Og slik ble det: Han sto opp tidlig neste morgen, vred ut ullen og klemte ut duggen fra ullen, en skål full av vann.
Og slik skjedde det. Han sto tidlig opp neste dag, vred fleecen og presset ut duggen – en skål full av vann.
And that is exactly what happened. When Gideon rose early the next morning, he squeezed the fleece and wrung enough dew from it to fill a bowl with water.
Og det skjedde slik. Da han stod tidlig opp neste morgen og vred ut ullen, presset han dugg ut av ullen, en skål full av vann.
Og det skede saa, og der han stod anden Dagen aarle op, da udtrykkede han Uldskindet og udkrystede Dug af Uldskindet, en Skaal fuld af Vand.
And it was so: for he rose up early on the morrow, and thrust the fleece together, and wringed the dew out of the fleece, a bowl full of water.
Og slik skjedde det: for han sto tidlig opp neste morgen, presset sammen fleecen og vred duggen ut av fleecen, en skål full av vann.
And it was so. For he rose up early the next morning, and squeezed together the fleece, and wrung the dew out of the fleece, a bowl full of water.
And it was so: for he rose up early on the morrow, and thrust the fleece together, and wringed the dew out of the fleece, a bowl full of water.
Slik skjedde det; han sto opp tidlig neste dag, presset fleece sammen og vred duggen ut av fleece, en skål full av vann.
Og det skjedde. Han sto opp tidlig neste morgen, klemte sammen buken og vred ut dugg nok til å fylle en bolle med vann.
Og slik ble det: for han stod tidlig opp neste morgen, og vrei vannet ut av fåreskinnet, en skål full av vann fra duggen på fåreskinnet.
And it came so to passe. And whan he rose vp early on the morow, he wrage ye dew out of the flese, and fylled a dysshe full of water.
And so it was: for he rose vp earely on the morow, and thrust the fleece together, and wringed the dew out of the fleece, and filled a bowle of water.
And it came so to passe: For he rose vp early on the morowe, & thrust the fleece together, and wrong the dewe therout, and fylled a bowle of water.
And it was so: for he rose up early on the morrow, and thrust the fleece together, and wringed the dew out of the fleece, a bowl full of water.
It was so; for he rose up early on the next day, and pressed the fleece together, and wrung the dew out of the fleece, a bowl full of water.
and it is so, and he riseth early on the morrow, and presseth the fleece, and wringeth dew out of the fleece -- the fulness of the bowl, of water.
And it was so; for he rose up early on the morrow, and pressed the fleece together, and wrung the dew out of the fleece, a bowlful of water.
And it was so: for he got up early on the morning after, and twisting the wool in his hands, he got a basin full of water from the dew on the wool.
It was so; for he rose up early on the next day, and pressed the fleece together, and wrung the dew out of the fleece, a bowl full of water.
The LORD did as he asked. When he got up the next morning, he squeezed the fleece, and enough dew dripped from it to fill a bowl.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Gideon sa til Gud: La ikke din vrede brenne mot meg, men la meg tale én gang til: La meg prøve én gang til med fåreskinnet; la det nå være tørt kun på fåreskinnet, og dugg over hele bakken.
40Og Gud gjorde det den natten, for det var tørt på fåreskinnet, men det var dugg over hele bakken.
33Alle midianittene, amalekittene og de fra øst samlet seg, krysset over og slo leir i Jesreeldalen.
34Da kom Herrens ånd over Gideon, og han blåste i trompeten, og Abieser samlet seg bak ham.
35Han sendte budbringere gjennom hele Manasse, og de samlet seg og fulgte etter ham; og han sendte budbringere til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å møte dem.
36Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,
37så legger jeg en fåreskinns ull på treskeplassen; hvis det er dugg bare på fåreskinnet, mens hele bakken er tørr, så skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt.
1Da sto Jerubbaal, som er Gideon, tidlig opp sammen med alle folket som var med ham, og slo leir ved kilden Harod. Midian-leiren lå nord for dem, ved More-lierne i dalen.
27Da tok Gideon ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars husstand og mennene i byen, gjorde han ikke dette om dagen, men om natten.
28Da mennene i byen tidlig om morgenen så at altreret for Baal var revet ned, Asjera var hugget ned ved siden av det, og den andre oksen var ofret på det nybygde alteret,
29sa de til hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte og spurte, fant de ut at Gideon, Joasjs sønn, hadde gjort det.
4Men Herren sa til Gideon: «Det er fortsatt for mange folk; før dem ned til vannet, så skal jeg prøve dem for deg der. Den som jeg sier skal gå med deg, han skal gå; og den som jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.»
5Så førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon: «Alle som lepjer vann med tungen, som en hund lepjer, skal du sette for seg selv; og alle som bøyer seg ned på knærne for å drikke.»
6Antallet av dem som lepjet vann ved å legge hånden til munnen, var tre hundre mann. Alle de andre bøyde seg ned på knærne for å drikke vann.
