Nehemja 7:4
Nå var byen romslig og stor, men folket var få, og husene var ikke bygd.
Nå var byen romslig og stor, men folket var få, og husene var ikke bygd.
Byen var stor og vid, men folket der inne var fåtallig, og husene var ennå ikke gjenoppbygd.
Byen var stor og vid, men det bodde få mennesker i den, og husene var ennå ikke bygd.
Byen var vid og stor, men det var få folk i den, og husene var ennå ikke bygd.
Byen var stor og romslig, men innbyggerne var få, og husene var ennå ikke bygd.
Nå var byen stor og vid, men folket i den var få, og husene var ikke bygd.
Byen var stor, men folket var få, og husene var ikke bygget.
Byen var stor og vid, men det var få mennesker i den, og husene var ikke bygd.
Byen var vidstrakt og stor, men det var få mennesker i den og husene var ikke bygd opp.
Nå var byen stor og romslig, men folket var få der, og husene var ikke bygget.
Byen var stor og vidstrakt, men folket var få, og husene var ikke ennå oppført.
Nå var byen stor og romslig, men folket var få der, og husene var ikke bygget.
Byen var stor og romslig, men folket var få, og husene var ennå ikke gjenoppbygd.
The city was spacious and large, but its people were few, and there were no houses built yet.
Byen var romslig og stor, men folket var få og husene var ennå ikke bygget.
Thi Staden var vid og bred og stor, men (der var) lidet Folk midt i den, og Husene vare ikke byggede.
Now the city was large and great: but the people were few therein, and the houses were not builded.
Byen var stor og romslig, men folket var få, og husene var ennå ikke bygget.
Now the city was large and spacious, but the people were few in it, and the houses were not built.
Now the city was large and great: but the people were few therein, and the houses were not builded.
Nå var byen vidstrakt og stor, men folket i den var få, og husene var ikke bygget.
Byen var stor og vid, men folket i den var få, og husene var ennå ikke bygget.
Byen var stor og vid: men folket i den var bare få, og husene var ikke bygget opp.
As for ye cite, it was large of rowme, and greate, but ye people were fewe therin, and the houses were not buylded.
Nowe the citie was large and great, but the people were few therein, and the houses were not buylded.
As for the citie, it was large of roome, and great, but the people were fewe therein, and the houses were not builded.
Now the city [was] large and great: but the people [were] few therein, and the houses [were] not builded.
Now the city was wide and large; but the people were few therein, and the houses were not built.
And the city `is' broad on both sides, and great, and the people `are' few in its midst, and there are no houses builded;
Now the city was wide and large; but the people were few therein, and the houses were not builded.
Now the town was wide and great: but the people in it were only a small number, and the houses had not been put up.
Now the city was wide and large; but the people were few therein, and the houses were not built.
Now the city was spread out and large, and there were not a lot of people in it. At that time houses had not been rebuilt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Det var en liten by med få menn i den, og en stor konge kom mot den, beleiret den, og bygget store murer mot den.
18Og hver bygningsmann hadde sverdet festet ved siden, slik bygde de. Og han som blåste i trompeten, sto ved meg.
19Og jeg sa til de fornemme, styresmennene og resten av folket: Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.
5Og min Gud la på hjertet mitt å samle adelen, lederne og folket, for å telle dem etter slektsregister. Og jeg fant boken med slektsregisteret over dem som først hadde vendt tilbake, og jeg fant skrevet der:
6Dette er de som dro opp fra fangenskapet, de som hadde vært bortført, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde bortført, og som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by;
7de som kom med Serubabel, Jeshua, Nehemja, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilsjan, Misperet, Bigvai, Nehum, Baanah. Antallet av Israels folk var:
3Jeg sa til dem: La ikke portene i Jerusalem åpnes før solen har varmet opp dagen, og mens folkene fortsatt står på vakt, skal de stenge dørene og bolte dem: og sett vakthold blant Jerusalems innbyggere, hver på sin vakt, hver overfor sitt hus.
3De sa til meg: Resten som er tilbake fra fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
4Da svekket folket i landet motet til folket i Juda og plaget dem under byggingen,
4Han sa til ham: Løp og si til denne unge mannen: Jerusalem skal være bebodd som landsbyer uten murer, på grunn av mengden av mennesker og dyr der.
6Så bygde vi muren, og hele muren ble sammenføyd til halv høyde, for folket hadde et sinn til å arbeide.
7Men da Sanballat, Tobia, arabere, ammonitter og asjdoditter hørte at reparasjonen av Jerusalems murer gikk fremover, og at sprekkene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.
1Da den sjuende måneden kom og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
1Da veggen var ferdigbygd, og jeg hadde satt opp dørene, og portvaktene, sangerne og levittene var utnevnt,
17Så sa jeg til dem: Dere ser den vanskelige situasjonen vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp: Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en skam.
1Og høvdingene blant folket bodde i Jerusalem, mens resten av folket kastet lodd for å bringe en av ti til å bo i Jerusalem, den hellige byen, og de ni andre delene i de andre byene.
