Nehemja 5:8
Jeg sa til dem: Vi har, etter våre evner, løskjøpt våre brødre, jødene, som var solgt til nasjonene; og dere vil til og med selge deres brødre, slik at de må bli solgt til oss? Da ble de tause og fant ingen ord.
Jeg sa til dem: Vi har, etter våre evner, løskjøpt våre brødre, jødene, som var solgt til nasjonene; og dere vil til og med selge deres brødre, slik at de må bli solgt til oss? Da ble de tause og fant ingen ord.
Jeg sa til dem: Vi har etter evne kjøpt fri våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Vil dere nå selge deres egne brødre, og skal de så bli solgt til oss? Da tidde de og hadde ikke noe å svare.
Jeg sa til dem: «Vi har, så langt vi maktet, kjøpt fri våre jødiske brødre som var blitt solgt til fremmede folk. Vil dere nå selv selge deres brødre, og de skal bli solgt til oss?» Da tidde de og fant ikke noe å svare.
Jeg sa til dem: «Vi har etter evne kjøpt tilbake våre jødiske brødre som var solgt til folkeslagene. Og dere vil selge deres brødre, så de blir solgt til oss?» Da tidde de og fant ikke noe å svare.
Jeg sa til dem: 'Vi, så langt vi har kunnet, har kjøpt våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Men dere selger til og med deres egne brødre—de blir solgt til oss?' Da ble de stille, for de hadde ingenting å svare.
Og jeg sa til dem: "Etter beste evne har vi kjøpt fri våre jødiske brødre som var solgt til hedningene. Og nå vil dere selge deres brødre, eller skal de selges til oss?" Da tidde de og fant ikke noe å svare.
Og jeg sa til dem: Vi har, etter vår evne, frikjøpt våre brødre jødene, som var solgt til hedningene; vil dere selv selge deres brødre? Eller skal de selges til oss? Da ble de stille og fant ingenting å svare.
Og jeg sa til dem: Vi har kjøpt tilbake våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, så godt vi kunne, men nå vil dere selge deres brødre? Eller skal de selges tilbake til oss? Da tiet de og hadde ikke noe svar.
Jeg sa: 'Vi har, så godt vi kunne, løst våre jødiske brødre som ble solgt til fremmede folk. Nå vil dere selge deres brødre, så de må bli solgt tilbake til oss!' De var tause og hadde ingen svar.
Og jeg sa til dem: Vi har etter evne forløst våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, og vil dere nå selge deres brødre, eller skal de bli solgt til oss? Da ble de stille og fant ingenting å svare.
Jeg sa videre til dem: 'Etter beste evne har vi løst våre jødiske brødre, som var solgt til hedningene. Skal dere virkelig selge deres brødre, eller skal de selges til oss?' Da var de tause og fant ikke noe å svare.
Og jeg sa til dem: Vi har etter evne forløst våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, og vil dere nå selge deres brødre, eller skal de bli solgt til oss? Da ble de stille og fant ingenting å svare.
Jeg sa til dem: «Vi har løskjøpt våre jødiske brødre som var solgt til de andre folkeslagene så langt det var mulig for oss. Nå vil dere selge deres egne brødre, slik at de blir solgt til oss!» Da ble de stille og kunne ikke svare.
I said to them, 'We have redeemed our fellow Jews who were sold to the nations, as much as we were able. Now, you are selling your own people, only for them to be sold back to us!' They stayed silent, unable to say a word.
Og jeg sa til dem: 'Vi har kjøpt våre jødiske brødre som hadde blitt solgt til nasjonene etter vår evne, og vil dere selge deres brødre, for at de skal bli solgt tilbake til oss?' Da var de tause og kunne ikke finne noe å svare.
Og jeg sagde til dem: Vi, vi have gjenkjøbt vore Brødre, Jøderne, de, som vare solgte til Hedningerne, efter vor Formue, og I, I ville ogsaa sælge eders Brødre, eller skulle de sælges til os? da taug de og fandt intet Svar (derpaa).
