Dommerne 8:18
Så sa han til Zebah og Salmunna: Hva slags menn var de dere drepte på Tabor? Og de svarte: Som du er, slik var de; hver enkelt lignet en konges barn.
Så sa han til Zebah og Salmunna: Hva slags menn var de dere drepte på Tabor? Og de svarte: Som du er, slik var de; hver enkelt lignet en konges barn.
Deretter sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var de dere drepte ved Tabor? De svarte: De var som du; hver og en så ut som kongesønner.
Så sa han til Sebah og Salmunna: «Hvor er mennene som dere drepte på Tabor?» De svarte: «Som du, så var de – hver og en så ut som kongesønner.»
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hvor er mennene dere drepte på Tabor? De svarte: De var som du – hver og en så ut som kongesønner.
Deretter sa han til Sebah og Salmunna: «Hvordan var de mennene dere drepte på Tabor?» De svarte: «De var slik som du, alle så ut som konger.»
Så sa han til Zebah og Zalmunna: Hva slags menn var det dere drepte på Tabor? De svarte: De var som deg, hver av dem så ut som kongesønner.
Deretter sa han til Zebah og Zalmunna: "Hvilken type menn var de som dere drepte på Tabor?" De svarte: "Som du er, slik var de; hver enkelt liknet på kongens sønner."
Han spurte Seba og Salmunna: Hvordan var mennene dere drepte på Tabor? De svarte: De var som du, hver enkelt så ut som en kongesønn.
Så spurte han Sebah og Salmunna: "Hva slags menn var det dere drepte ved Tabor?" De svarte: "De var som du, hver av dem som en konge.
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var det dere drepte i Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet kongesønner.
Så spurte han Zebah og Zalmunna: «Hvilke slags menn var de dere drepte ved Tabor?» De svarte: «De var som deg; hver og en minnet om et kongelig barn.»
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var det dere drepte i Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet kongesønner.
Deretter sa han til Seba og Salmunna: «Hva slags menn var det dere drepte på Tabor?» De svarte: «Som du er, var de. Hver og én så ut som en konges sønner.»
Then he asked Zebah and Zalmunna, 'What kind of men did you kill at Tabor?' They answered, 'They were like you—each one resembling the son of a king.'
Han sa til Zebah og Zalmunna: «Hvordan var de mennene dere drepte på Tabor?» De svarte: «De var som deg – hver og en så ut som en kongssønn.»
Og han sagde til Sebah og til Zalmuna: Hvordanne vare de Mænd, som I sloge ihjel i Thabor? og de sagde: Som du, saa vare de, enhver efter en Kongesøns Skikkelse.
Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou art, so were they; each one resembled the children of a king.
Han sa til Sebah og Salmunna: Hvordan var mennene dere drepte ved Tabor? De svarte: De var som du, hver enkelt som kongesønner.
Then he said to Zebah and Zalmunna, What kind of men were they whom you killed at Tabor? And they answered, As you are, so were they; each one resembled the children of a king.
Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou art, so were they; each one resembled the children of a king.
Så sa han til Sebah og Salmunna: Hvordan var de mennene dere drepte på Tabor? De svarte: Som du er, så var de; hver av dem lignet en konge.
Han sa til Zebah og Salmunna: 'Hvordan var mennene som dere drepte på Tabor?' De svarte: 'Som deg – hver enkelt hadde kongesønners skikkelse.'
Da sa han til Sebah og Salmunna: Hvor er mennene dere drepte på Tabor? De svarte: Som du er, slik var de; hver av dem som kongssønner.
Then said{H559} he unto Zebah{H2078} and Zalmunna,{H6759} What{H375} manner of men{H582} were they whom ye slew{H2026} at Tabor?{H8396} And they answered,{H559} As thou{H3644} art, so were they; each one{H259} resembled{H8389} the children{H1121} of a king.{H4428}
Then said{H559}{(H8799)} he unto Zebah{H2078} and Zalmunna{H6759}, What{H375} manner of men{H582} were they whom ye slew{H2026}{(H8804)} at Tabor{H8396}? And they answered{H559}{(H8799)}, As thou{H3644} art, so were they; each one{H259} resembled{H8389} the children{H1121} of a king{H4428}.
