1 Kongebok 22:44
Josjafat stiftet fred med kongen av Israel.
Josjafat stiftet fred med kongen av Israel.
Josjafat sluttet fred med Israels konge.
Likevel ble offerhaugene ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
Josjafat hadde fred med Israels konge.
Og Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.
Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse der.
Men offerhaugene ble ikke avskaffet. Folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på dem.
Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.
Og Josjafat skaffet fred med Israels konge.
Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.
Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og tenne røkelse på offerhaugene.
Nevertheless, the high places were not removed, and the people continued to offer sacrifices and burn incense there.
Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
Dog bleve Høiene ikke borttagne; Folket offrede endnu og gjorde Røgelse paa Høiene.
And Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
Josjafat gjorde fred med Israels konge.
And Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
And Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
Josjafat holdt fred med Israels konge.
Josjafat levde i fred med Israels konge.
Josjafat gjorde fred med kongen av Israel.
And Jehoshaphat{H3092} made peace{H7999} with the king{H4428} of Israel.{H3478}
And Jehoshaphat{H3092} made peace{H7999}{(H8686)} with the king{H4428} of Israel{H3478}.
and he had peace with the kynge of Israel.
And Iehoshaphat made peace with the King of Israel.
And Iehosaphat made peace with the king of Israel.
And Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
And Jehoshaphat maketh peace with the king of Israel;
And Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
And Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
Jehoshaphat made peace with the king of Israel.
(22:45) Jehoshaphat was also at peace with the king of Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Jehosjafat, kongen av Juda, vendte fredelig tilbake til sitt hus i Jerusalem.
2 Jehu, sønn av seeren Hanani, gikk til kong Jehosjafat og sa til ham: Er det riktig for deg å hjelpe de onde og elske dem som hater Herren? På grunn av dette har Herrens vrede kommet over deg.
3 Likevel er det noe godt i deg, for du har fjernet tretøttene fra landet og vendt ditt hjerte til gudsdyrkelse.
1 I tre år var det ingen krig mellom Aram og Israel.
2 Men i det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til kongen av Israel.
45 Resten av Josjafats gjerninger, hans makt og hvordan han førte krig, er ikke de skrevet i boken om Judas kongers historie?
29 Kongen av Israel og Josjafat, kongen av Juda, dro opp til Ramot i Gilead.
30 Kongen av Israel sa til Josjafat: Jeg vil kle meg om, så jeg ikke blir gjenkjent som konge, og gå inn i kampen; men du kan ta på dine kongelige klær. Så kledde kongen av Israel seg om og gikk inn i kampen.
29 Alle rikene rundt omkring hadde frykt for Gud da de hørte hvordan Herren hadde kjempet mot dem som hadde kommet imot Israel.
30 Josjafats rike hadde fred, for hans Gud ga ham ro på alle kanter.
1 Nå hadde Josjafat stor rikdom og ære, og hans sønn var gift med datteren til Ahab.
2 Og etter noen år dro han ned til Samaria for å besøke Ahab. Ahab laget et festmåltid for ham og folket som var med ham, og slaktet store mengder sauer og okser; og han overtalte Josjafat til å dra med ham til Ramot i Gilead.
3 For Ahab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge, Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Og han sa, Jeg er som du er, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
4 Da sa Josjafat til Israels konge, La oss nå søke råd hos Herren.
10 Og frykten for Herren falt over alle rikene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Josafat.
41 Josjafat, Asa sønn, ble konge over Juda i det fjerde året av Ahabs styre over Israel.
1 Josafat, hans sønn, ble konge etter ham og styrket sitt rike mot Israel.
28 Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29 Og Israels konge sa til Josjafat: Jeg vil endre klesdrakten min, så jeg ikke ser ut som kongen, og vil gå inn i kampen; men du, ta på deg dine kapper. Så endret Israels konge sin kledning, og de dro inn i kampen.
