Lukas 24:38

Norsk oversettelse av ASV1901

Og han sa til dem: Hvorfor er dere bekymret, og hvorfor oppstår det tvil i hjertene deres?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hebr 4:13 : 13 Og det finnes ingen skapning som ikke er åpenbar for hans øyne: men alt er nakent og blottlagt for øynene til ham som vi har å gjøre med.
  • Jer 4:14 : 14 Å Jerusalem, vask ditt hjerte fra ondskap for at du kan bli frelst. Hvor lenge skal onde tanker bo i deg?
  • Dan 4:5 : 5 Jeg så en drøm som gjorde meg redd; og tankene på min seng og synene i mitt hode forstyrret meg.
  • Dan 4:19 : 19 Da ble Daniel, som ble kalt Beltsasar, forundret en stund, og hans tanker forstyrret ham. Kongen talte og sa: Beltsasar, la ikke drømmen eller tydningen forstyrre deg. Beltsasar svarte og sa: Min herre, måtte drømmen gjelde dine fiender, og dens tydning dine motstandere.
  • Matt 16:8 : 8 Men Jesus skjønte det og sa: Dere lite troende! Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    35Og de fortalte om det som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brøt brødet.

    36Mens de snakket om dette, sto han selv midt iblant dem, og sa til dem: Fred være med dere.

    37Men de ble skremt og redde, og tenkte at de så en ånd.

  • 79%

    38Men han lå bak i båten og sov på puten, og de vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han reiste seg, truet vinden, og sa til sjøen: Fred, vær stille. Vinden la seg, og det ble en dyp ro.

    40Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?

    41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er da dette, som både vinden og havet adlyder ham?

  • 79%

    39Se mine hender og føtter, at det er jeg selv; ta på meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og bein som dere ser at jeg har.

    40Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og føtter.

    41Mens de ennå ikke kunne tro det for glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?

  • 78%

    49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek opp.

    50For de så ham alle og ble skremt. Men straks talte han til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg, frykt ikke.

    51Han gikk om bord i båten til dem, og vinden stilnet. Og de var meget forundret.

  • 1La ikke hjertet bli urolig; tro på Gud, og tro også på meg.

  • 76%

    4Og det skjedde, mens de undret seg over dette, at to menn i strålende klær sto ved siden av dem.

    5De ble forferdet og bøyde ansiktene mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

    6Han er ikke her, men han er oppstått; husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,

  • 8Straks forsto Jesus i sin ånd at de tenkte slik i seg selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker dere slike ting i deres hjerter?

  • 76%

    26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og talte myndig til vindene og sjøen, og det ble blikk stille.

    27Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vindene og sjøen lyder ham?

  • 76%

    17Og han sa til dem: Hva er det dere snakker om mens dere går, og ser så triste ut?

    18En av dem, som het Kleopas, svarte og sa til ham: Er du den eneste som vandrer alene i Jerusalem og ikke vet hva som har hendt der i disse dager?

    19Og han sa til dem: Hva da? De svarte: Det som har skjedd med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket,

  • 75%

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er jeg, frykt ikke.

  • 22Men Jesus merket tankene deres og sa til dem: "Hvorfor har dere slike tanker i hjertene deres?

  • 4Jesus visste hva de tenkte og sa: Hvorfor har dere onde tanker i deres hjerter?

  • 74%

    6Men han sa til dem: Vær ikke forundret! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er oppstått, han er ikke her. Se stedet hvor de la ham!

    7Men gå og si til hans disipler og Peter: Han går foran dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik han sa til dere.

  • 73%

    24De gikk da bort og vekket han opp og sa: Mester, mester, vi omkommer! Han reiste seg, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

    25Han sa til dem: Hvor er deres tro? I frykt og undring sa de til hverandre: Hvem er han, som selv vinden og vannet adlyder?

  • 25Da sa han til dem: Å, dårer og trege til å tro alt det profetene har talt!

  • 27Fred etterlater jeg dere; min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke hjertet bli urolig, og vær ikke redd.

  • 72%

    26Åtte dager senere var disiplene igjen inne, og Tomas var med dem. Jesus kom, selv om dørene var lukket, og sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere.

    27Deretter sa han til Tomas: Kom med fingeren din, og se hendene mine. Kom med hånden og legg den i siden min. Vær ikke vantro, men troende.

  • 13De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.

  • 7Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp, og frykt ikke.

  • 20Etter at han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden. Disiplene ble glade da de så Herren.

  • 71%

    11Men de oppfattet deres ord som tomt snakk; og de trodde dem ikke.

    12Men Peter reiste seg og løp til graven; og da han bøyde seg ned og så inn, så han lintøyet lagt der alene, og han dro hjem undrende over det som hadde skjedd.

  • 20Men han sa til dem: Det er meg, vær ikke redde.

  • 71%

    16Og de diskuterte seg imellom og sa, Vi har ikke brød.

    17Da Jesus merket det, sa han til dem, Hvorfor diskuterer dere at dere ikke har brød? Forstår dere ennå ikke, og forstår dere ikke? Har dere harde hjerter?

  • 71%

    7Og de snakket seg imellom og sa: Vi har ikke tatt med brød.

    8Men Jesus skjønte det og sa: Dere lite troende! Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød?

  • 31Og da ble deres øyne åpnet, og de kjente ham igjen; og han ble usynlig for dem.

  • 5Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke, for jeg vet at dere søker Jesus, han som ble korsfestet.

  • 14Senere viste han seg for de elleve selv mens de satt til bords; han irettesatte dem for deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham etter at han var oppstått.

  • 7Og gå fort og si til disiplene hans: Han er stått opp fra de døde; og se, han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere det.

  • 8Da husket de hans ord,