And he saide vnto Zebea and Salmana: What maner of me were they who ye slewe at Thabor? They sayde: They were euen like the, & goodly men, as yf they had bene a kynges childre.
Then saide he vnto Zebah & Zalmunna, What maner of men were they, whom ye slew at Tabor? and they answered, As thou art, so were they: euery one was like the children of a King.
And then sayde he vnto Zebah and Zalmana: What maner of men were they whom ye slue at Thabor? And they aunswered: The lykenesse of thee and them is al one, eue after the fashion of the children of a kyng.
¶ Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men [were they] whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou [art], so [were] they; each one resembled the children of a king.
Then said he to Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom you killed at Tabor? They answered, As you are, so were they; each one resembled the children of a king.
And he saith unto Zebah and unto Zalmunna, `How -- the men whom ye slew in Tabor?' and they say, `As thou -- so they, one -- as the form of the king's sons.'
Then said he unto Zebah and Zalmunna, What manner of men were they whom ye slew at Tabor? And they answered, As thou art, so were they; each one resembled the children of a king.
Then he said to Zebah and Zalmunna, Where are the men whom you put to death at Tabor? And they gave answer, As you are, so were they; every one of them was like a king's son.
Then he said to Zebah and Zalmunna, "What kind of men were they whom you killed at Tabor?" They answered, "They were like you. Each one resembled the children of a king."
He said to Zebah and Zalmunna,“Describe for me the men you killed at Tabor.” They said,“They were like you. Each one looked like a king’s son.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Og han sa: De var mine brødre, mine egen mors sønner. Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart dem, ville jeg ikke ha drept dere.
20 Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg, og drep dem. Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd fordi han fortsatt var ung.
21 Da sa Zebah og Salmunna: Reis deg, og fall over oss; for som mannen er, så er hans styrke. Og Gideon reiste seg og drepte Zebah og Salmunna, og tok halvmånene som var på kamelenes halser.
22 Så sa Israels menn til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss ut av Midians hånd.
15 Og han kom til Sukkots menn og sa: Se, Zebah og Salmunna, som dere spottet meg over og sa: Er Zebahs og Salmunnas hender nå i din hånd, at vi skulle gi brød til dine slitne menn?
16 Og han tok byens eldste, og ørkenens torner og tistler, og med dem ga han mennene i Sukkot en lekse.
17 Og han brøt ned tårnet i Pnuel og drepte mennene i byen.
5 Og han sa til mennene i Sukkot: Jeg ber dere, gi brød til folket som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Zebah og Salmunna, Midians konger.
6 Og fyrster i Sukkot sa: Er Zebahs og Salmunnas hender nå i din hånd, at vi skulle gi brød til din hær?
7 Og Gideon sa: Derfor, når Herren har gitt Zebah og Salmunna i min hånd, vil jeg rive kjøttet deres med torner fra ørkenen og tistler.
8 Og han dro videre til Pnuel og talte til dem på samme måte; og Pnuels menn svarte ham som Sukkots menn hadde gjort.
9 Og han sa også til mennene i Pnuel: Når jeg kommer tilbake i fred, vil jeg rive ned dette tårnet.
10 Nå var Zebah og Salmunna i Karkor, og hæren deres med dem, omkring femten tusen menn, alt som var igjen av hele hæren til Østens barn. For det falt hundre og tjue tusen menn som trakk sverd.
11 Gjør deres stormenn som Oreb og Seeb, ja, alle deres fyrster som Sebah og Salmunna,
1 Efraims menn sa til ham: Hvorfor har du behandlet oss slik, at du ikke kalte på oss da du gikk for å kjempe mot Midian? Og de kjeftet skarpt på ham.