And I said unto them, We after our ability have redeemed our brethren the Jews, which were sold unto the heathen; and will ye even sell your brethren? or shall they be sold unto us? Then held they their peace, and found nothing to answer.
Og jeg sa til dem: Vi har etter evne kjøpt våre jødiske brødre fri, som var solgt til hedningene; og vil dere selge deres brødre, eller skal de selges til oss? Da tidde de stille og fant ikke noe å svare.
And I said to them, According to our ability, we have redeemed our fellow Jews who were sold to the nations; and will you even sell your brethren, or should they be sold to us? Then they were silent and found nothing to answer.
And I said unto them, We after our ability have redeemed our brethren the Jews, which were sold unto the heathen; and will ye even sell your brethren? or shall they be sold unto us? Then held they their peace, and found nothing to answer.
Jeg sa til dem: Vi har, så godt vi kunne, løskjøpt våre brødre, jødene, som ble solgt til nasjonene; og vil dere nå selge deres brødre, slik at de må selges til oss? Da tidde de og fant ingenting å svare.
og sa til dem, 'Vi har kjøpt tilbake våre brødre, jødene, som har blitt solgt til nasjonene, etter vår evne, og nå selger dere også deres brødre, og de blir solgt til oss!' Og de ble stille og fant ikke ord.
Og jeg sa til dem: Vi har gjort alt vi kunne for å frigjøre våre brødre, jødene, som var tjenere og fanger hos nasjonene: og vil dere nå gi fra dere deres brødre for en pris, og skal de bli vår eiendom? Da sa de ingenting, uten å svare et ord.
And I said{H559} unto them, We after our ability{H1767} have redeemed{H7069} our brethren{H251} the Jews,{H3064} that were sold{H4376} unto the nations;{H1471} and would ye even sell{H4376} your brethren,{H251} and should they be sold{H4376} unto us? Then held they their peace,{H2790} and found{H4672} never{H1697} a word.
And I said{H559}{(H8799)} unto them, We after our ability{H1767} have redeemed{H7069}{(H8804)} our brethren{H251} the Jews{H3064}, which were sold{H4376}{(H8737)} unto the heathen{H1471}; and will ye even sell{H4376}{(H8799)} your brethren{H251}? or shall they be sold{H4376}{(H8738)} unto us? Then held they their peace{H2790}{(H8686)}, and found{H4672}{(H8804)} nothing{H1697} to answer.
and sayde vnto them: We (after oure abilyte) haue boughte oure brethren the Iewes, which were solde vnto the Heythen. And wyl ye sell youre brethren, whom we haue boughte vnto vs? Then helde they their peace, & coulde fynde nothinge to answere.
And I said vnto them, We (according to our abilitie) haue redeemed our brethren the Iewes, which were solde vnto the heathen: and will you sell your brethren againe, or shall they be solde vnto vs? Then helde they their peace, and could not answere.
And saide vnto them: We after our habilitie haue redeemed our brethren the Iewes, which were solde vnto the heathen: And wyll you sell your brethre againe, and shall they be solde vnto vs? Then held they their peace, and coulde finde nothing to aunswere.
And I said unto them, We after our ability have redeemed our brethren the Jews, which were sold unto the heathen; and will ye even sell your brethren? or shall they be sold unto us? Then held they their peace, and found nothing [to answer].
I said to them, We after our ability have redeemed our brothers the Jews, that were sold to the nations; and would you even sell your brothers, and should they be sold to us? Then held they their peace, and found never a word.
and say to them, `We have acquired our brethren the Jews, those sold to the nations, according to the ability that `is' in us, and ye also sell your brethren, and they have been sold to us!' and they are silent, and have not found a word.
And I said unto them, We after our ability have redeemed our brethren the Jews, that were sold unto the nations; and would ye even sell your brethren, and should they be sold unto us? Then held they their peace, and found never a word.
