Høysangen 1:5
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, lik Kedars telt, som forhengene hos Salomo.
Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som teltene til Kedar, som Salomos teltduker.
Jeg er svart, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er svart, men vakker, dere døtre av Jerusalem, som teltene til Kedar, som gardinene til Salomo.
Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos gardiner.
Jeg er mørk, men fager, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltgardiner.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er svart, men vakker, o døtre i Jerusalem, som Kedar-telt og Salomos gardiner.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
I am dark but lovely, daughters of Jerusalem, like the tents of Kedar, like the curtains of Solomon.
Jeg er svart, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos telttepper.
Jeg er sort, dog liflig, I Jerusalems Døttre! som Kedars Pauluner, som Salomos Gardiner.
I am black, but comely, O ye daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
Jeg er svart, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
I am dark, but lovely, O daughters of Jerusalem, like the tents of Kedar, like the curtains of Solomon.
I am black, but comely, O ye daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos forheng.
Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, Som Kedars telt, som Salomos gardiner.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
I am black, but comely, Oh ye daughters of Jerusalem, As the tents of Kedar, As the curtains of Solomon.
I am black (o ye doughters of Ierusale) like as the tentes of the Cedarenes, and as the hanginges of Salomon:
I am blacke, O daughters of Ierusalem, but comely, as the tentes of Kedar, and as the curtaines of Salomon.
I am blacke (O ye daughters of Hierusalem) but yet fayre and well fauoured, like as the tentes of the Cedarenes, and as the hanginges of Solomon.
I [am] black, but comely, O ye daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
I am dark, but lovely, You daughters of Jerusalem, Like Kedar's tents, Like Solomon's curtains.
Dark `am' I, and comely, daughters of Jerusalem, As tents of Kedar, as curtains of Solomon.
I am black, but comely, Oh ye daughters of Jerusalem, As the tents of Kedar, As the curtains of Solomon.
I am dark, but fair of form, O daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
I am dark, but lovely, you daughters of Jerusalem, like Kedar's tents, like Solomon's curtains.
The Country Maiden and the Daughters of JerusalemThe Beloved to the Maidens: I am dark but lovely, O maidens of Jerusalem, dark like the tents of Qedar, lovely like the tent curtains of Salmah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Se ikke på meg fordi jeg er solbrent, solen har svidd meg. Min mors sønner var sinte på meg, de satte meg til å vokte vingårdene; men min egen vingård har jeg ikke voktet.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du gjeter flokken, hvor du lar den hvile ved middagstid, hvorfor skulle jeg være som en tilslørt ved dine venners flokker?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så følg sporene av flokken og gjet dine små ved gjeterens telt.
9Med en hoppe i faraos vogner har jeg sammenlignet deg, min elskede.
10Dine kinn er vakre med fletter, din hals med kjeder av perler.
4Dra meg med deg, vi løper etter deg. Kongen har ført meg inn i sine kamre. Vi vil glede oss og fryde oss over deg, vi vil feire din kjærlighet mer enn vin. Rettelig elsker de deg.
7Vaktmennene som går omkring i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; Murvaktene tok mantelen min fra meg.
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er din elskede mer enn en annen elskede, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elskede, siden du ber oss så?
10Min elskede er lys og rød, den ypperste blant ti tusen.
11Hans hode er som edleste gull; hans lokker er buskete og svarte som ravnen.
4Du er vakker, min kjære, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med bannere.
5Vend blikket bort fra meg, for de har overvunnet meg. Håret ditt er som en flokk geiter som ligger langs skråningen av Gilead.
30Min hud er svart og faller av meg, og mine bein brenner med hete.
14Min elskede er for meg som en klynge hennablomster i En-Gedis vingårder.
15Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker, dine øyne er som duer.
16Se, du er vakker, min kjære, ja, deilig: Vårt leie er grønt.
6Inntil dagen blir kjølig og skyggene flykter, vil jeg gå til myrraberget og til røkelsesbakken.
7Du er helt vakker, min elskede; det er ingen feil ved deg.
8Kom med meg fra Libanon, bruden min, med meg fra Libanon: Se fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehi, fra leopardfjellene.
9Min due, min plettfrie, er bare én; hun er den eneste av sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne lykkelig; ja, dronningene og medhustruene lovpriste henne.
10Hvem er hun som kommer frem som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med bannere?
4Din hals er som et elfenbenstårn; dine øyne som bassengene i Hesjbon, ved porten Bath-Rabbim; din nese som tårnet på Libanon som ser mot Damaskus.
5Ditt hode er som Karmel, og håret ditt lik purpur; kongen er fanget i de løse lokker.
6Hvor skjønn og behagelig er du, min elskede, for nytelse!
1Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker; øynene dine er som duer bak sløret ditt. Håret ditt er som en flokk geiter som går nedover Gilead-fjellet.
10Jeg er min elskedes, og hans ønske er rettet mot meg.
5Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, ved gasellene eller markens hinder, ikke å vekke eller forstyrre min kjære før han selv vil.
6Hvem er denne som kommer opp fra ødemarken som røyksøyler, parfymert med myrra og røkelse, med alle disse krydder fra kjøpmannen?
7Hennes fyrster var renere enn snø, de var hvitere enn melk; De var rødere i kroppen enn rubiner, deres glans var som safirer.
8Deres ansikt er svartere enn kull; de er ikke kjent igjen i gatene: Huden deres klistrer seg til beina, den er vissen, den er blitt som en pinne.
15Hans ben er som marmorsøyler, satt på sokler av fint gull: hans fremtoning er som Libanon, utmerket som sedertrærne.
16Hans munn er usedvanlig søt; ja, han er fullkomment elskelig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
1Jeg er en rose fra Sharon, en lilje fra dalene.
2Som en lilje blant torner, slik er min elskede blant døtrene.
3Som et epletre blant trærne i skogen, slik er min kjære blant sønnene. Med glede sitter jeg i hans skygge, og hans frukt er søt for min gane.
10Min elskede talte og sa til meg: Reis deg opp, min kjæreste, du min vakre, og kom bort.
12Før jeg visste det, hadde sjelen min satt meg blant vognene til mitt fyrstelige folk.
1Hvor er din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan søke ham med deg?
11Gå ut, Sions døtre, og se på kong Salomo med kronen som hans mor kranset ham med på dagen for hans bryllup, den dag da hans hjerte var fylt med glede.
1Jeg er kommet inn i min hage, min søster, min brud: Jeg har samlet min myrra med min krydder; Jeg har spist min honningkake med min honning; Jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner! Drikk, ja, drikk rikelig, du elskede.
2Jeg sov, men hjertet mitt var våkent: Det er min elskedes stemme som banker, sier: Åpne for meg, min søster, min elskede, min due, min lytefrie; For mitt hode er dekket av dugg, mitt hår av nattens dråper.
10Jeg er en mur, og mine bryster som tårnene på den. Da var jeg i hans øyne som en som fant fred.
10Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, bruden min! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin! Og duften av dine oljer er bedre enn alle slags krydder!
3Leppene dine er som en rød tråd, og munnen din er vakker. Tinningene dine er som et stykke granateple bak sløret ditt.
2Den vakre og skjøre, Sions datter, skal jeg avskjære.
2La ham kysse meg med kyssene fra sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
4Jeg ber dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker, ikke berører min kjærlighet før den selv vil.
5Hvem er denne som kommer opp fra ødemarken, lenende seg på sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg; der fødte din mor deg, der fødte hun som brakte deg til verden.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved rådyrene eller hindene på marken, ikke vekke kjærligheten før den selv vil.