2 Og han sa til dem: Hva har jeg nå gjort i forhold til dere? Er ikke det dere har sanket av druer i Efraim bedre enn hele innhøstingen i Abieser?
3 Gud har gitt dere Midians fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i forhold til dere? Da ble deres vrede mot ham dempet, da han sa dette.
8 De kom til sine brødre i Sora og Esjtaol, og brødrene sa til dem: Hva sier dere?
9 Gjør med dem som med Midjan, som med Sisera, som med Jabin ved Kishon-elven;
12 Og Zebah og Salmunna flyktet, og han forfulgte dem og fanget de to kongene i Midian, Zebah og Salmunna, og oppløste hele hæren.
16 Så hvis dere har handlet rett og oppriktig ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har behandlet Jerubbaal og hans hus vel, og gjort mot ham det han fortjente,
17 (for min far kjempet for dere og risikerte sitt liv og reddet dere fra midianittenes hånd).
18 Men i dag har dere reist dere mot min fars hus og drept hans sytti sønner på én stein, og gjort Abimelek, sønnen til hans trellkvinne, til konge over Sikems menn fordi han er deres bror.
27 Folket svarte ham slik: Sånn skal det bli gjort med den mannen som slår ham.
8 Og de drepte Midian-kongene med de andre drepte: Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba, de fem kongene i Midian. Også Bileam, Beors sønn, drepte de med sverdet.
8 Han spurte meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.
9 Da sa han til meg: Stå ved siden av meg og drep meg, for jeg er i sterke smerter, men livet er ennå helt i meg.
56 Således gjengjeldte Gud Abimeleks ondskap, det han gjorde mot sin far ved å drepe sine sytti brødre.
56 Kongen sa: Spør etter hvis sønn denne unggutten er.
2 «Snakk med alle mennene i Sikem og si: Hva er best for dere? At alle Jerubbaals sytti sønner hersker over dere, eller at én hersker over dere? Husk at jeg er deres kjøtt og blod.»
10 Judas menn sa: Hvorfor har dere kommet opp mot oss? Og de sa: For å binde Samson har vi kommet opp, for å gjøre med ham som han har gjort mot oss.
11 Da gikk tre tusen menn fra Juda ned til kløften av Etam-klippen, og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss? Og han svarte: Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.
39 Og Israels menn snudde seg i kampen, og Benjamin begynte å slå og drepe om lag tretti menn fra Israels utvalgte menn; for de sa: Sannelig, de er slått ned for oss som i det første slaget.
7 Har han slått dem slik han slo dem som slo dem? Eller er de drept slik de som ble drept av dem ble drept?
7 Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom opp for å møte dere og talte disse ordene til dere?
16 Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.
9 Hvis han kan kjempe mot meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere, men hvis jeg seirer over ham og dreper ham, skal dere bli våre tjenere og tjene oss.
8 Og Israel så Josefs sønner og sa: Hvem er disse?
25 De tok de to midianittfyrstene, Oreb og Zeeb. De drepte Oreb ved Oreb-klippen og Zeeb ved Zeebs vinpresse, og forfulgte midianittene. De brakte hodene til Oreb og Zeeb til Gideon på den andre siden av Jordan.
7 Da sa Adoni-Besek: Sytti konger med avhuggede tomler og stortær samlet mat under mitt bord. Som jeg har gjort, har Gud gjengjeldt meg. Og de førte ham til Jerusalem, og der døde han.
4 David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har rømt fra slaget, mange er falt og døde, og Saul og hans sønn Jonatan er også døde.
7 Israelittene ble slått der av Davids tjenere, og en stor slaktning fant sted der den dagen, med tjue tusen menn.
8 Disse var etterkommere av kjempen i Gat; og de falt for Davids hånd og hans tjeneres hånd.
11 Han sa: Slik vil den kongen være som skal herske over dere: Han vil ta sønnene deres og sette dem til sitt bruk, til å kjøre vognene hans og være ryttere; de skal løpe foran vognene hans.