2Folket velsignet alle mennene som villig tilbød seg selv til å bo i Jerusalem.
3Disse er lederne av provinsen som bodde i Jerusalem. Men i Judas byer bodde hver enkelt på sitt eiendom, nemlig Israel, prestene, levittene, netinimene og barna av Salomos tjenere.
10Dere talte husene i Jerusalem, og dere rev ned husene for å styrke muren.
15slik at det kan bli søkt i fedrenes annaler: Da vil du finne i annalene og vite at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og at opprør har funnet sted der tidligere; av denne grunn ble byen lagt øde.
16Vi gir kongen beskjed om at dersom denne byen blir bygget og murene ferdigstilt, vil du ikke ha noen del bortenfor elven.
12La det bli kjent for kongen at jødene som kom opp fra deg, har kommet til oss til Jerusalem; de bygger den gjenstridige og onde byen, ferdigstiller muren og reparerer grunnvollene.
13La nå kongen vite at dersom denne byen blir bygget og murene ferdigstilt, vil de ikke betale skatt, avgift eller toll, og til slutt vil dette skade kongene.
9I mine ører sier Herren hærskarenes Gud: Mange store og vakre hus skal bli øde, uten innbygger.
10Og Juda sa: Bærernes krefter svikter, og det er mye grus, så vi er ikke i stand til å bygge muren.
4Da fortalte vi dem hva navnene var på mennene som bygde denne bygningen.
1Da det ble rapportert til Sanballat, Tobia, Gesjem araberen og resten av våre fiender at jeg hadde bygd muren, og at det ikke var noen brudd igjen i den (enda jeg ikke hadde satt opp dørene i portene på den tiden);
8Kongen skal vite at vi dro til provinsen Juda, til huset til den store Gud, som bygges med store steiner, og det legges tømmer i veggene; og dette arbeidet pågår flittig og lykkes i deres hender.
9Så spurte vi de eldste og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
4med tre lag store steiner og ett lag nytt trevirke, og utgiftene skal dekkes fra kongens hus.
73Så bodde prestene, levittene, portvaktene, sangerne, noen av folket, Netinimene og hele Israel i sine byer. Da den sjuende måneden kom, var Israels barn i sine byer.
13Da satte jeg folk på de laveste stedene bak muren, på de åpne stedene, etter familier med sverd, spyd og buer.
14Jeg så meg omkring, reiste meg og sa til de fornemme, styresmennene og resten av folket: Vær ikke redde for dem. Husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres brødre, deres sønner og døtre, deres koner og hjem.
4Og enhver som er igjen, uansett hvor han bor, la mennene fra hans sted hjelpe ham med sølv, med gull, med gods og med dyr, i tillegg til de frivillige offerene for Guds hus som er i Jerusalem.
5Da reiste lederne for fedrenes hus av Juda og Benjamin seg, og prestene og levittene, alle som Gud hadde vekket ånden til, for å dra opp og bygge Herrens hus som er i Jerusalem.
7Han sa til Juda: La oss bygge disse byene og omgi dem med murer, tårn, porter og bommer; landet er fortsatt vårt, fordi vi har søkt Herren vår Gud. Vi har søkt ham, og han har gitt oss hvile på alle kanter. Så bygget de og hadde fremgang.
1Da motstanderne av Juda og Benjamin hørte at de hjemvendte fra fangenskapet holdt på med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud,
7La Guds hus være i fred; la jødenes stattholder og de eldste bygge Guds hus på sin plass.
22På samme tid sa jeg til folket, at hver og en med sin tjener skulle overnatte i Jerusalem, slik at de kunne være en vakt for oss om natten og arbeide om dagen.
4Er det tid for dere selv å bo i flotte hus, mens dette huset ligger i ruiner?
16Så kom den samme Sjesjbassar og la grunnvollene til Guds hus som er i Jerusalem; og siden den tid har det blitt bygget og er ennå ikke ferdig.
3De sier: 'Tiden er ikke inne til å bygge hus; denne byen er gryten, og vi er kjøttet.'
9Dere har ventet på mye, men se, det ble lite; og når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere alle løper til deres egne hus.
38Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges til Herren fra Hananel-tårnet til hjørneporten.
16Så gikk folket ut og hentet dem, og de laget seg hytter, hver på taket av sitt hus, og i gårdene, og i gårdene til Guds hus, og på den åpne plassen ved Vannporten, og på den åpne plassen ved Efraims port.
16Jeg fortsatte også i arbeidet på denne muren, og vi kjøpte ingen land; alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
21Gi nå en befaling om at disse mennene skal stoppe, og at denne byen ikke skal bygges før det er gitt en dekret fra meg.
70Så bodde prestene, levittene, noen av folket, sangerne, portvaktene og Netinim i sine byer, og hele Israel i sine byer.
3Jerusalem, du som er bygget som en by som er tett sammenføyet;
3Hvem er igjen blant dere som så dette huset i dets tidligere prakt? Og hvordan ser dere det nå? Er det ikke som ingenting for dere?