Nehemja 2:3

Norsk oversettelse av ASV1901

Og jeg sa til kongen: Måtte kongen leve evig! Hvorfor skulle jeg ikke være trist når byen, stedet for mine fedres graver, ligger i ruiner og dens porter er brent opp?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Jeg sa til kongen: Kongen leve evig! Hvordan skulle jeg ikke være nedstemt når byen, stedet der mine fedres graver er, ligger i ruiner, og portene er brent opp?

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Jeg sa til kongen: Må kongen leve evig! Hvordan skulle ikke ansiktet mitt være trist når byen der mine fedres graver er i ruiner, og portene er fortært av ild?

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Jeg sa til kongen: Må kongen leve evig! Hvordan skulle jeg ikke være trist når byen der mine fedres graver er i ruiner, og portene er fortært av ild?

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Jeg svarte kongen: 'Må kongen leve evig! Hvordan kan jeg unngå å se trist ut, når byen der mine forfedres graver ligger, er ødelagt, og portene deres er brent ned?'

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Og jeg sa til kongen: Må kongen leve evig. Hvordan kan jeg unngå å være trist når byen hvor mine fedres gravsteder er, ligger øde, og portene er fortært av ild?

  • Norsk King James

    og sa til kongen: Le kongen for alltid! Hvorfor skulle ikke mitt ansikt være trist, når byen, stedet for mine forfedres graver, ligger øde, og portene der er brent med ild?

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Jeg svarte kongen: Måtte kongen leve evig! Hvorfor skulle jeg ikke være trist når byen hvor mine forfedres graver ligger, er ødelagt og portene er brent opp?

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Jeg sa til kongen: Måtte kongen leve for alltid! Hvorfor skulle ikke mitt ansikt være trist når byen, mine forfedres gravsted, ligger i ruiner og dens porter er brent opp av ild?

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    og jeg sa til kongen: «Må kongen leve evig! Hvorfor skulle jeg ikke være trist, når byen, stedet for mine forfedres graver, ligger i ruiner, og portene er fortært av ild?»

  • o3-mini KJV Norsk

    Jeg svarte kongen: «Måtte kongen leve for alltid! Hvorfor skulle jeg ikke være trist når byen, stedet for mine fedres graver, ligger øde og portene er fortært av ild?»

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    og jeg sa til kongen: «Må kongen leve evig! Hvorfor skulle jeg ikke være trist, når byen, stedet for mine forfedres graver, ligger i ruiner, og portene er fortært av ild?»

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Jeg sa til kongen: "Kongen leve evig! Hvorfor skulle ikke ansiktet mitt være trist når byen der mine forfedres graver ligger ødelagt, og dens porter er fortært av ild?"

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    But I said to the king, "May the king live forever! Why should my face not be sad when the city where my ancestors are buried lies in ruins and its gates have been destroyed by fire?"

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Jeg sa til kongen: Kongen leve for alltid! Hvorfor skulle ikke mitt ansikt være trist når byen, stedet for mine fedres graver, ligger i ruiner, og dens porter er brent av ild?

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og jeg sagde til Kongen: Kongen leve evindelig! hvorfor skulde jeg ikke see ilde ud, da den Stad, (i hvilken) mine Fædres Begravelsers Huus er, (ligger) øde, og dens Porte ere fortærede med Ild?

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And said unto the king, Let the king live for ever: why should not my countenance be sad, when the city, the place of my fathers' sepulchres, lieth waste, and the gates thereof are consumed with fire?

  • KJV 1769 norsk

    Jeg sa til kongen: Måtte kongen leve for alltid! Hvorfor skulle jeg ikke være trist når byen, stedet hvor mine forfedres graver ligger, ligger i ruiner, og portene er ødelagt av ild?

  • KJV1611 – Modern English

    And said to the king, Let the king live forever. Why should my face not be sad, when the city, the place of my fathers' tombs, lies waste, and its gates are consumed with fire?

  • King James Version 1611 (Original)

    And said unto the king, Let the king live for ever: why should not my countenance be sad, when the city, the place of my fathers' sepulchres, lieth waste, and the gates thereof are consumed with fire?

  • Norsk oversettelse av Webster

    Jeg sa til kongen: Kongen leve evig! Hvorfor skulle ikke ansiktet mitt være trist, når byen, stedet for mine fedres graver, ligger øde og portene er fortært av ild?