And I said to them, We have given whatever we were able to give, to make our brothers the Jews free, who were servants and prisoners of the nations: and would you now give up your brothers for a price, and are they to become our property? Then they said nothing, answering not a word.
I said to them, "We, after our ability, have redeemed our brothers the Jews that were sold to the nations; and would you even sell your brothers, and should they be sold to us?" Then they held their peace, and found never a word.
I said to them,“To the extent possible we have bought back our fellow Jews who had been sold to the Gentiles. But now you yourselves want to sell your own countrymen, so that we can then buy them back!” They were utterly silent, and could find nothing to say.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da oppsto det et stort rop fra folket og deres kvinner mot sine brødre, jødene.
2 For noen sa: Vi, våre sønner og døtre, er mange. La oss få korn, så vi kan spise og leve.
3 Det var også noen som sa: Vi pantsetter våre marker, vinmarker og hus for å få korn på grunn av hungersnøden.
4 Andre sa: Vi har lånt penger for å betale kongens skatt på våre marker og vinmarker.
5 Nå er vi av samme kjøtt og blod som våre brødre, våre barn som deres barn. Likevel må vi gjøre våre sønner og døtre til slaver, og noen av våre døtre er allerede under tvang: Vi kan ikke gjøre noe, for andre mennesker eier våre marker og vinmarker.
6 Da jeg hørte deres klage og disse ordene, ble jeg svært sint.
7 Jeg tenkte grundig over saken og talte anklagende til stormennene og lederne og sa til dem: Dere pålegger rente, hver mann mot sin bror. Og jeg sammenkalte en stor forsamling mot dem.
9 Også sa jeg: Det dere gjør, er ikke bra. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud, på grunn av hånden fra fienden, våre folkeslag?
10 Jeg, mine brødre og mine tjenere låner også dem penger og korn. Jeg ber dere, la oss slutte med denne rensen.
11 Gi tilbake til dem, jeg ber dere, i dag, deres marker, vinmarker, oljetrær og deres hus, også den hundrede delen av pengene, kornet, den nye vinen og oljen som dere krever av dem.
12 Da sa de: Vi vil gi dem tilbake, og vil ikke kreve noe mer av dem; slik skal vi gjøre som du sier. Så kalte jeg prestene og tok ed av dem at de skulle gjøre etter dette løftet.
4 For vi er blitt solgt, jeg og mitt folk, til å bli ødelagt, drept og gå til grunne. Men hvis vi hadde blitt solgt som slaver, hadde jeg tiet, selv om fienden aldri kunne ha kompensert for kongens skade.
8 Kongen skal vite at vi dro til provinsen Juda, til huset til den store Gud, som bygges med store steiner, og det legges tømmer i veggene; og dette arbeidet pågår flittig og lykkes i deres hender.
9 Så spurte vi de eldste og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
10 Vi spurte dem også om navnene deres, for å kunne informere deg, så vi kunne skrive navnene på mennene som leder dem.
11 Og de svarte oss slik: Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og bygger huset som ble bygget for mange år siden, som en stor konge av Israel bygget og fullførte.
16 Jeg fortsatte også i arbeidet på denne muren, og vi kjøpte ingen land; alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
31 og hvis folkeslagene i landet bragte varer eller noe korn på sabbatsdagen for å selge, ville vi ikke kjøpe fra dem på sabbaten eller på en hellig dag; og at vi ville oppgi det syvende året og annullere all gjeld.
3 På samme tid kom Tattenai, guvernør på den andre siden av elven, og Sjezar-Boznai og deres følgesvenner til dem og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne muren?
4 Da fortalte vi dem hva navnene var på mennene som bygde denne bygningen.
5 Men deres Guds øye var over de eldste blant jødene, og de fikk dem ikke til å stanse før saken kunne bringes fram for Darius, og et svar kunne sendes tilbake gjennom brev.
20 Da svarte jeg dem og sa til dem: Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang; derfor vil vi, hans tjenere, reise oss og bygge: men dere har ingen del, ingen rett eller minne i Jerusalem.