30 Nå hadde arameerkongen gitt ordre til lederne for sine stridsvogner og sagt: Angrip verken liten eller stor, men bare Israels konge.
31 Så da lederne for stridsvognene så Josjafat, sa de: Dette er Israels konge. Og de snudde og omringet ham, men Josjafat ropte, og Herren kom ham til hjelp, og Gud drev dem bort fra ham.
32 Da lederne for stridsvognene så at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
4 Han sa også til Josjafat: Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead? Og Josjafat svarte kongen av Israel: Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.
5 Da sa Josjafat til kongen av Israel: La oss først spørre Herren om råd.
43 Han fulgte i sin far Asas fotspor og gjorde det som var rett i Herrens øyne, men de høye offerstedene ble ikke fjerna, og folket fortsatte å ofre og brenne røkelse der.
3 Herren var med Josafat, fordi han fulgte de tidlige veiene til sin far og ikke vendte seg til Ba’alene.
4 Men han vendte seg til sin fars Gud og holdt hans lover, og gjorde ikke som Israel gjorde.
5 Så gjorde Herren hans rike sterkt; og hele Juda ga gaver til Josafat, og han hadde stor rikdom og ære.
32 Da lederne av vognene så Josjafat, sa de: Det er Israels konge; og de vendte om mot ham for å angripe ham, men Josjafat skrek.
33 Da lederne av vognene så at det ikke var Israels konge, vendte de seg fra å forfølge ham.
12 Og Josjafat sa: Herrens ord er med ham. Så dro Israels konge og Josjafat og Edoms konge ned til ham.
34 Josjafats andre handlinger, de første og de siste, er nedskrevet i profetens Jehus ord, sønn av Hanani, som er innlemmet i boken om Israels konger.
35 Deretter ble Josjafat, kongen av Juda, venn med Akasja, kongen av Israel, som gjorde mye ondt.
49 Ahazja, Ahabs sønn, sa til Josjafat: La mine folk dra med dine skip. Men Josjafat ville ikke.
50 Josjafat gikk til hvile med sine fedre og ble gravlagt i Davids by, hans far; og hans sønn Joram ble konge i hans sted.
51 Ahazja, Ahabs sønn, ble konge over Israel i Samaria i det syttende året av Josjafats styre over Juda, og han regjerte over Israel i to år.
32 Han fulgte sin far Asas vei uten å vike av, og han gjorde det som var rett i Herrens øyne.
22 Da Joram så Jehu, spurte han: Kommer du med fred, Jehu? Jehu svarte: Hva slags fred kan det være når hele landet er full av din mor Jesabels grusomme synder og hennes trolldom?
5 På deres råd gikk han med Joram, sønn av Ahab, Israels konge, for å kjempe mot Hazael, Arams konge, ved Ramot i Gilead. Og Joram ble såret av bueskytterne.
1 Jahosafat sovnet inn hos sine fedre, og hans legeme ble lagt i jorden i Davids by. Og hans sønn Joram ble konge i hans sted.
6 Han bygde befestede byer i Juda, for landet hadde fred og det var ingen kriger i de årene, fordi Herren hadde gitt ham hvile.
9 Kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han seg og dro til Hebron.
19 Og det var ingen krig før i det trettifemte året av Asas styre.
15 Resten av Joasars gjerninger, og hans kraft, og hvordan han kriget med Asarja, konge over Juda, er nedskrevet i boken om kongene i Israel.
16 I det femte året til Joram, sønn av Ahab, kongen av Israel, ble Jehoram, sønn av Josjafat, konge over Juda.
12 Nå hadde Herren gitt Salomo visdom, slik han hadde sagt til ham; og det var fred mellom Hiram og Salomo, og de inngikk en avtale sammen.
19 Alle kongene som hadde tjent Hadadeser, så at de var blitt overvunnet av Israel. De sluttet fred med Israel og ble deres tjenere. Etter dette våget ikke arameerne å hjelpe ammonittene mer.