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    og sa til kongen: 'Måtte kongen leve evig! Hvordan kan jeg unngå å være trist når byen, stedet der mine forfedres graver er, ligger i ruiner og portene er brent opp?'

  • Norsk oversettelse av BBE

    og jeg sa til kongen: Måtte kongen leve for alltid: skulle jeg ikke være trist i ansiktet når byen, stedet hvor mine fedres graver er, ligger øde og portene er brent med ild?

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And I said{H559} unto the king,{H4428} Let the king{H4428} live{H2421} for ever:{H5769} why should not my countenance{H6440} be sad,{H3415} when the city,{H5892} the place{H1004} of my fathers'{H1} sepulchres,{H6913} lieth waste,{H2720} and the gates{H8179} thereof are consumed{H398} with fire?{H784}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And said{H559}{(H8799)} unto the king{H4428}, Let the king{H4428} live{H2421}{(H8799)} for ever{H5769}: why should not my countenance{H6440} be sad{H3415}{(H8799)}, when the city{H5892}, the place{H1004} of my fathers{H1}' sepulchres{H6913}, lieth waste{H2720}, and the gates{H8179} thereof are consumed{H398}{(H8795)} with fire{H784}?

  • Coverdale Bible (1535)

    & sayde vnto the kynge: God saue the kynges life for euer, shulde I not loke sadly? the cite of my fathers buryall lyeth wayest, & the portes therof are consumed wt the fyre.

  • Geneva Bible (1560)

    And I said to the King, God saue the King for euer: why should not my countenance be sad, when the citie & house of the sepulchres of my fathers lieth waste, and the gates thereof are deuoured with fire?

  • Bishops' Bible (1568)

    And sayde vnto the king, God saue the king for euer: Howe shoulde I not loke sadly, when the citie and place of my fathers burials lye waste, and the gates therof are consumed with fire?

  • Authorized King James Version (1611)

    And said unto the king, Let the king live for ever: why should not my countenance be sad, when the city, the place of my fathers' sepulchres, [lieth] waste, and the gates thereof are consumed with fire?

  • Webster's Bible (1833)

    I said to the king, Let the king live forever: why should not my face be sad, when the city, the place of my fathers' tombs, lies waste, and the gates of it are consumed with fire?

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and say to the king, `Let the king to the age live! wherefore should not my face be sad, when the city, the place of the graves of my fathers, `is' a waste, and its gates have been consumed with fire?'

  • American Standard Version (1901)

    And I said unto the king, Let the king live for ever: why should not my countenance be sad, when the city, the place of my fathers' sepulchres, lieth waste, and the gates thereof are consumed with fire?

  • Bible in Basic English (1941)

    And said to the king, May the king be living for ever: is it not natural for my face to be sad, when the town, the place where the bodies of my fathers are at rest, has been made waste and its doorways burned with fire?

  • World English Bible (2000)

    I said to the king, "Let the king live forever! Why shouldn't my face be sad, when the city, the place of my fathers' tombs, lies waste, and its gates have been consumed with fire?"

  • NET Bible® (New English Translation)

    I replied to the king,“O king, live forever! Why would I not appear dejected when the city with the graves of my ancestors lies desolate and its gates destroyed by fire?”

Henviste vers

  • Neh 1:3 : 3 De sa til meg: Resten som er tilbake fra fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
  • 1 Kong 1:31 : 31 Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og tilba kongen, og sa: Må min herre kong David leve evig!
  • Dan 2:4 : 4 Da snakket kaldeerne til kongen på arameisk: Å konge, lev evig! Fortell dine tjenere drømmen, så skal vi gi tolkningen.
  • Dan 5:10 : 10 Dronningen kom inn i festsalen på grunn av kongens og stormennenes ord. Hun sa: Måtte du leve evig, konge! La ikke tankene dine forstyrre deg, eller ansiktsuttrykket ditt forandre seg.
  • Sal 137:6 : 6 La tungen min klistre seg til ganen hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede.
  • 2 Krøn 21:20 : 20 Han var trettito år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i åtte år i Jerusalem. Han døde uten å bli omtalt med ønsker; og de gravla ham i Davids by, men ikke i kongenes graver.
  • 2 Krøn 28:27 : 27 Ahas ble lagt til sine fedre, og de begravde ham i byen, i Jerusalem, for de førte ham ikke til Israels kongers graver. Hiskia, hans sønn, ble konge etter ham.
  • 2 Krøn 32:33 : 33 Og Esekias sov med sine fedre, og de begravde ham ved inngangen til Davids sønners graver; og hele Juda og Jerusalems innbyggere viste ham ære ved hans død. Og Manasse, hans sønn, ble konge i hans sted.
  • Dan 6:6 : 6 Deretter samlet disse presidentene og satrapene seg og kom til kongen, og sa til ham: Kong Dareios, måtte du leve evig.
  • Dan 6:21 : 21 Da sa Daniel til kongen: Kongen leve evig.
  • Dan 3:9 : 9 De sa til kong Nebukadnesar: Kongen leve evig!
  • Klag 2:9 : 9 Hennes porter er sunket i bakken; han har ødelagt og brutt hennes bommer: Hennes konge og hennes fyrster er blant folkeslagene hvor loven ikke er; ja, hennes profeter finner ingen syn fra Herren.
  • Sal 102:14 : 14 Dine tjenere har glede i hennes steiner, og frykter for hennes støv.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Neh 2:1-2
    2 vers
    85%

