1 Kongebok 2:37
For vær sikker på at den dagen du går over Kidron-bekken, vil døden møte deg, og ditt blod vil hvile på ditt eget hode.
For vær sikker på at den dagen du går over Kidron-bekken, vil døden møte deg, og ditt blod vil hvile på ditt eget hode.
For det skal skje: Den dagen du går ut og krysser bekken Kidron, skal du vite for visst at du skal dø. Ditt blod skal være over ditt eget hode.
Den dagen du går ut og krysser Kedronbekken, skal du vite for visst at du skal dø; ditt blod skal komme over ditt eget hode.»
«Den dagen du går ut og krysser Kedronbekken, skal du vite for visst at du kommer til å dø; ditt blod skal være over ditt eget hode.»
På den dagen du drar ut og krysser Kidron-dalen, skal du vite at du sannelig skal dø. Ditt blod skal komme over ditt eget hode.»
For det skal være slik at den dagen du går ut og krysser over Kedron-dalen, skal du vite for visst at du skal dø; ditt blod skal være på ditt eget hode.
For det skal være, at den dagen du går ut og krysser Kidronbekken, skal du vite med sikkerhet at du absolutt skal dø: ditt blod skal være over ditt eget hode.
Den dagen du går ut og krysser Kidron-bekken, skal du vite for visst at du skal dø; ditt blod kommer over ditt eget hode.
For den dagen du går over Kidron-bekken, skal du dø, og ditt blod vil komme over ditt eget hode.»
For det skal skje, at den dagen du går ut og krysser over Kedron-dalen, skal du vite med sikkerhet at du skal dø: ditt blod skal være på ditt eget hode.
For det skal skje at den dag du forlater byen og krysser Kidrons bekk, vil du med sikkerhet innse at du skal dø; ditt blod vil da være på ditt eget hode.
For det skal skje, at den dagen du går ut og krysser over Kedron-dalen, skal du vite med sikkerhet at du skal dø: ditt blod skal være på ditt eget hode.
På den dagen du drar ut og krysser Kedronbekken, skal du vite med sikkerhet at du skal dø; ditt blod skal komme over ditt eget hode.
'For on the day you leave and cross the Kidron Valley, you can be sure that you will certainly die. Your blood will be on your own head.'
Den dagen du går ut og krysser Kedrons dal, skal du vite sannelig at du skal dø. Ditt blod skal komme over ditt eget hode.»
Thi det skal skee, paa hvilken Dag du gaaer ud og gaaer over Kidrons Bæk, da viid vist, at du skal visseligen døe; dit Blod skal være over dit Hoved.
For it shall be, that on the day thou goest out, and passest over the brook Kidron, thou shalt know for certain that thou shalt surely die: thy blood shall be upon thine own head.
For det skal være slik at den dagen du går ut og krysser Kedronbekken, skal du vite for visst at du vil dø; ditt blod vil være på ditt eget hode.
For it shall be that on the day you go out and cross the brook Kidron, you shall know certainly that you shall surely die; your blood shall be on your own head.
For it shall be, that on the day thou goest out, and passest over the brook Kidron, thou shalt know for certain that thou shalt surely die: thy blood shall be upon thine own head.
For den dagen du går ut, og krysser Kidrons bekk, vit du sikkert at du skal dø: Ditt blod skal være på ditt eget hode.
Den dagen du forlater og krysser Kidron-elven, skal du vite med sikkerhet at du skal dø; ditt blod vil komme over ditt eget hode."
For den dagen du går ut og krysser over Kedronbekken, skal du vite for visst at du skal dø; ditt blod skal komme over ditt eget hode.
In what daye so euer thou departest forth, and goest ouer ye broke Cedron, be thou sure, that thou shalt dye the deeth: thy bloude be vpon thy heade.
For that day that thou goest out, and passest ouer the riuer of Kidron, knowe assuredly, that thou shalt dye the death: thy blood shall be vpon thine owne head.
For be thou sure, that the day that thou goest out, and passest ouer the riuer of Cedron, thou shalt dye that day, and thy blood shalbe vpon thyne owne head.
For it shall be, [that] on the day thou goest out, and passest over the brook Kidron, thou shalt know for certain that thou shalt surely die: thy blood shall be upon thine own head.