7Herren sa til Gideon: «Med de tre hundre mennene som lepjet, vil jeg frelse dere og gi midianittene i din hånd. La alle de andre folket dra hjem til sitt sted.»
14Hans venn svarte: «Dette er intet annet enn sverdet til Gideon, Joasj’ sønn, en israelitt. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.»
15Da Gideon hørte fortellingen om drømmen og dens tydning, tilba han. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: «Reis dere, for Herren har gitt midianitthæren i deres hånd.»
16Han delte de tre hundre mennene i tre grupper, ga dem alle trompeter og tomme krukker med fakler inni krukkene.
17Han sa til dem: «Se på meg og gjør som jeg gjør! Når jeg kommer til utkanten av leiren, gjør som jeg gjør.
24Gideon sendte budbringere gjennom hele fjellandet til Efraim og sa: «Kom ned og gå imot midianittene, og ta kontroll over vannet før dem så langt som til Bet-Bara, til og med Jordan.» Så samlet alle Efraims menn seg og tok kontroll over vannet så langt som til Bet-Bara, til og med Jordan.
4Og Gideon kom til Jordan og krysset over, han og de tre hundre menn som var med ham, utmattet, men forfulgte fortsatt.
38Risene han hadde skrellet, stilte han opp i vannrenner i trauene der flokkene kom for å drikke, slik at de ble i brunst når de kom for å drikke.
25Den samme natten sa Herren til ham: Ta din fars unge okse, ja, den andre oksen som er syv år gammel, og riv ned altreret for Baal, som din far har, og hugg ned Asjera som står ved siden av den.
13Og Gideon, Joasj sønn, vendte tilbake fra slaget fra veien ved Heres' stigning.
11Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj, Abiesritens, hvor sønnen hans Gideon tresket hvete i vinpressen for å gjemme det for midianittene.
18Dra ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg og tar med min gave og legger den foran deg. Og han svarte: Jeg skal bli til du kommer tilbake.
19Gideon gikk inn og tilberedte et geitekje og usyret brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og kraften helte han i en krukke. Han brakte det ut til ham under eika og presenterte det.
20Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og det usyrede brødet og legg dem på denne klippen og hell ut kraften. Og han gjorde så.
20Det skjedde om morgenen, ved tiden for offergaven, at se, vann kom fra Edoms retning, og landet ble fylt med vann.
3Der ble alle flokkene samlet. De rullet steinen bort fra brønnens åpning og vannet sauene, og så la de steinen tilbake på sin plass over brønnen.
35Vannet rant rundt omkring alteret. Han fylte også grøften med vann.
9Samme natt sa Herren til ham: «Reis deg, gå ned i leiren, for jeg har gitt den i din hånd.»
7Da sa han: Se, det er ennå høylys dag, det er ikke tid for å samle buskapen. Vann sauene og gå og gi dem beite.
21Da sa Zebah og Salmunna: Reis deg, og fall over oss; for som mannen er, så er hans styrke. Og Gideon reiste seg og drepte Zebah og Salmunna, og tok halvmånene som var på kamelenes halser.
19Han sa til henne: Gi meg litt vann å drikke, for jeg er tørst. Hun åpnet en flaske melk og ga ham å drikke, og dekte ham til.
14Hun lå ved føttene hans til morgen. Hun sto opp før det var lyst nok til å kjenne hverandre, for han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
15Og han sa: Ta kappen du har på deg, og hold den; hun holdt den, og han målte seks mål med bygg og la det på henne. Så gikk han inn i byen.
12Så skal vi komme over ham på et sted der han blir funnet, og vi vil gå til angrep som dugg faller på jorden; og av ham og av alle de mennene som er med ham, vil vi ikke etterlate oss så mye som én.
7Se, vi bandt kornbånd på marken, og min kornbånd reiste seg og sto oppreist, mens deres kornbånd samlet seg rundt og bøyde seg for mitt kornbånd.
20Hun tømte raskt krukken i vanntrauet, sprang igjen til brønnen for å hente vann, og hentet vann til alle kamelene hans.
14Da duggen gikk opp, se, lå det over ørkenens overflate en liten rund ting, liten som rim på jorden.
7Etter en tid tørket bekken ut, for det regnet ikke i landet.
42I dag kom jeg til kilden og sa: Å, Herre, min herre Abrahams Gud, hvis du nå vil gjøre min vei, som jeg går på, vellykket.
43Nå er jeg her ved vannkilden. La det skje at den unge kvinnen som kommer for å hente vann, til hvem jeg sier: Gi meg, vær så snill, litt vann fra krukken din å drikke,
22Tidlig om morgenen sto de opp, og solen skinte over vannet, og moabittene så vannet foran dem så rødt som blod.
6Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt ut der.
14Herren vendte seg til ham og sa: Gå med denne din styrke og frels Israel fra Midians hånd. Har ikke jeg sendt deg?
32Nå, stå opp om natten, du og de folk som er med deg, og legg dere i bakhold på marken.
27For Han trekker opp vanndråpene, som destilleres til regn fra Hans damp,