    1 Og det skjedde i måneden Nisan, i det tjuende året av kong Artaxerxes' regjering, mens vinen var framme, at jeg tok vinen og ga den til kongen. Jeg hadde ikke tidligere vært trist i hans nærvær.

    2 Kongen sa til meg: Hvorfor er ansiktet ditt trist når du ikke er syk? Dette kan ikke være noe annet enn hjertesorg. Da ble jeg veldig redd.

  • 80%

    4 Da sa kongen til meg: Hva er det du ønsker? Så ba jeg til Himmelens Gud.

    5 Og jeg sa til kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde for dine øyne, send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan gjenoppbygge den.

    6 Kongen sa til meg (dronningen satt også ved hans side): Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du komme tilbake? Så fant det nåde i kongens øyne å sende meg. Og jeg satte en tid for ham.

    7 Videre sa jeg til kongen: Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene i området bortenfor elven, så de vil la meg reise gjennom til jeg kommer til Juda;

    8 og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, så han vil gi meg trevirke til å lage bjelker til portene til fortet som tilhører huset, og til bymuren og til huset som jeg skal dra inn i. Og kongen innvilget meg, i henhold til min Guds gode hånd over meg.

    9 Så kom jeg til guvernørene bortenfor elven og ga dem kongens brev. Nå hadde kongen sendt med meg hærens førere og ryttere.

    10 Da Sanballat, horonitten, og Tobia, tjeneren, ammonitten, hørte om det, ble de svært opprørt, for det hadde kommet en mann for å søke israelittenes velstand.

    11 Så kom jeg til Jerusalem, og var der i tre dager.

  • Neh 1:2-5
    4 vers
    79%

    2 Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om hvordan det stod til med jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, og om Jerusalem.

    3 De sa til meg: Resten som er tilbake fra fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.

    4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager, og jeg fastet og ba for himmelens Gud.

    5 Jeg sa: Jeg bønnfaller deg, Herre, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser godhet mot dem som elsker deg og holder dine bud.

  • 76%

    15 Da dro jeg opp om natten langs bekken, og så på muren; så snudde jeg og gikk inn igjen gjennom dalporten og vendte tilbake.

    16 Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; for jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, heller ikke til prestene, eller til de fornemme, eller til lederne, eller til de andre som gjorde arbeidet.

    17 Så sa jeg til dem: Dere ser den vanskelige situasjonen vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp: Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en skam.

    18 Og jeg fortalte dem om min Guds gode hånd som var over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for det gode arbeidet.

  • 71%

    12 La det bli kjent for kongen at jødene som kom opp fra deg, har kommet til oss til Jerusalem; de bygger den gjenstridige og onde byen, ferdigstiller muren og reparerer grunnvollene.

    13 La nå kongen vite at dersom denne byen blir bygget og murene ferdigstilt, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og til slutt vil dette skade kongene.

    14 Nå, fordi vi nyter godt av palassets goder, og det ikke er passende for oss å se kongens vanære, har vi derfor sendt beskjed til kongen;

    15 slik at det kan bli søkt i fedrenes annaler: Da vil du finne i annalene og vite at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og at opprør har funnet sted der tidligere; av denne grunn ble byen lagt øde.

    16 Vi gir kongen beskjed om at dersom denne byen blir bygget og murene ferdigstilt, vil du ikke ha noen del bortenfor elven.