For on the day you go out, and pass over the brook Kidron, know you for certain that you shall surely die: your blood shall be on your own head.
and it hath been, in the day of thy going out, and thou hast passed over the brook Kidron, thou dost certainly know that thou dost surely die -- thy blood is on thy head.'
For on the day thou goest out, and passest over the brook Kidron, know thou for certain that thou shalt surely die: thy blood shall be upon thine own head.
For on the day thou goest out, and passest over the brook Kidron, know thou for certain that thou shalt surely die: thy blood shall be upon thine own head.
For on the day you go out, and pass over the brook Kidron, know for certain that you shall surely die: your blood shall be on your own head."
If you ever do leave and cross the Kidron Valley, know for sure that you will certainly die! You will be responsible for your own death.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Så sendte kongen bud etter Sjime'i og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem og bli der, og gå ikke hvor som helst ellers.
41Da ble det fortalt Salomo at Sjime'i hadde dratt fra Jerusalem til Gat og kommet tilbake.
42Så sendte kongen bud etter Sjime'i og sa til ham: Gjorde jeg deg ikke klar til å sverge ved Herren og protesterte mot deg, og sa: Vær sikker på at den dagen du går ut fra her, hvor enn du går, vil du dø? Og du sa til meg: Bra!
43Hvorfor har du da ikke holdt det du lovet Herren og befalingen jeg ga deg?
44Kongen sa til Sjime'i: Du vet alt det onde du gjorde mot min far David; nå har Herren latt ditt onde komme tilbake på deg selv.
8Og se, du har hos deg Sjime'i, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg stygt den dagen jeg dro til Mahanaim. Men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget for ham ved Herren og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.
9Men la ham ikke gå fri for straff, for du er vis, og du vil vite hva du skal gjøre med ham. La hans grå hår gå ned i dødsriket med blod.
38Sjime'i sa til kongen: Bra! Som min herre, kongen, har sagt, slik vil din tjener gjøre. Og Sjime'i bodde lenge i Jerusalem.
4så Herren kan oppfylle det han har sagt om meg: Om dine barn er nøye med å følge sine veier, vandre trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, vil dine etterkommere aldri mangle en mann til å sitte på Israels trone.
5Nå vet du hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde med de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han utøste krigsblod i fredstid og lot krigsblod komme på beltet om hoftene og på sandalene på føttene mine.
6Gjør derfor etter din visdom, og la ikke hans grå hår gå med fred i dødsriket.
18De dro over elven for å føre kongens husstand over og gjøre hva kongen ønsket. Shimei, sønn av Gera, kastet seg ned for kongen, da han skulle gå over Jordan,
19Og sa: La ikke min herre se meg som en synder; husk ikke hva jeg gjorde galt den dagen min herre kongen dro fra Jerusalem, ta det ikke til hjerte.
20Din tjener er klar over sin synd, og derfor er jeg den første av Josefs slekt som er kommet for å møte min herre kongen i dag.
21Men Abisjai, sønn av Seruja, sa: Skal ikke Shimei dø for dette? Han har forbannet den som er salvet av Herren.
22David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag er imot meg? Skal noen bli dømt til døden i Israel i dag? For jeg vet sannelig at jeg er konge i Israel i dag.
23Kongen sa til Shimei: Du skal ikke dø. Og kongen ga ham sin ed.
15David kalte på en av sine unge menn og sa: Gå nær og ta livet av ham. Og han slo ham i hjel.
16David sa til ham: Måtte ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn har vitnet mot deg, da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
7Sjimi ropte og forbannet og sa: 'Vik bort, vik bort, du blodige mann, du ingenting verd!'
8Herren har nå straffet deg for alt blodet fra Sauls familie, som du har overtatt riket fra, og Herren har gitt riket til Absalom, din sønn. Nå har du selv blitt fanget i din ondskap, fordi du er en blodig mann.
16Kongen svarte: Du skal sannelig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
19da, hvis noen går ut av huset ditt og ut på gaten, vil hans blod være på hans eget hode, vi vil ikke være ansvarlige; men hvis det skjer noen skade på noen i huset, vil hans blod være på våre hoder.
30Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: Kongen befaler at du kommer ut. Han svarte: Nei, men jeg vil dø her. Da gikk Benaja tilbake til kongen med Joabs svar.
31Og kongen sa: Gjør som han har sagt, angrip ham der, og gravlegg ham, så vil du fjerne blodet skyldig av Joab fra meg og mitt hus.
32Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, fordi han uten min fars vitende angrep og drepte to menn som var bedre og mer rettskafne enn ham, Abner, Ners sønn, hærfører for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører for Juda.
33Så deres blod vil hvile over Joabs hode og hans etterkommere for alltid. Men for David, hans etterkommere, huset og hans trone, vil det være evig fred fra Herren.
10Og David sa videre: Så sant Herren lever, Herren vil felle ham; den naturlige dagen for hans død vil komme, eller han vil gå ut i kamp og omkomme.
13Så gikk David og hans menn videre, mens Sjimi fulgte dem langs åssiden, ropte forbannelser og kastet steiner og jord etter ham.
23Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Måtte Gud straffe meg om ikke Adonja får betale for dette med sitt liv.
24Nå, ved den levende Herre, som har gitt meg plassen på min far Davids trone, og gjort meg til en konge som han lovet, Adonja skal dø denne dagen.
22Og nå vær sikre på at dere vil møte deres ende ved sverd og ved mangel på mat og ved sykdom, på det stedet hvor dere ønsker å dra for å bo.
10Du har påført ditt hus skam ved å utslette mange folk og syndet mot din egen sjel.
5Da kong David kom til Bahurim, kom en mann fra Sauls familie ut derfra, han het Sjimi, sønn av Gera, og ropte forbannelser etter ham.
15Men vær sikre på at hvis dere dreper meg, vil dere gjøre dere selv og byen og dens innbyggere ansvarlige for en som ikke har gjort noe galt; for sannheten er at Herren har sendt meg til dere for å si alle disse ordene i deres ører.
12Reis deg nå og gå hjem igjen; og i det øyeblikket du trår inn i byen, vil barnet dø.
7Reis deg nå, gå ut og si noen gode ord til dine tjenere; for jeg sverger ved Herren, at hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn all den ulykken som har rammet deg fra din ungdom.
31Så lenge Isais sønn lever på jorden, vil ikke du eller ditt kongerike være trygt. Send bud etter ham og følg ham hit, for han fortjener å dø.
40Men mens tjeneren din var opptatt hit og dit, var mannen borte.' Israels konge sa til ham: 'Du har dømt deg selv.'
42Han sa til ham: 'Så sier Herren: Fordi du har latt gå den mannen jeg hadde forbudt, vil ditt liv bli tatt for hans, og ditt folk for hans folk.'
30Når Herren har fullført for min herre alt det gode Han har lovet deg, og satt deg som høvding over Israel,
52Salomo sa: Hvis han viser seg å være en ærlig mann, skal ikke et hår på hans hode skades; men hvis han finnes skyldig i noe ondt, skal han dø.
25Er det ikke klart for deg at Abner, sønn av Ner, kom for å lure deg og finne ut dine bevegelser og alt du gjør?
20Du kom til oss først i går, så hvorfor skulle jeg legge byrder på deg? Gå tilbake og ta dine landsmenn med deg, og måtte Herrens nåde og trofasthet være med deg.
16Det du har gjort, er ikke godt. Ved den levende Herren, dere fortjener døden, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, Herrens salvede. Se nå, hvor er kongens spyd, og vannkrukken som var ved hodet hans?
37Sannelig, du vil gå ut fra ham med hendene på hodet: for Herren har gitt opp dem du har satt din lit til, og de vil ikke være til noen hjelp for deg.
20La ikke mitt blod renne ut på jorden, borte fra Herrens åsyn. For Israels konge har gått ut for å ta mitt liv, som en som jager fugler i fjellet.
33David sa til ham: Hvis du går med meg, vil du være en byrde for meg.
11Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettskaffen mann, i hans eget hus, når han sov på sengen, vil jeg ta hevn fra dere for hans blod, og utrydde dere fra jorden?
11Se, i dag har du sett hvordan Herren ga deg i mine hender i hulens dyp: og noen ville at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medlidenhet med deg: for jeg sa, Aldri vil jeg løfte hånden mot min herre, Herrens salvede.