16 Og lederne visste ikke hvor jeg gikk, eller hva jeg gjorde; for jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, heller ikke til prestene, eller til de fornemme, eller til lederne, eller til de andre som gjorde arbeidet.
17 Så sa jeg til dem: Dere ser den vanskelige situasjonen vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp: Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en skam.
18 Og jeg fortalte dem om min Guds gode hånd som var over meg, samt kongens ord han hadde talt til meg. Og de sa: La oss reise oss og bygge. Så styrket de hendene sine for det gode arbeidet.
9 For vi er treller; men vår Gud har ikke forlatt oss i vår trelldom, men gitt oss kjærlighet i de persiske kongenes øyne, for å gi oss liv, oppreise Guds hus og reparere dets ruiner, og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
10 Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
10 Nå planlegger dere å holde Judas og Jerusalems barn som slaver og slavekvinner hos dere. Men har ikke dere også overtredelser mot Herren deres Gud?
11 Hør derfor på meg og send de fangene tilbake som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens brennende vrede er over dere.
6 så vi kan kjøpe de fattige for sølv, og de trengende for et par sko, og selge restene av hveten?
2 Han talte til sine brødre og Samarias hær og sa: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg selv? Vil de ofre? Vil de fullføre det på en dag? Kan de gjenopplive steinene fra de brente haugene med grus?
22 For jeg skammet meg over å be kongen om en vaktstyrke av soldater og ryttere for å beskytte oss mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle som søker ham til det gode, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.
25 og veide opp for dem sølvet, gullet og karene, som var en offergave for vår Guds hus, som kongen, hans rådgivere, hans fyrstedømme og hele Israel der tilstede hadde ofret.
14 skal vi da igjen bryte dine bud, og inngå fellesskap med folkene som gjør disse avskyeligettene? Vil du ikke bli vred på oss til du har utslettet oss, så det ikke blir noen rest eller noen til å unnslippe?
27 Skal vi da adlyde dere for å gjøre alt dette store onde, å være troløse mot vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner?
7 Se, jeg vil vekke dem opp fra stedet dere solgte dem til, og jeg vil la gjengjeldelsen komme over deres egne hoder.
11 Våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.
12 Da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger fra alle steder: Dere må vende tilbake til oss.
2 Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om hvordan det stod til med jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, og om Jerusalem.
3 De sa til meg: Resten som er tilbake fra fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er revet ned, og portene er brent opp.
2 Og Sjechanja, sønn av Jehiel, en av Elams sønner, svarte og sa til Esra: Vi har syndet mot vår Gud, og har giftet oss med fremmede kvinner fra landets folkeslag. Men nå er det håp for Israel i denne saken.
4 Ja, hva er dere for meg, Tyrus og Sidon og alle fylkene i Filistia? Vil dere gjengjelde mot meg? Om dere gjengjelder, vil jeg raskt og snarest la gjengjeldelsen komme over deres egne hoder.
12 Du selger ditt folk uten fortjeneste og har ikke økt din rikdom ved deres pris.
15 Blir vi ikke regnet av ham som fremmede? For han har solgt oss, og han har også fortært pengene våre.
15 Da våre fiender hørte at vi var blitt varslet, og Gud hadde omintetgjort deres plan, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
21 Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter dere rundt muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hender på dere. Fra den tid kom de ikke mer på sabbaten.
8 Videre gir jeg befaling om hva dere skal gjøre for disse jødenes eldste for oppbyggingen av Guds hus: fra kongens eiendeler, også fra tributtet på den andre siden av elven, skal det gis utgifter med all flid til disse menn, for at de ikke skal hindres.
7 De sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Det er langt fra dine tjenere å gjøre slikt.
17 Jeg sendte dem til Iddo, lederen ved stedet Kasifja, og sa til dem hva de skulle si til Iddo og hans brødre, Nethinim, ved stedet Kasifja, om å bringe oss tjenere til vår Guds hus.