  • 71%

    27 Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt en slik tanke som dette i kongens hjerte, for å forskjønne Herrens hus som er i Jerusalem;

    28 og har vist meg kjærlighet foran kongen og hans rådgivere, og foran alle kongens mektige fyrster. Og jeg ble styrket i henhold til Herrens, min Guds hånd over meg, og jeg samlet ledende menn fra Israel til å dra opp med meg.

  • 10 Dronningen kom inn i festsalen på grunn av kongens og stormennenes ord. Hun sa: Måtte du leve evig, konge! La ikke tankene dine forstyrre deg, eller ansiktsuttrykket ditt forandre seg.

  • 6 For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som skal ramme mitt folk? Eller hvordan kan jeg utholde ødeleggelsen av mine slektninger?

  • 9 For vi er treller; men vår Gud har ikke forlatt oss i vår trelldom, men gitt oss kjærlighet i de persiske kongenes øyne, for å gi oss liv, oppreise Guds hus og reparere dets ruiner, og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.

  • 26 da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen, om at han ikke skulle la meg vende tilbake til Jonatans hus for å dø der.

  • 69%

    8 Kongen skal vite at vi dro til provinsen Juda, til huset til den store Gud, som bygges med store steiner, og det legges tømmer i veggene; og dette arbeidet pågår flittig og lykkes i deres hender.

    9 Så spurte vi de eldste og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?

  • 13 Og jeg dro ut om natten gjennom dalporten, mot sjakalbrønnen og til møkkporten, og så på murene i Jerusalem, som var brutt ned, og portene som var fortært av ild.

  • 20 Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang; derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge: men dere har ingen del, ingen rett eller minne i Jerusalem.

  • 11 Og jeg sa: Skal en mann som meg flykte? Og hvem er det som, vært slik som jeg, ville gå inn i tempelet for å redde livet sitt? Jeg vil ikke gå inn.

  • 68%

    17 Derfor, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans begjæringer, og la ditt ansikt skinne over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.

    18 Å, min Gud, vend ditt øre mot oss og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn: for vi fremfører ikke våre bønnfallinger for vår rettferdighets skyld, men for din store barmhjertighets skyld.

  • 6 Men jeg var ikke i Jerusalem under dette; for i Artaxerxes, kongen av Babylons, to og trettiende år dro jeg til kongen. Etter en tid ba jeg om å få dra tilbake.

  • 11 Å Herre, jeg bønnfaller deg, la ditt øre være oppmerksomt på bønnen fra din tjener, og fra dine tjenere som har glede i å frykte ditt navn. La din tjener nå ha framgang i dag, og gi ham barmhjertighet hos denne mannen. Jeg var nemlig munnskjenk hos kongen.

  • 2 Han talte til sine brødre og Samarias hær og sa: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg selv? Vil de ofre? Vil de fullføre det på en dag? Kan de gjenopplive steinene fra de brente haugene med grus?

  • 22 Vær oppmerksomme på å ikke overse dette; hvorfor skulle skade vokse til skade for kongene?

  • 3 og for å tale til prestene i Herrens hærskarehus og til profetene og spørre: Skal jeg gråte i den femte måneden og avstå som jeg har gjort i så mange år?

  • 12 Men mange av prestene og levittene og overhodene for familiene, de gamle som hadde sett det første huset, gråt høyt da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne, mens mange ropte høyt av glede.

  • 22 For jeg skammet meg over å be kongen om en vaktstyrke av soldater og ryttere for å beskytte oss mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle som søker ham til det gode, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.

  • 23 Hva enn som er påbudt av himmelens Gud, la det bli gjort nøyaktig for himmelens Guds hus; for hvorfor skulle det være vrede mot kongens rike og sønner?

  • 9 De sa til kong Nebukadnesar: Kongen leve evig!

  • 20 Og nå, jeg ber deg, min herre konge: La min bønneinntrengning bli lagt frem for deg, at du ikke lar meg vende tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der.

  • 4 Nå var byen romslig og stor, men folket var få, og husene var ikke bygd.

  • 12 Men etter at våre fedre hadde krenket himmelens Gud, ga han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket bort til Babylon.

  • 19 Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, hva du gjør dette for?

  • 7 La Guds hus være i fred; la jødenes stattholder og de eldste bygge Guds hus på sin plass.